Internt referansenummer: 13.05.09 – A
Kilde:
”NÅR VI SITT’ HER OG PRATE’”
Folk i Laksefjord forteller
NORSK FOLKEMINNELAG SKRIFTER 122
Av:Richard Bergh
Oslo 1980
ISBN 82-03-10187-9
Klikk her for å lese føreordet

 

Da russerne kom mot Magerøya…

Ute på Magerøya ligger Kjelvik. Før i tiden var det et stort sted. En sommersøndag for lenge siden — den gang da russerne herjet langs Finnmarks kyster — var det fint vær og blankstilla.

Det var om formiddagen, og presten stod på prekestolen. Da kommer en gutt løpende inn i kirken og varsler at en russeskute er på vei inn mot havnen. Det blir uro i kirken, for alle vet at når russerne kommer på land, blir det drap og plyndring.

Men presten maner folket til ro. Så river han tre papirlapper og skriver noe på dem. Deretter går han ned til fjæra og vasser ut i sjøen til vannet når ham til knes. Der slipper han den første lappen. Så vasser han lenger ut, til vannet når ham til livet. Der slipper han den andre lappen. Så vasser han enda lenger ut, helt til vannet står ham under armene. Der slipper han den tredje lappen.

Med det samme bryter et uvær løs, så forrykende at folk på stranden ser ikke land på andre siden av fjorden.

Presten vasser inn til land, men russeskuta legger seg på tverra, driver over Porsanger og østover mot Sværholt. Der går skuta under, og russerne omkommer. Men noen klarer å komme i land i naerheten av Sværholt. Der finner de en hule. Og i hulen må de bli, for uværet varer ved, helt til disse siste russerne omkommer av sult og frost.

I hulen kan man ennå finne rester etter russerne. Og den dag i dag kalles den Russehelleren. Men hvem denne presten som manet uværet var, vet ingen. Han kom til stedet før gudstjenesten, og han forsvant etterpå. Og ingen kjente ham.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *