Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

«Dæ æ ‘kje togje . .»

Jærbuen er vant å fare fort med tog og bil — og øyk. En dag satt der en
eldre Jærbu på en Ryfylkebåt. Han hadde ikke vært på dampbåt før.

Båten seg innover i ruta. Jærbuen kikket og kikket. Og totte nok dette
var seigvoren ferdefart. Av og til sa han halvhøgt med seg sjøl:

«Dæ æ ‘kje togje . .»

Båten gikk og gikk. Jærbuen trøttnet og glodde rundt på holmer og
tanger. Det gikk så rikkende seint, totte han. Han var vant å renne
avgårde i bil og buss. Han strekte på seg og pustet tungt:

«Nei — dette æ ‘kje togje . . .»

Han skulde til et sted der en måtte ut med båt.

Det småblåste så det var et grann bry med å få båten inn til
dampskipet. Jærbuen stod i «porten» forut — og bidde utålmodig. Så
ropte han til robåren:

«Bær dokke åd så folk, sving inn rauo på ‘an, så eg kan komma oppi. Eg kan ‘kje stå her som en tosk ævele.»

Og da han var kommet ned i båtronga, sa han høgt:

«Nei, dette æ inkje togje . .»