Internt referansenummer: 10.09.2010 – A
Kilde:
FEM ÅR – Kvinner forteller
Minnebanken 1995
Trykk: Selbu – Trykk A/S
Illustrasjoner og bilder kommer fra privatpersoner, Fosen Bildearkiv og andre arkiv i Sør-Trøndelag.
En særlig takk til Kari Rolseth, som har latt oss benytte hennes fars, Normann Haugums, etterlatte arkiver.
ISBN 82 – 91572 – 00 – 3
(Klikk her for å lese innledningen ”Barn skriver om krigen og frigjøringen)
(Klikk her for å lese selve  innledningen til boken)

Dramatisk bryllupsdag


Intervjuobjekt:    
Ingeborg Buarø (1916) f Paasche

Intervjuer:    
Per E. Rødøy og Rita Skjærvø

Vi var tre søsken som gifta oss på samme dag. De sa det i Osen at det var lenge siden de kunne huske at tre søsken gifta seg samtidig. Bryllupsdagen var 15. oktober 1944, så det er mang en god dag siden.
Trippel-bryllup

Gjester og brudepar. Fra venstre ser vi Julie og Paul, Ingeborg og Olav og Odlaug og Jørgen.

Vi holdt bryllupet hjemme på gården med oppimot 70 gjester med stort og smått. All ungdommen på øya var bedt, men ikke alle de andre, for det var rasjoneringstid og det var smått med mat. Men vi fikk da mettet alle munnene. Og det ble kostbart mye av det, for vi måtte kjøpe det på svartebørsen, som smør og ost og sånn. Men det var ikke så farlig, for det skulle være bryllup, og det ble det. Og gift ble vi. Det vil si: Julie og Paul ble vigsla en måneds tid for oss to andre parene. Det var fint vær på bryllupsdagen vår. Vi satt og spiste på formiddagen før vi skulle til kirka. Vi skulle ha motorbåt fra Strand. Det var Olaf Nerdal som skulle kjøre oss. Mens vi satt og spiste, kom det en hel del fly. Vi telte 22 engelske fly som kom over øya. De fløy over båten til Olaf da han kom sørover, men han kom jo alene, så de brydde seg ikke noe om ham.

Vi visste jo ikke noe om hva som kom til å hende. adde vi gjort det, er det ikke sikkert vi hadde svart «ja» når vi skulle svare heller da, veit du. Først skjøt de på oljetankene til Petter Hepsø på Strandaholmen. Det ble lekkasje, så han mistet atskillig mye solar, han Petter. Men han greide seg for det.

Så fortsatte flya, og de kom til Sør-Rauøya. Der var det en mann som gikk nede på berga. Ja, han gjikk vel og så på sine saker. Det var nok laksnotkagger og forskjellig som lå der, siden laksesesongen nettopp var over. De brukte jo å tjærebre og ordne opp til neste sesong. Der skjøt de, for de lurte vel på hva som foregikk på berget, eller om de svarte gjenstandene var noe spesielt. Noen av skuddene traff Ole Rødøy, som mannen het, og han døde der nede.

Deretter fløy de over til Sønnaholmen, og der skjøt de på husene og Buholmråsa fyr. Det ble ikke så store skader på husene, men det var såpass at folkene måtte flytte, som jeg kan huske det.. Alt dette fikk vi høre da vi kom inn til Osen, før vi skulle i kirka. Det var jo ikke så veldig trivelig. Det gikk heldigvis bra med oss. Men hadde det vært på sørtur, når vi skulle hjem fra kirka, at flya hadde kommet, veit vi ikke om vi hadde sittet her i dag. Med en båt med så mye folk ombord kunne engelskmennene tro det var tyskere. For de kunne ikke vite hva båten inneholdt. Godt vær var det, og vi satt i bare kjolene oppå dekket da vi for hjem til Skjærvøya.

Under krigen måtte man bli vigslet av vigselmannen først, og siden så var det inn i kirka å fa kirkas velsignelse. Og det var vi med på alle tre parene. Jeg kan ikke huske hvor mange folk det var i kirka, for nervøs var jeg nå vel. Men de sa det var en hel del folk den dagen. Vi holdt på med bryllupet i tre dager, så det var vel en god del å bite i.

Det var en prest fra Bangsund som het Bonsaksen som vigde oss. Presten vi hadde her, han Torjus Lunden, hadde ikke løyve til å foreta vigsler.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *