Av Audun Dybdahl, Steinkjer
Hentet fra Årbok 1985
Nord-Trøndelag Historielag
Steinkjer Trykkeri AS 1985

Et skinnbrev fra Estil i Sørli

For den som vil skaffe seg en rask oversikt over de eldste skriftlige kilder til gårdshistorien i en bygd, er det naturlig å begynne med Ryghs «Norske Gaardnavne». Vanligvis kan en som kjenner materialet på grunnlag av referansene her danne seg et brukbart bilde av den demografiske utvikling i senmiddelalder og tidlig nytid. Dette har gyldighet for praktisk talt alle bygder i Trøndelag. Langt på vei kan man si at Lierne er unntaket som bekrefter regelen. Under gårdsnavnene her finner vi ingen eldre skriveformer enn de fra 1668 og 1723 (matrikkelutkastene). ‘)

Ut fra dette kunne man forledes til å tro at Lierne i nyere tid først ble bosatt ved midten av 1600-tallet, men det er likevel ikke tilfellet. Ikke uventet fikk mange gårder i denne sivilisasjonens utpost en nokså lang ødetid som strakte seg inn på 1600-tallet, men helt avfolket ble de sentrale strøk av Sørli aldri. 2) I følge tiendpengeskatten bodde det i 1520 8 skatteytere i «Fynnelydh», men de blir ikke lokalisert til de gårder i Sørli de må ha bodd på. ‘) I Nordli lå nemlig alle gårder øde til noen snåsninger flyttet hit «Anno 1626 omtrænt». 4)
Til tross for at en del gårder i Sørli var bebodd gjennom hele 1500-tallet, har disse gårdene og deres oppsittere praktisk talt ikke satt spor etter seg i samtidige skrifter. Det er heller ikke så vanskelig å finne forklaringen på det. For det første var ingen av gårdene i Lierne i sentralgeistlige institusjoners eie. Viktigst er likevel de skattemessige privilegier befolkningen i Lierne nøt godt av. Fra gammelt av har de utredet en skinnskatt, som bare står med en sum i regnskapene. 5) Libyggene og deres gårder er derfor ikke å finne i de ordinære skattelister (for f.eks. leidang eller odelsskatt).

Eiendomsforholdene i Lierne var ganske oversiktlige først på 1600-tallet. 6) Kronen gjorde krav på alle gårder som ble ryddet i

Nordli. I Sørli eide Snåsa kirke Holdesaunet, Totland og Devika. De andre gårdene (Ulland, Vestnor, Østnor, Estil, Jule og Skåle) var det bøndene selv som eide.

Ifølge Reformatsen 1588 var det i «Fiinndlijd» 5 gårder med 9 bønder. 7) Tallet virker ikke urimelig, idet Landkommisjonen 1661 opererer med 12 bønder på 9 gårder.

Hvis man går grundig gjennom lensregnskaper etc., er det gitt at man vil finne adskillig eldre belegg for en god del av gårdene enn i «Norsk Gaardnavne». Om ikke annet, skulle det være mulig å finne libygger i sakefallslistene (bøteregnskapene).

Likevel er det nok få mennesker fra Sørli som er nevnt i kilder fra 1500-tallet. Når gårds- og slektshistorien skal skrives, må man i alle fall utnytte de kilder som er.

Som påvist av Nils Hallan, nevnes det en Bjørn på Totland i et jemtsk diplom fra 1462. 8) Han bodde trolig på Totland i Sørli.

Vi skal så gå over til det bevarte skinnbrevet fra 1590 som er satt opp på Estil i Sørli. 9)

Dette brevet blir på mange måter en enestående kilde til Sørlis historie, selv om det for så vidt er et ordinært dokument. Originalen, som er i en litt dårlig forfatning (vannskadet), befinner seg nå i Universitetsbiblioteket i Bergen (eier var tidligere Bergens Museum). 10) Brevet har vært i Bergen over 100 år. I 1884 ble diplomet utlånt til Riksarkivet i Oslo, hvor man tok en regest av det. 11) Senere har Riksarkivet fått et fotografi av det. På forespørsel har Ferdinand Linthoe Næshagen i Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt vært så vennlig å skrive av teksten etter fotografiet i Riksarkivet. Noen steder har lesemåten vært usikker, noe som er antydet ved klammer og prikker i den trykte versjon. Nevneverdige tolkningsproblemer er det likevel ikke.

Brevet er tydeligvis skrevet av en profesjonell skriver. Samme år satte han opp et dokument på tinget i Snåsa. 12) Til brevet er det festet 4 remmer til segl, men ingen av seglene er i behold. Brevet sies å være beseglet av sørlibyggene Mats Bjørnssønn, Iver Jonssønn og Mikkel Hognessønn og sognepresten i Snåsa, Frederik Nilssønn. 13)
Innholdsmessig har brevet et par interessante aspekter utover det personalhistoriske. Foranledningen var altså at de nevnte bønder skulle hjelpe brødrene Jon og Engebrit å dele «jorden» Estil, hvor de bodde. De hadde arvet ejendommen etter faren Arvid Jonssønn.
Gården ble delt i to, slik at det den ene ikke ville ha, det tok den andre osv. Slik ordlyden er, virker det sannsynlig at man har delt hele gården i parvis jevngode teiger, som bøndene så har fordelt mellom seg. 14) Estil har to gnr. i den moderne matrikkelen, kanskje ble opptakten gjort ved denne delingen, og med tanke på fremtiden var det også en styrke at Engebrits eldste sønn, Arvid, samtykket i delingen. Mot slutten av brevet heter det at alle «øde øffuen» vest for elva også ble delt. I eldre språkbruk kan audn (aun) ha to hovedbetydninger: 1. «Øde strækning, udyrket egn», 2. «Ødegaard, jord der ligger udyrket og ubeboet». Sandnes mener at de topografiske forhold på stedet er av en slik art at det ikke kan være tale om ødegårder i dette tilfellet. Det må dreie seg om «ubygde slåtteng i marka». 15)

Ellers ser vi også at brødrene har hatt eierinteresser i østre Østnor, men at denne eiendommen ikke ble delt ved denne anledningen. Det er ikke godt å si om dette har vært et bruk av Østnor, eller om det har vært en eierpart som har vært utskilt «steint og reint» (i motsetning til skyldparter som var ideelle eierandeler).

Estil-diplomet er et sentralt dokument til Liernes historie, som gjennom trykkingen skulle være lettere tilgjengelig enn det hittil har vært.

FLN, koli. OS 2/7-85
Mats Bjørnssønn, Iver Jonssønn og Mikkel Hognessønn som bor i Sørli vitner at brødrene Jon Arvidssønn og Engebrit Arvidssønn skiftet jorden Estil som var arv etter faren Arvid Jonssønn. Engebrits sønn Arvid samtykket i skiftet. Det ble ikke foretats noe skifte i Østre ( ?) Østnor. Soknepresten herr Frederik Nilssønn medinnseglet brevet.
Original på pergament, Bergen museums diplom nr. 455 i UB Bergen. Remmer til fire segl. Avskrift etter fotografi i RA ved Ferdinand Linthoe Næshagen, NHKI.

Foto av diplomet ved UB i Bergen

26. august 1590. Estil

Vy efftherskreffne Matz Biørnszendt Jffuer Jonszendt Michel!
Hogneszendt boendis y sødre Lide kiendis och vitherliigt giør for alle medt dette vort obne breff vorre vy thiillbedne paa it venliigt jordebytte thuenne brødre ymellom vedt naffnn Joenn Arffuidtszen och Engebrit Arffuidtszen at vy skulle sonderlegge enn jordt vedt naffnn Estell som samme brødre paa boendis ere huilcken the erffuede effther theris fader Arffuit Jonszendt. Och var samme jordt Estell sønder bytt y thuenne parter saa at thet som thenn ene broder icke ville haffue thet thog thenn andenn och ther ymodt ygenn thet som thenn anden broder icke viille thage thet thog thenn andenn met paa sin side ygenn saa at thisse thuenne forskreffne brødre vorre venliige och vellforliigte om same jordebytte saa at thet weyliige holl(is) skall paa bode sider bode for født och wfødt thi thette bytte var giort m(et) Engebritz elste søn Arffuidt Enge(britszendtz) ja och samtycke samledis alle (ø)de øffuenn som vestenn for a(….)* ligendis (e)re vorre them och saa bytt ymellom paa baade sider saa ath the vorre (o)ch saa ther om vellforliigtt y alle matide menn vdj øst(..)** Østnor va(.) paa thenne thiidt icke noget bytte giort. At saa er wdj sandthedt (..) forskreffuit staar (thii)11 bede vy vorris (sogne)prest her Frederick Niellszenn at besegle (thette) breff met oss. Datum Estell thenn 26. augustj anno Dominj 1590.

* I regesten i RA er dette ordet tolket som «aaen» (elva). ** I regesten i RA er dette ordet tolket som «Østre».

NOTER

I.         0. Rygh, Norske Gaardnavne bd. XV s. 286 ff.

2.        J. Sandnes, Ødetid og gjenreisning s. 178.

3.        Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16. Aarhundrede bd. II s. 239. 4. Nils Mortensen Lund,            Snaasens Kald og Kirce-beskaffenhed 1689 s. 7 (utg. av Snåsa historielag 1980).

5.        I 1548 er Oluf Jonssonn bokfort med 2 mårskinn og 51 ekornskinn i «Fy.nneskatt y Fynneliidtt». Norske lensrekneskapsboker 1548 – 1567 bd. VI s. 67. I 1590 (de utrykte lensregnskaper) er skinnskatten av «Finnli» oppgitt til 34 gråskinn årlig.

6.        Jordebok for Inderøy fogderi. Landkommisjonen 1661 s. 58.

7.        Norske Herredags-Dombøger. Tillegg til 1.-4. rekke s. 315. En annen avskrift opererer imidlertid med 9 bønder på 9 gårder. Norske kyrkjelege jordeboger etter reformasjonen bd. 11 97.

8.        N. Hallan i Årbok for Namdalen 1962 s. 51 ff. Diplomet trykt JHD II nr. 36.

9.        UB i Bergen har 8 diplomer fra Trondelag eldre enn 1600. De øvrige 7 er trykt i Diplomatarium Norvegicum.

10.     Bergens Museums diplom nr. 455. Bak på diplomet står jnr. 461 og årstallet 1884. Proveniensen er forovrig ukjent.

11.     Regesten befinner seg i Riksarkivets topografiske diplomregistratur. Den er tydeligvis skrevet av H. J. Huitfeldt-Kaas, som returnerte diplomet 3/1-1885. Det fulgte da med en modernisert avskrift.

12.    Jfr. foto i J. Sandnes, Snåsaboka bd. I s. 199.

13.    Ifølge Snaasens Kald s. 12 var Fredericus Nicoli (latinisert navn) sogneprest i Snåsa i 39 år (1575-1614).

14.    For de store utskiftningene kunne det være en sterk teigblanding på gårdene i Trondelag også.

15.    Odetid og gjenreisning s. 112 f.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *