Kilde:
Namdal Historielag (link til hjemmeside)
Årbok for Namdalen 1967 side 45
Skriftstyrar: P. Jæger-Leirvik
Av Johs. Olsen-Gjeset
Illustrasjonsbildene er ikke hentet fra Årboka, men er lagt inn av www.historier.no på eget initiativ

Jøa Traktorlag stiftet 1922

Da Gjeslingfisket, som skaffet folket på Jøa kontanter, ebbet ut, måtte en forsøke å skaffe seg inntekter på andre måter. Således ble Duun meieri bygget i 1896. Leverandørene fikk ikke så mye pr. kg. Melk, men folk var nøysomme. Etter at det ble bidrag for nydyrking, ble det dyrket atskillig ny jord, men noen fart i det ble det ikke før Jøa Traktorlag ble stiftet.

Det høvde slik, at kommunen skulle ha jord til klokkergården. Det ble kjøpt ca. 25 dekar udyrket jord av Stein gnr. 46 bnr.1. For å få dette oppdyrket, underhandlet kommunen med firmaet B. Bjerve, Namsos som hadde fått en Fordson traktor på prøve. Bjerve påtok seg pløyinga av feltet, og traktoren kom til Jøa med Eggen Klæth, Reitan i Klinga som kjører. Pløyinga gikk bra.

Jordbrukerne på Jøa så at dette var andre greier å få opp nyland med enn et par gamle hester for plogen. De begynte derfor å snakke om andelslag for å kjøpe traktor. Men i den tiden var det lite om penger. Med felles innsats ble det likevel traktorlag. Det fikk navnet Jøa Traktorlag.

Den 2. oktober 1922 holdtes møte i laget, hvor det fortokes valg på styre. Det ble Olav Tranås, Erik Duun og Ole B. Bragstad, sistnevnte som formann. Til kasserer valgtes J. B. Hoff. Det ble pålagt styret å arbeide ut forslag til regler for laget. Prisen på pløying hos andelseiere som holdt parafin ble fastsatt til kr. 2,50 pr. dekar. For ikke medlemmer ble prisen fastsatt til fra kr. 4,50 til kr. 7,00 pr. dekar når traktorlaget holdt brensel. Møteboka for dette møte er underskrevet av:

Ole B. Bragstad
J. B. Hoff
Olav Spillum
Nikolai Nilsen
Erik Duun
Paulus Letvik
Edvard Strøm
Peder Nilsen
Haakon Duun
Olav Tranaas
Svein Tranaas
Paulus Tranaas
Vidar Tranaas

Den 24. oktober 1922 holdtes nytt møte. Her ble vedtatt styrets forslag til regler i 11 punkter for laget. Haakon Duuns ble den første traktorfører i laget.

En fordson traktor…fra ca.1922

I møte den 28. juni 1924 ble det vedtatt å låne ut traktoren til pløying på Gråmarka.

Da det etter hvert viste seg å være vanskelig å få inn pengene for kjøringa, ble det i møte den 22. april 1932 vedtatt at traktoren ikke skulle utleies til jorddyrkere som fikk offentlig bidrag uten at laget fikk fullmakt til å heve betalinga for kjøringa hos jordstyret.

Den 11. januar 1937 ble det vedtatt å kjøpe ny Fordson traktor til en pris av kr. 3.400,-. Den gamle traktoren ble overtatt av firmaet Eik & Hausken for kr. 1.200,-

En Fordson traktor…fra ca.1937

Og i møte den 24. mars 1945 ble det vedtatt å kjøpe enda en Fordson traktor av dette firma. Samtidig ble det pålagt formannen å søke Fosnes Sparebank om et lån til kjøpet. Det ble lånt kr. 6.000,-


En Fordson traktor…fra ca.1945

I møte den 5. mai 1947 ble det vedtatt å opprette maskinstasjon for å få anledning til å låne penger av Driftskreditkassen. Samtidig ble det vedtatt å overdra lagets maskinelle utstyr vederlagsfritt til maskinstasjonen imot at denne overtok traktorlagets forpliktelser. Regler for maskinstasjonen ble også vedtatt.

Utover årene ble det anskaffet gummihjul til traktorene, og det ble kjøpt slåmaskin, selvbinder m.v.

Tross strenge bestemmelser om at andelshaverne ikke skulle benytte andre enn stasjonens maskiner, kjøpte flere av disse traktor med redskaper for å sikre seg at de fikk onnene utført i rett tid. Derved minsket kjøreinntektene for maskinstasjonen, og det ble vanskelig å få balanse i regnskapet. Den 4/12 1958 vedtok derfor styret forslag om å oppløse laget og overdra maskinene til en maskinholler. Dette ble vedtatt av årsmøtet den 11/12 samme år. Nytt medlemsmøte vedtok enstemmig å overdra lagets samtlige maskiner til maskinholler Jostein Schei for kr. 15.000,-

Derved var dette samvirketiltaket i jordbruket på Jøa oppløst. Men at det i sin tid hadde stor betydning, særlig for de mindre bruk, kan det ikke være tvil om.

Jøa Traktorlag er vel også av de tidlige lokale samvirketiltak i landet når det gjelder jordbruk.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *