Internt referansenummer: 16.04.2011 – BOK
Kilde:
Grensebeboerne
Av Thor Krog
Klikk her for å lese forordet til boka

 

Kurer- og flyktningetrafikk

Tragedien på Damholtet

 

Den 21. april, samme kveld som den bedrøvelige hendelsen i Kroksund, kom det en grensepolis til Damholtet. Damholtet ligger ved riksveien mellom Aremark og Rakkestad. Det var familien Holt som fikk besøk av denne mannen. Han fortalte at det hadde blitt så brå utrykking, at han ikke hadde fått tid til å ordne med mat. Han ville derfor svært gjerne ha noe å spise. Han fikk mat og gikk ut igjen. Straks etter kom han tilbake. Han hadde da med seg tre menn, som skulle pass-visiteres. Herr Holt satt nå i ovnskroken og så det hele, mens den øvrige familien hadde trukket opp i 2. etage. En av mennene satte handa i lomma, som om han skulle ta opp sitt pass. Men i stedet trakk han en pistol og begynte å skyte. I løpet av noen sekunder var det kulehull i gulv, vegger og tak. Og det var blod nær sagt over alt. Polisen styrtet ut gjennom døra og mannen etter. Like uten-for trappa falt han overende og fikk det siste dødbringende skudd i hodet. Første akt var over. Den påfølgende korte pause ble stille og dyster. Hva skulle de gjøre? De kom ut på veien og fikk stoppet en buss som kom fra Momarken travbane. Noen av passasjerene var behjelpelig med å bære liket på låven. En aremarking tok med glede den tyngste børa, og uttalte følgende: «Jeg skulle gladelig bært slike hele natta.» Snart kom tyskerne til Damholtet. De satte hendelsen i forbindelse med hendelsen i Kroksund, der flyktninglos Burås ble skutt. Det ble derfor streng vakt i lengre tid. «Det var en trist tid,» uttaler datteren på gården, som nå er fru Storløs. Det hadde vært store opplevelser. Det var så mye å snakke om og det var ingen som våget seg hit.

To av de andre omtalte menn var flyktninger. De kom seg velberget over til Sverige. Mens den tredje, som var skytteren, var flyktninglos. Det var skjermbildefotograf Knut Mathisen fra Oslo. Han forsøkte å komme seg hjem. Men han ble tatt av tyskerne på hotellet i Rakkestad. Mathisen ble ført tilbake til Damholtet for å få bekreftet at han var rette mannen. Fru Storløs så ham sitte blek i baksetet av en bil. Men herr Holt var så glad at han ikke var hjemme på dette tidspunktet. Det var bare han som hadde sett kamphandlingene. Mathisen ble skutt av tyskerne. På Damholtet er det foretatt reparasjoner siden den gang. De fleste skader er gjemt. Men i taket er det fremdeles et kulehull som synes, og som vitner om den tragiske hendelsen.

En ulykke kommer sjelden alene, heller ikke to. Nei, det er gjerne tre ulykker i følge, heter det. Slik ble det også den 21. april 1944.

Halvor Arnesen på Gjølstad i Rakkestad organiserte en større flyktningrute. Denne kom fra Rakkestad. Den gikk gjennom Aremark og Øymark. Videre gikk den over Vengsfjellet inn i Sverige. Arnesens medarbeidere var blant annet hans gårdsgutt, Birger Grefstad. Videre var det Trygve Espelund, Olaf Kasbo, Anders Viken og Roald Syversen. Disse var så uheldige at de kom med en flyktningtransport like etter hendelsen på Damholtet. Da hadde det kommet mange tyskere til åstedet og området omkring. Det lot seg ikke gjøre å komme fram her nå. Det var Birger Grefstad som kjørte lastebilen med flyktninger. Han ble presset til å kjøre av veien. Dernest ble han arrestert, og kjørt til Halden. Her fikk han også oppleve de dystre dagene i mørkecelle, med mye tortur. Antagelig hadde han greid å holde tett de første tre til fire dagene. For først den 25. april hører vi om arrestasjoner og forsøk på sådanne. Halvor Arnesen hadde da kommet seg over til Sverige. Men det var antatt at Trygve Espelund ikke ville flykte på grunn av redsel for at noen i hans familie skulle bli tatt som gissel. Han ble arrestert og kjørt til Halden. Han ble straks flyttet til Fredrikstad hvor han ble sterkt presset og torturert.

Det fortelles noen morsomme historier om Olaf Kasbo og Anders Viken under deres hemmelige arbeid. En gang de kom fra Sverige møtte de tyskere på Vengsfjellet. De stakk av, og forsøkte å komme seg bort. Det gikk bra for Olaf. Men Anders var uheldig, han snublet og falt overende i ei myr. I fallet greide han å dytte sin pistol ned i myra, så den ble gjemt. Istedet viste han fram noen matvarer som han hadde kjøpt i Sverige. Han spurte tyskerne om det var så galt å ta seg en liten handletur. Dernest ba han dem bli med hjem til Viken for å smake på herlighetene. Viken ble tatt med til forhør, men slapp lett fra det hele, ble det sagt.

Den 21. april 1944 gikk over i historien som den verste dagen i grensebygda Marker i krigsårene. To menn ble skutt, nemlig flyktninglos Ole Burås og grensepolisen på Damholtet. To menn ble såret: grensepolisene i Kroksund. En mann ble arrestert og sterkt torturert, nemlig flytninglos Birger Grefstad. Og flere måtte flykte til Sverige, bl.a. begge las¬tebilsjåførene fra tragedien i Kroksund, Gunnar Feldal og Ragnvald Thoresen. Men det kom stadig nye folk til. Det virket som det var nok å ta av.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *