Internt referansenummer: 10.09.2010 – A
Kilde:
FEM ÅR – Menn forteller
Innsamlingsleder:Knut Ottem
Utgitt i 1995
(Klikk her for å lese Forordet til boken)

Kjerringa med stampen

Intervjuobjekt:    
Nils Sagen (1917)

Intervjuer:
Anita Skårstad

Åset skole

Nils Sagen var i militæret på Steinkjer da krigen begynte. I dagene før den brøt ut, var det en spent stemning, og alle var redde for hvordan det skulle gå. Om morgenen den 9. april ble de vekket av befalet med den lite hyggelige beskjeden: Opp, alle mann, det er krig!!

Egentlig skulle de sendes nordover til Narvik med tog. Men det ble utsatt på ubestemt tid, siden krigen var i full gang. De rømte unna tyskerne, til Snåsa. Der fikk han lungebetennelse og veldig høy feber. Han og seks stykker til lå gjemt på en låve. En ørlending var også syk. Gjennom vinduet så de tyskerbiler som kjørte forbi.

Rundt 20. april overga de seg og skulle fraktes tilbake til Steinkjer. Ca. 1000 mann, som hadde vært gjemt andre steder, måtte gå, men han og noen andre som var syke ble fraktet med lastebil. De fikk bare en fiskebolle til mat den dagen. Da de kom til Steinkjer, ble de møtt av den tyske kommandant. Tyskerne hadde overtatt leiren, og de måtte bli der inntil videre.

Mye sykdom

Han var en av dem som hadde ansvaret for renholdet i leiren. De hadde ikke såpe, og ikke så mye mat, så det var mye lus og sykdom, blant annet hjernehinnebetennelse.

Mye spøk

De hadde i oppgave å tømme do, og urinen rant ned i ei tønne. En gang var det en som ville spøke litt med tyskerne. Han tok korka ut av ei tønne. Nedenfor en bakke var det noen tyskere som lå og solte seg, og han sendte tønna nedover mot dem. Urinen sprutet utover, og de ble ikke så særlig blide, men heldigvis trod¬de de at det var et uhell.

Tvangsarbeid

De ble satt til tvangsarbeid og skulle gruse veien. De var tre fanger, deriblant Nils, og en

vakt. Utenfor et hus sto ei klestønne, og tyskeren sa de skulle ta den og bære sand i. Men da kom det ei kjerring ut, og hun ville ikke gi oss stampen. Tyskeren prøvde å ta den, men han måtte gi seg!

Senere på dagen skulle Nils gå inn til kjerringa for å hente litt vann. Han hadde med tre norske feltflasker, og flaska til vakta. Han fikk vann i tre av dem. men da hun så flaska til vakta, ville hun ikke gi ham vann. Men dattera hennes overtalte henne til å gi ham vann til tyskeren også, for hvis ikke var det Nils som fikk svi for det, og hun ga seg og fylte flaska. Før han gikk, fikk han med litt syltarull av datteren, og det delte han med de andre.

Hjem igjen

Den 10. juli fikk de beskjed om at de kunne reise hjem. Da hadde de vært der i 7 uker. De ble først sendt til Trondheim med tog og tok båten videre. Første natta hjemme ble han vekt av skyting. Det var et fly som ble skutt ned over Stjørn-fjorden. Nils hadde ikke penger, så han tok jobb på «Betongbygg» i Trondheim.

Fred

Nils var på sjøen og fisket. En mann kom roende mot ham og sang og var veldig glad. «Hva synger du for»? spurte Nils. Mannen reiste seg opp i båten og ropte: Det er fred!!!!

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *