Kilde:
SKJÆRGÅRDSHISTORIER
Av Bjarne Moe Gumø
Hefte 2
BIBLIOGRAFISK FORLAG 1980
Sats og trykk: Naper, Kragerø
Klikk her hvis du vil kjøpe boken historien står i.

Gumøys faste skole

I 1946 holdt kretsen 70 årsfest for skolehuset som sto ferdig i 1876, om to år er det 90 år. Sogneprest Grønhaug var skolestyreformann. Flere tidligere lærere var innbudt, men bare en møtte. Gunnar Dalane var den eneste som kom av de gamle, og som var med på innvielsesfesten i 1876.

Det var Persane som slo til lyd for at kretsen burde ha fast skole. Det var litt diskusjon om hvor huset burde ligge, men skolen ble bygd like ved Midt-Gumø. Hartvig ga fri tomt, og stedet var heldig valgt. Det skal ikke forties at kretsen bygde sitt skolehus uten offentlig støtte, noe de gamle fortalte så mang en gang.

Det var et primitivt bygg, men kretsens folk ble meget glad i sitt skolehus som i mange år manglet vedskjul. Veden hugget de på loftet. En av tverrbjelkene som bar taket, ble brukt som huggestabbe, og den ble nesten halveis avhugd og fikk ellers mange sår. Det var elevene som hugg ved og fyrte, og de holdt som regel et fryktelig bråk med vedarbeidet på loftet inntil skjulet kom opp.

Den første lærer på den nye skolen var H. Kjønnaas, han ble gift med Marie, datter til Hartvig Pedersen, Midt-Gumø. Siden hadde de lærerne Knutsen, Taranger, Fosse og Ottar Olsen for å nevne noen. Etter århundreskiftet har kretsen hatt en mengde lærere og vikarer.

I 1880-90 årene utgjorde Gumø, Jomfruland, Oterøy og Arøy med holmene omkring en skolekrets. Det ble lite skole på hver og ofte flytting for læreren som ikke ble så lenge. Om våren måtte elevene fra Arøy og Oterøy møte på Gumø. Det gjalt innspurten foran eksamen.

En kone som nå er 88 år, forteller følgende:

«Vi gikk fra Humlevika klokken 7 om morgenen til Vesterstrand. Der lå den lille rokoggen og to-tre par årer og fokka. Men seil fikk vi ikke lov til å bruke. På skoleveien var vi stundom innom Slottholmen og Kjeholmen og tok flere med oss. Jeg kan ikke huske at de voksne hjalp oss eller var med. De største holdt orden i farkosten».

En mann fra Oterøy, som fyller 90 år til våren, har også minner fra sin skoletid:

«Jeg har søkt skole på Gumø, Oterøy, Jomfruland og Arøy, der møtte vi i Daniel's hus», forteller han. «Vi var seks stykker i koggen og heiste både storseil og fokk når det var vind, og vi kom godt frem. Over Renna til Jomfruland var det verste farvannet. Vi var seks gutter, Karl i Bukta, et par fra Stusholmen og Røsholmen og Ola Gundersen som var så flink til å synge. Alle Gundersen's var flinke sangere, noe de hadde etter faren. Når gamle Gunder i maksvær kom fra bytur i kveldingen, så pleide han ofte å synge, også på fiskefeltet stemte han i. En kunne høre han på lang avstand, aller helst når en holdt vannkikkerten i vannskorpen og la øret inntil. Jo, litt spetakkel holdt vi på skoleveien. Når vi reiste fra bryggen etter endt skoledag, slo en og annen årene i vannflaten, og vi skvettet litt vann på hverandre på ungers vis. Jeg kan aldri huske de var redde for oss hjemme».

De ble tidlig vant til å ferdes i båt. «Den må tidlig krøkes som god krok skal bli», sier ordspråket. Det kom dem til nytte siden. I den tid måtte en hver hjelpe seg selv, og barna fikk nesten en vikingaktig oppdragelse på flere områder sammenlignet med forholdene i dag.

I 1928, da undertegnede var lærer på Oterøy, hendte det av og til at elevene fra sørsiden av Oterøy kom seilende inn Klova til skolen med fulle seil på koggen, både storseil og fokk. De krysset seg frem eller spilte fokka i medvind og landet flott som øvde kappseilere.

Fra århundreskiftet og utover bodde det ca. 150 fastboende i Gumø krets. I dag er det ikke flere enn ca. 20. I 1919 var elevtallet over 30, nå er det en skolepliktig i barneskolen.

I alle år var forholdet mellom kretsens folk det beste, stort sett, de ansatte lærere fant seg til rette og trivdes.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *