Internt referansenummer:B-000013
Kilde:
Rutebåtene på Telemarkskanalene
Av: Harald Lorentzen
 Thor Hansen
 Per Svein Bratsberg
Utgitt på ”Eget forlag” i 1985
Klikk her for å lese om forfatterne
Klikk her for å lese forordet


Nye ruter for nye behov

Nå skjøt utviklingen virkelig fart de neste årene.

«Norsjøselskapet» ønsket et mindre skip for en ny rute mellom Skien og Gvarv, og alt i 1870 ble båten kontrahert ved Akers mek. Verksted. Man hadde nå begynt på en ny navntradisjon på skipene, de to første var jo navngitt etter personer, så etter innsjøen, og nå etter kanalen, skipet ble døpt
D/S «LØVEID». Det nye skipet var temmelig lite, bare 53.14 brutto reg.tonn. Lengden var 66 fot, bredden 12.2 fot og dybden var 3.1 fot. Maskinen var også liten, den ydet bare 12 nhk.
D/S «LØVEID» hadde tre manns besetning, foruten føreren som het L. Larsen. Passasjersertifikatet lød på 119 personer.

telemarkskanalene_side_017.jpg
Bildet her er tatt sist i 1880-årene, etter bybrannen i 1886 i Skien. Ved brygga ligger "Løveid" fordi det ennå ikke var blitt noen brygge på den andre siden der Telemarksbåtene senere skulle legge til. Den såkalte Hjellebrygga eller Telemarksbrygga.
Foto: Axel Lindahl/Berner Hansen
telemarkskanalene_side_019.jpg
"Løveid" ved kai på Gvarv. Bemerk røken fra byssa som lå i aktersalongen.
Foto: Kjell Malmgren
(For informasjon om flere bilder av Kjell Malmgren eller fra Telemark…klikk her)

Gamle hjulbåten «STATSRAAD STANG» var nå nærmest glemt og forvist til fjordfarten. Den ble i 1871 bortleid til staten som karanteneskip, og lå i flere år i Hovedøybukten i Kristiania. I 1872 ble den antakelig solgt til Sundsvall i Sverige. I boken «Ådalen del 1» nevnes det at Locknø Sågverks bolag i 1872 eiet hjulbåten «STATSRAAD STANG», da last- og slepebåt. Sagverket var norskeid med J. B. Grahm som disponent.

I 1876 ble det dannet et aksjeselskap med nordmannen Severin Wessel som disponent. Sagverket brant ned 1877. Hvor «STATSRAAD STANG» tok veien, vites ikke.

D/S «AMTMAND AALL» var også blitt for gammel og for liten, derfor besluttet «Norsjøselskapet» å selge skipet og anskaffe seg et nytt, tilnærmet likt D/S «NORDSJØ».

For fjerde gang gikk man til Akers mek. Verksted med bestillingen, og en dag i 1882 mottok selskapet det nye skipet som fikk navnet D/S «VICTORIA». Det var vel 1880-årenes blomstrende trang til å gi skip kongelig navn som lå bak navnevalget. Med D/S «VICTORIA» i fart, kunne man kvitte seg med «AMTMAND AALL», som ble fjordbåt inne i Oslofjorden med navnet «VIKEN».

Fra nå gikk «VICTORIA» i ruten Skien—Hitterdal sammen med «NORDSJØ». Man kunne nå opprettholde en rute fra begge steder samtidig, et nytt trekk i kommunikasjonen var begynt å forme seg. Lille «LØVEID» trafikkerte i flere menneskealdre etter følgende rute:

Den gikk fra Gvarv klokken 6 om morgen og var innom Aslaksborg for den kom til Skien litt ut på formiddagen. Det var en viktig rute, dette, nedover med all slags jordbruksprodukter, som melk, slakt, korn o.l., og oppover med post og andre byvarer. Fra Skien gikk den kl. 3 om ettermiddagen. Disse tre skip «NORDSJØ», «VICTORIA», «LØVEID» skulle nå gå for «Norsjøselskapet» frem til århundreskiftet.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *