Internt referansenummer: 08.09.2012 – BOK
Kilde:
BJØNN OG ELGJAKTER
Johannes Kjesbu
F. BRUNS BOKHANDELS FORLAG
TRONDHEIM 1942
TRYKT HOS A. HOLBÆK ERIKSEN & CO A/S TRONDHEIM 1942
Klikk her for å lese ”FORORDET”

 

Bjønnjakt i Klinga (Romstadfjellet)

I Romstadfjellet traff de en gang på et interessant tilfelle av elgslakting. Bjønnen hadde vært uheldig. Den hadde slått en stor elgokse oppe på en bratt bekkemel. Det var likt til den hadde fått elgen over ende på den måte som bjønnen titt nytta i slike tilfeller: Ene framlabben hugg den fast i elgen og den annen i et tre. Slik kjørte de rundt treet til elgen måtte gi seg. Ved det nevnte tilfelle i Romstadmarken var det trampa opp en sterk veg rundt treet, så det hadde nok vært et hårdt basketak. Men når bjønnen baketter skulle gjøre seg til gode av slaktet, hadde elgen rulla nedover den bratte melen og blitt liggende på ryggen nedi bekken, og bjønnen hadde arbeidd stygt for å få den opp igjen. Jorda var så laus på sidene at når bjønnen hugg i elgen med framføttene for å dra den opp, ga bekkemelen etter og pakkedes inntil skrotten som lå i bekken. Det hadde gått for seg akkurat likeens på begge sider. Og til slutt hadde bekken blitt oppdemt, så bjønnen ikke fikk tak i anna av elgoksen enn litt av det magre kjøttet på føttene, så langt den nådde for vatnet. Der ble bamsen slemt lurt, sjøl om ikke reven var med.

Enda et eiendommelig tilfelle av uhell for bjønnen traff Halvdan Romstad på under elgjakt en høst. Han gikk på sporet etter en stor elgokse. Men et sted inne i en ås synte det seg at elgen hadde lagt på sprang noe ganske forskrekkelig. Han så at barken var skrapet av gran- og furuleggene langs med sporet, og skjønte derfor at bjønnen hadde vært ute på ridetur. Den hadde kasta seg over elgoksen uten å kunne stoppe farten. Et sted der sporet gikk mellom to trær som stod nær inntil hverandre. lå der hårdotter av bjønnen, et annet sted var det både elg- og bjønnhår og blod. I nærheten av en stor gran lengere borte, lå der en mengde bjønnhår, og der hadde visst bjørnen fått så pass til støyt at den ikke likte skyssen lenger. For fra det stedet gikk spora hver sin lei. Skytteren gledde seg over at ikke bjønnen hadde fått bukt med elgoksen, og tenkte med seg sjøl. «Te pass åt deg, din storskarv!»

Ove Aursundli, Bangdalen, for i skogen på jakt, og så fikk han høre slik dunder og brak i en dalsløgd ved sia av der han gikk. Og med det samme så han en elg komme i tanende sprang, men det gikk så for at han fikk ikke tid til å skyte. Straks etter kom en bjdnn i fullt renn. Med det samme bjønnen var midt for Ove, satte han i å rope: «Hallo bi, du kar!» Bjønnen stansa også virkelig opp for å høre hva det var, og med det samme skaut Ove. Han ga seg ikke tid til å se resultatet av skottet, men sprang heim og fikk folk med seg. Da de kom, lå bjønnen steindød nede i dalen.

Del historien