Internt referansenummer: 25.08.2011 – BOK

Kilde:
SKUVVANVÁRRI
(Det susende fjell)
Richard Bergh
NORSK FOLKEMINNELAGS SKRIFTER 116
Universitetsforlaget 1976
OSLO – BERGEN – TROMSØ
ISBN 82-00-27128-5
Utgitt med tilskott fra Norsk Kulturråd
Klikk her for å lese ”Innledningen” til boken.

 

Brødrene Kloumann

 

Det var tre brødre Kloumann. Den ene var prest i Kistrand, den andre politimester i Hammerfest, og den tredje doktor i Kárášjåkka. Presten og politimesteren lignet meget på hverandre. De var strenge og nøye, begge to. Men selv om presten var streng, var han ikke trollat. Han var bare så frøktelig religiøs. Han lignet på en ishavsgast. Han hadde store, røde støvler på seg når han kom i kirken.

Doktor Kloumann var en snill mann. Og han tok bestandig Lars i skyss når han skulle til Porsanger. Det var jo båtskyss man måtte ha fra Ras’teluobbal og til nordenden av Vuolit Læv’dnjajáv’ri. Lars hadde laget seg en elvebåt selv, og Kloumann reiste med den både fram og tilbake når han var på tur.

Det er om sommeren. Politimester Kloumann har vært på besøk hos sin bror i Kárášjåkka. Nå var han og doktoren på vei nedover mot Skuvvanvárri. Som vanlig hadde doktoren bestilt Lars i skyss.

Prisen fra Skuvvanvárri til Vuolit Læv’dnjajáv’ri var åtte kroner turen. Da de kom dit ned, sa politimesteren til sin bror at han skulle betale, og spurte Lars hvor mye det kostet. «Åtte krona,» svarte Lars.

Men politimesteren syntes det var for mye, alt for mye! Nei, det gikk ikke an! Halvparten var mer enn nok! Og Lars måtte nøye seg med fire kroner. Så gikk de to brødrene videre til Læv’dnja.

Men da doktoren senere kom tilbake og tok Lars i skyss til Ras’teluobbal, fikk Lars fire kroner ekstra. Den doktoren var en snill mann!

Fjellstuesønnen Trygve og Klemet, kameraten hans, har hatt politimesteren i skyss. Nå krangler han med dem om prisen. Han vil ikke gi dem full betaling. Da blir guttene sinte. De skyver båten fra land og sier: «Vil du ikke betal’ de derran pengan’, så træng du ikke betal’ nokka!»

Men det vil ikke politimesteren høre tale om. Det var ikke slik ment at han ville lure seg unna betalingen. Nei, det var ikke ment slik!

Og så får de sin betaling likevel.

Politimesteren var ofte i Skuvvanvárri. Fjellsamene hadde jo sine tretter. Og retten ble satt på fjellstuen.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *