Internt referansenummer: 10.09.2010 – A
Kilde:
FEM ÅR – Kvinner forteller
Minnebanken 1995
Trykk: Selbu – Trykk A/S
Illustrasjoner og bilder kommer fra privatpersoner, Fosen Bildearkiv og andre arkiv i Sør-Trøndelag.
En særlig takk til Kari Rolseth, som har latt oss benytte hennes fars, Normann Haugums, etterlatte arkiver.
ISBN 82 – 91572 – 00 – 3
(Klikk her for å lese innledningen ”Barn skriver om krigen og frigjøringen)
(Klikk her for å lese selve  innledningen til boken)

Mor sydde skjørt av jernbaneuniformer


Intervjuobjekt:    
Kari Vaagan (1929) f Selvaag

Intervjuer:
Elin Vaagan

Kari Vaagan er farmoren min. Hun er nå 65 år, og hun bor sammen med Bjørn Vaagan, farfaren min som også er 65 år.

Jeg husker svært godt dat tyskerne kom, det var vel den første dagen etter at krigen startet. Tyskerne kom kjørende i tog fra Trondheim til Gudå i vogner som det var en stor karm oppå. Da vi sto der nede på stasjonene, lå de og kikket ned på oss over den store karmen, og vi var redde kan du skjønne.

Under krigen bodde vi på Gudå i Meråker kommune Min far var lokomotivfører på stasjonen der. Da krigen kom, kunne man enda få kjøpt litt stof men det var lite. Ellers kunne man sy om voksne plagg til barneklær. Broren min som var 2 år eldre enn meg, hadde mange plagg som ble for små, så jeg arvet mye klær etter han. Jeg husker godt en matrosdress (overdelen), som jeg arvet. Mor fikk sydd et skjørt av jernbaneuniformer, som jeg brukte til den matrosdressen.

Under krigen spiste vi egentlig god mat, siden vi bodde på landsbygda. Faren min som kjørte toget til Storlien, fikk i litt mat der, fordi Sverige var nøytralt. Jeg kan spesielt huske at jeg fikk tre kvart liter melk, men broren min fikk bare en halvliter. Den melken var ikke god, men vi fikk kjøpt litt på gårdene i nærheten.

Opphold i Stavanger

Det var nok mat der vi bodde. Men da vi flyttet til Stavanger (til et sted som heter Våland), var det mindre mat. Vi hadde ingen kjente i Stavanger, men vi måtte prøve å få fatt i litt mat på gårdene utover Jæren.

En gang far skulle kjøre toget utover på Jæren, var det ei jente som stod og ordnet med vekslingen i jernbanesporet. Da tenkte far at han kunne slippe av en lapp til jenta og spørre henne om hun kunne hjelpe til å fatt i mat. Ville hun det, skulle hun nikke på hodet. Da far skulle kjøre tilbake til Stavanger, kjørte de forbi den samme jenta. Jenta smilte og nikket på hodet.

Tilbake i Trøndelag

Tyskerne kom til den store jernbaneboligen vår, og ville ha leilighetene i øverste etasje. Men far jagde dem rett på dør, fordi det var ulovlig å prøve og ta leiligheter. De prøvde å gjøre folk redde, slik at de gav fra seg leilighetene til tyskerne, men det ble det ikke noe av i Gudå iallfall.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *