Internt referansenummer: 30.01.2011 – A
Kilde:
HÆRTA TA HÅRT – Muntre historier og historikk fra Nannestad
Samlet og redigert av Asbjørn Tunold
Utgiver: Lions Club, Nannestad 1987
Klikk her for å komme til hjemmesidene til Lions Club Nannestad
Klikk her for å lese Forordet til boken

Helbredelseskunst før legenes tid

Før trygdekassenes tid ble ikke legene brydd i utrengsmål. Av mange grunner henvendte folk seg heller til kloke koner eller kaller når sykdom rev og herjet i kroppen. De kunne både årelate, bruke sneppert og blodigler eller mumle fram undergivende trolldomsformularer, og knep det, så hadde selveste presten legebøker, utgitt ved de lærde skoler.

Men de som hadde sin utdannelse derfra, var heller ikke så «avansert udi medicinen». Det fortelles om dr. Kiær som en tid praktiserte i Nannestad at også han var flittig bruker av igler for å suge ut urent blod. Det lyder heller ikke så overbevisende når han mot tuberkulose «skrev ut» konjakk, ispedd natriumklorid (vanlig salt).

Hans skrekk for vonde makter og deres nærvær i gitte situasjoner — var dypt grunnfestet i hans psyke. Nålevende mennesker vet ennå å berette om dette fra sine foreldre og besteforeldre.

Engang ble han Leks. hentet til den kjente håndverkeren Olaves Knevelsrud som var så dårlig at ingen kunne hjelpe han. I det han drev og undersøkte han, fikk de høre et fryktelig leven utenfor. Det suste og bruste, banket og slo, mens hul bjelleklang blandet seg med lyden fra skarpe hovslag mot en islagt veibane. Dr Kiær tittet ut bak en osende parafinlampe, og henvendt til pasienten mumlet han oppgitt: «Sannelig er ikke ‘n Tykje ute og rir. Jeg så ildspruten unna hestebeina». Skjebnen var beseglet, etter hans oppfatning.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *