Kilde:
SKJÆRGÅRDSHISTORIER
Av Bjarne Moe Gumø
Hefte 2
BIBLIOGRAFISK FORLAG 1980
Sats og trykk: Naper, Kragerø
Send mail hvis du vil kjøpe boken historien står i.

Grensene mellom Vestre og Midt-Gumøy

Vestre Gumøy var større for 150 år siden enn i dag

For 150 år siden gikk grensen mellom vestre Gumøe og MidtGumøe fra Veggerød til Kalvtangen i Langårsund. Rønningen var den gang et lite bruk.

Det ser ut til at det var tre eiere på Vestre-Gumøe som den gang var adskillig større i utstrekning enn hva det er i dag.

I 1827 bodde følgende der: Lars Hansen, Peder Hansen og Jens Larsen.

Lorentz Alsing eide Risbråten som han kjøpte i 1787 av Ole Jørgensen.

Thorbjørn Nilsen eide så godt som hele Knuten.

Jens Larsens gård på Vestre-Gumøe er den gården som i dag eies av apoteker Eilef Farsjø, og den gården omtales ikke i denne artikkelen, ei heller noen av de personer som drev denne eiendom gjennom fire slektsledd.

Gamle skjøter viser at Hans Larsens gård var den største. I 1772 gjorde moren, Inger Nielsdatter skifte. Hun var fra Roligheden. Hun hadde vært gift med Lars Hansen som da nettopp var død. Om denne mannen finner man følgende:

På ting på Helle 1758 hadde Lars Hansen, Gumøe stevnet Anne Geirstad for skjellsord om Lars' kone Inger. Anne hadde skjelt Inger for en sladderteve.

I 1803 overtok sønnen, Hans Larsen, eiendommen som da var på 9 skind. Disse bodde på den gården som i dag eies av Adolf Jensen.

Lars Hansen og sønnen Hans hadde vanskelig for å klare seg økonomisk. De slet med kjøpmannsgjeld i Kragerø. Inger skyldte kjøpmann Bjørn 225 rd. som var mange penger i de dager. Dette lån overtok sønnen, Hans. I 1806 utstedte han en panteobligasjon på en sum av 198 rd., og Bjørn fikk pant i ejendommen. I gjeldsdokumentet klager Hans Larsen over at han er en fattig mann. Derfor solgte disse eiere deler av sin eiendom for å unngå tvangsauksj on.

I 1809 solgte Hans Larsen fra seg Egenes og Hegdebukten til Thorbjørn Nilsen, Knuten i lengde strekkende seg fra Christen Furreholmens tilhørende jord og i bredde fra Gumøe-Knutheien etter Fjellets bratning lige ned til vannet. Christen Furreholmen bodde mellom Eeg Henriksens landsted og Danielsens eiendom. Christens hus er forlengst revet. Hans Larsen fikk 200 rd. for det han frasolgte, og Thorbjørn Nilsen fikk buhavnsrett til Hans Larsens gård på Vestre Gumøe uten betaling.

I 1813 solgtes fra samme gård et skogstykke til Hartvig Olsen, Midt-Gumøe, Langdalen kalt. Denne strekning ble skyldsatt for 2 skind og selgeren fikk 110 sp. Strekningen begynnende vestenfra ved en grind eller le, går derfra like i øst etter røser og nedhugne
merker til en stor furu som er delt mellom Østre- og Vestre Gumøe og hvori er hugget ut et kors. Derfra går delet i nordlig retning til Langårsund, og derifra til Gangedahlsbekken og følger bekken til et kjerr, kalt Gangedahlskjerret, går slukten til Rislekjerr. Det var sønnen, Lars, som sluttet denne siste handelen. Han var gift med Johanne Christophersdatter. Hun ble enke i 1834, og samme år solgte hun eiendommen til svigersønnen Sivert Bendixen som var gift med datteren, Ingeborg Larsdatter. De ga bare 150 sp.daler for eiendommen.

I 1937 døde Sivert Bendixen, og det fortelles at han mistet livet på en uhyggelig måte. Han var på taket og reparerte. Derfra falt han ned med en bred øks som han fikk under seg i fallet, og han skar seg så stygt at han døde av blodtapet.

Om en tid giftet enken seg for 2. gang med Nils Isaksen. Han bodde i Gangdalen ved veien som går opp til signalstasjonen. Naboene kalte ham helst Nils Bakke. Man kan se merker etter at der har stått hus. Nils Børresen flyttet da inn på Lars Hansens gård.

Nils Isaksen var også ofte i pengeknipe. Han ble pantet, og der holdtes tvangsauksjon hos ham flere ganger. En skiftesak holdt han gående i mange år, og dessuten hadde lensmannen mye arbeide med å drive inn gammel auksjonsgjeld. Nils måtte gå inn for å betale til arbeidsmann Halvor Halvorsen, Tallakshavn resten av en arv. I skiftet etter Siri Olsdatter, Gumøe, sluttet 1817. Der fordret Halvor for sin hustru, Marie Hansdatter og hennes to avdøde brødre, Tor og Niels Hanssønner 11 dalere, 1 ort og 21 shilling. På forlikskommisjon i 1844 gikk Nils med på å betale 10 dalere 1 ort og 21 shilling. Disse penger skulle innbetales til kjøpmannen Peder Hassel, Kragerø, da Halvor skyldte kjøpmannen penger, og Nils fikk 9 måneders frist. Beløpet ble ikke betalt, og summen kom opp i 13 daler 3 ort og 21 shilling med renter og omkostninger.

Dette beløp ble Nils dømt til å betale; men da han erklærte at han ingen penger hadde ble en rød og hvid koe med horn, Marios kaldet, antaget til utlegg.

I 1842 solgte Nils Isaksen et jordstykke til Ole Børresen for 150 rd. fra sjøen i østlig retning mot et gjerde, der utskiller bemeldte jordstykke fra Jens Larsens eiendom og østenfor sistnevnte eiendom utskilles det ved skibsageren hvis halvdel tilhører kjøberen.

Om Ole Børresen fortelles det at han mistet en sønn og datter på en sørgelig måte. De akte kjelke på skaren fra toppen av vervodden og ut på isen, og begge druknet. Ved båene uti dampskipsløpet er isen farlig å ferdes på. Snart etter solgte Ole Børresen eiendommen og reiste til Amerika. De orket ikke å bo der etter dette.

I 1845 kjøpte Ole Knutsen fra Kammerfos Vestre Gumøe og sønnesønnen sitter med gården i dag. I 1845 hørte Veggerød til Vestre-Gumøe, og hver høst betalte de leien med en sau, og Veggerød hadde havnerett.

Det var to verver på Vestre-Gumøe i gammel tid. De bygde skuter på den odden hvor Fjordbåtselskapet har sitt daglige anløp, og odden kalles vervodden.

Litt nordenfor på Adolf Jensens grunn bygde de jakter. Jordet skråner så fint ned til vannet og heter enda «Bikkjestien». Det er vel ca. 100 år siden de bygde der; men helt opp i 1890-årene, og vel så det, lå det store stokker, plank og trekiler spredt utover jordet etter bygningen. Nå er alle merker borte.

Vestre-Gumøy br. nr. 24 eies nå av apoteker Eilif Farsjø som driver eldste slektsgård på Gumøy, 5. ledd.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *