Internt referansenummer: 30.01.2011 – A
Kilde:
HÆRTA TA HÅRT – Muntre historier og historikk fra Nannestad
Samlet og redigert av Asbjørn Tunold
Utgiver: Lions Club, Nannestad 1987
Klikk her for å komme til hjemmesidene til Lions Club Nannestad
Klikk her for å lese Forordet til boken

Levealder i gammel tid

I de senere år har den gjennomsnittlige levealder steget jevnt og trutt, og vårt land ligger i dag i verdenstoppen. Men slik har det ikke alltid vært. Noen tall vil kanskje illustrere utviklingen for gjennomsnitt av 30 års perioder:

1850:           44.5 (menn)    47.9 (kvinner)
1880:           48.3 (menn)    51.3 (kvinner)
1910:           54.8 (menn)    57.7 (kvinner)
1940:           64.0 (menn)    67.6 (kvinner)
1946/50:      62.3 (menn)    72.9 (kvinner)
1951/55:      71.1 (menn)    74.7 (kvinner)
1984:          73.0 (menn)    79.0 (kvinner)

Som vi ser av ovenstående tabell, lå vi for bare 130-40 år tilbake på uland-stadiet. Årsakene til det er mange.

Det var den gang uhyggelig mange barn som strøk med i sine første leveår, for ikke å snakke om i spebarnstadiet. Mange sykdommer som i dag regnes for relativt uskyldige, førte ofte til døden.

Både bo- og hygieniske forhold var slette. Eilert Sundt vet å berette om de usle husmannsstuer med en haug av barn, og om fjøset som overnattingssted for tjenerskap. Det forekom sjelden i Nannestad, men det var ganske vanlig i fogderiets østligste kommune, Nes. Dette er blitt historie. Men ennå husker mange nålevende soplimen som feide støvet ut av stuen og gangen. Og hvem husker ikke sinkbøtta med en øse i skolegangen med vann fra en brønn som hadde tilsig fra …. ja, la meg tie. Så sent som i 1940 fantes spyttebakken ennå i bruk i enkelte hjem, forsamlingslokaler og forretninger. Det hjalp lite om Nasjonalforeningens advarsel om spyttets farer sto oppslått på veggen med store bokstaver. Det var en selvfølge at epidemier florerte under slike forhold. Tuberkulose, som var folkesykdom nummer en, hadde i de fleste tilfelle dødelig utgang, og hele familier ble titt og ofte utryddet.

Vi som er eldre, husker med gru si5anskesykens herjinger, og hvordan poliomyelitt diserte især yngre mennesker. De hadde liten råd mot difteri og tyfus. Lungebetennelse var livstruende, og den som fikk kreft, hadde ikke annet valg enn en pinefull død. Leger var mangelvare. I lange tider var det bare en lege for hele fogderiet som omfattet Øvre Romerike + Odalen ifølge Krafts bok.

Legene var dessuten uglesett. De blandet seg for mye opp i hygieniske forhold i hjemmene, og det var uønsket. Nei, da var presten med sin legebok langt mer attraktiv. Jeg er personlig i besittelse av sogneprest Arentz «Anvisning for Landmanden til en fornuftig Sundhets-pleie, hvori Læres, hvorledes man ved faa og sikkre Midler, men især ved en god Leveorden kan forebygge og curere de sædvanligste Sygdomme». København 1798. Den har nok gitt veiledning til mange nannestadsokninger. I tillegg til han «far» hadde hver bygd sine «kloke koner» og ditto menn.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *