Kilde:
Namdal Historielag (link til hjemmeside)
Årbok for Namdalen 1963 side 34
Skriftstyrar: P.Jæger-Leirvik
Skrevet Ole Aagård

Gård og kjærestebytte i Nordli

Bildet er kun et illustrasjonsbilde

En sjelden gårdhandel ble gjort i Nordli i 1830-årene

Det var nemlig 3 gårdbrukere som ”kastbytta gålom”, det vil si at de byttet uten mellomlag, og de tre gårdene var de største i bygda.

Ole Jensen Kveli hadde da ”Nergåln” i Kveli. (Denne gård ble i 1862 solgt til Jens Larsen Kveli og er nå en del av Oppgården i Kveli) Han byttet gården med en mann fra Totsås som het Ola Hansen. Og lignende-Jensa fikk imidlertid ikke tid og anledning til åflytte til Totsås og så bytet han bort Totsåsgården med brukeren på Skjelbred hvis fornavn var Fredrik som altså da flyttet til Totsås og Ola Hansen til Skjelbred. Det fantes da nesten ikke penger i bygda, så det var ingen som betalte mellomlag. Besetning, redskaper og annet løsøre, til og med kårfolk, tok de med seg til det nye bosted.

En likeså sjelden handel ble også gjort i Nordli i 1820-1830 åra. Det var nemlig da to gutter som var jevngamle og gode venner som ble enige om å bytte kjærester. Den ene var Ola Larsen fra Ness, en av de 16 søsken på Ness. Den andre var John Olsen fra Lerbakk som var odelsmann på østre Lerbakk. Gårdbrukeren av Nergården på Bratland hadde 2 døtre og John ble forlovet med den eldre som altså var gårdjenta og Ola ble senere forlovet med søsteren. At de skulle bli svogre styrket ytterligere vennskapet mellom dem. Men så begynte John å tenke på at her ble det noe som ikke ble helt rettferdig. Han ble jo eier av 2 gårder og Ola ble heilt heimløs. Dette var et problem som han grublet lenge på, men så kom han til å tenke på at det ville være en løsning om de byttet kjærester og da han senere traff Ola, innviet han ham i sine problemer og den løsningen han hadde tenkt på, og det var Ola enig i med forbehold om at jentene også gikk med på det, og de var ikke vanskelig å overtale da de fikk vite hva som skulle være grunn til en slik handel.

Et bevis på deres rettsinn og folkets tillit var at de i sin tid ble bygdas fremste tillitsmenn. Ola fikk med tiden stillingen som klokker i bygda og fikk navnet ”klokkar-Ola”. Hele tiden var de gode venner og hadde alltid kontakt med hverandre. Da de ble gamle fikk Ola en uhelbredelig sykdom og ble sengeliggende i lengere tid. John var fremdeles i form, etter alderen, men så en kveld han satt og snekret, kom han til å stikke kniven i kneet med den følge at han døde av blodtapet om natten. Det gikk straks melding til Bratland om dødsfallet og da sa Ola:

–    ”Ja, det var bestandig når vi skulle gå inn i kirken, ville han alltid at jeg skulle gå først, men denne gang blir det han som får gå først.

Et par dager senere døde også Ola, og det ble da bestemt at begravelsene skulle foregå samme dag. Da følget fra Lerbakken kom fram til ”Knutbastun” som i den tid var et hvilested for å skifte klær m.v. før de gikk til kirken, så de likfølget fra Bratland komme roende fra Støviken, og de ventet da til dette var kommet helt frem, for at Ola også denne gang skulle få komme først inn i kirken.