Internt referansenummer: 30.01.2011 – A
Kilde:
HÆRTA TA HÅRT – Muntre historier og historikk fra Nannestad
Samlet og redigert av Asbjørn Tunold
Utgiver: Lions Club, Nannestad 1987
Klikk her for å komme til hjemmesidene til Lions Club Nannestad
Klikk her for å lese Forordet til boken

Helbredende planter brukt i gamle Nannestad

Mot sterk diare bruktes kraften av kokt tepperot. På sår benyttet de de store bladene av grobladkjempe. Mot sterke magesmerter var småkarvet hvitløk i brennevin effektivt. Var en utilpass og følte smerter i hele kroppen, skulle en koke enerbær og drikke oljen etter anvisning. For øvrig var tjæredampen til innånding brukt mot smittsomme sykdommer — senest mot spanskesyken i slutten av 1. verdenskrig. Parafin i små doser ble brukt mot tuberkulose.

Fluesopp eller lusehatt (tyrihjelm) ble brukt for å utrydde fluer. Tyrihjelmen ble kokt i sukker.

Tiggersoleien ligner på sin slektning, smørblomsten. Stryrker vi tiggersoleiens saft på huden, dannes det stygge og væskende sår. Det tar en seg i vare for i dag, men i hine hårde dager, da velferdsstaten var et ukjent begrep, benyttet tiggere seg av denne metoden for å oppnå ekstra medlidenhet. (meget giftig)

Homle er en av våre få viltvoksende slyngplanter. Den inneholder et bittert stoff, iupulin, som setter smak på ølet. Den ble tidligere dyrket både i Nannestad og andre bygder. Lupulin holdt magen i orden, mente de. Navnet var selvsagt ikke ukjent.

Rogn var lykkebringende. Unge skudd av rogn bruktes bl.a. som ønskekvister. Frørogn (frø som hadde satt skudd i et annet tre) hadde magiske evner. I folkemedisinen ble det brukt som kjærlighetsfremmende. Men først og fremst ble frukten, rognebæret, brukt mot skjørbuk, nyrelidelser, vatersott og treg mage. I dag vet vi at bæret er rikt på c-vitamin, garvestoff og organiske syrer som virker drivende både på urin og avføring. Dessuten finnes både kalium, kalsium, magnesium og fosfor i bærene. Mot helvetesild bruktes røken av rognenever. Den skulle innåndes. Fra gammelt av ble rognebær, bark og kvist brukt til dyrefor. Dessuten tørket de rognebær, malte dem og blandet massen i brødmelet for å drøye det.

Mot feber og tannverk og diverse andre sykdommer bruktes forskjellige trylleformularer, men de sluttet ofte med besvergelsen abrakadabra. Denne besvergelsen er kjent i Nannestad, men skriver seg helt tilbake til 200 e. Kr. Vi kjenner den fra den romerske forfatteren Quntus Sammonicus. Det var først da folk fra Norden kom i kontakt med de romerske garnisoner i Wien og Køln eller kanskje i England — før Romerrikets fall — at kunnskapene om helbredelseskunster nådde oss i ultima Thule.

Del på sosiale medier