Internt referansenummer: 10.09.2010 – A
Kilde:
FEM ÅR – Menn forteller
Innsamlingsleder:Knut Ottem
Utgitt i 1995
(Klikk her for å lese Forordet til boken)

Oskar Engan forteller

Intervjuobjekt:    
Oskar Engan (1917)

Intervjuer:
Kenth Nikolai Andersen

Strand skole

Var det noe dramatisk som skjedde i Osen under krigen?

Krigen merket vi jo i Osen også, bl.a. det at vi ikke fikk ha radio eller våpen. Det var jo en del tyskere her. Men det som sitter igjen mest hos folket, er vel da telefonsentralen på Oshaugen i Steinsdalen ble bombet 22. april 1940, der to mennesker mistet livet.

Hvor var du under krigen?

Jeg meldte meg som kusk oppe i Bjørnefjell. Det ble to harde måneder.

Så du noen bli drept under krigen?

Ja, ikke så mange, men mange nok.

Ble du selv såret?

Nei, men det var nære på mange ganger. Da var det nok verre psykisk.

Var det flere fra Osen der du var?

Nei, jeg var alene fra Osen, men vi var flere trøndere, både fra Åfjord og Grong.

Hvordan opplevde du krigen?

Grusom, mildt sagt. Den jobben jeg hadde måtte jeg være i beredskap 24 timer i døgnet.

Har du hatt mange ettertanker av det du opplevde?

Ettertankene har vært mange, og ikke å forglemme marerittene. De sitter i ennå.

Hvor gammel var du under krigen?

Jeg var 23 år. Bare ungdommen

Er du redd for at det skal bryte ut krig igjen?

Ja, det er jeg veldig redd for.

Hvilke tanker får du når du ser på Dagsrevyen hver kveld, og du ser hva russerne holder på med?

Tankene går tilbake til Bjørnefjell umiddelbart.

Hva tenker du på når du hører ordet atomvåpen?

Det tenker jeg med gru på, og verdens undergang.

Er du lei av å bli påminnet krigen?

Ja, jeg vil nesten si det, men det kommer så lite ut av det, fordi jeg ikke kan glemme den allikevel.

Vet du noe om den store ballongen som falt ned i Steinsdalen?

Ja, det stemmer det. Det var brødrene Kristian og Torleif Åsegg, Kristian og Torleif som fant den inne ved Jolla i Steinssetra. Den var ganske stor. Den ble bl.a. brukt til å sy klær av. (Regnklær.)

Kan du fortelle litt mer fra Bjørnefjell?

Jeg husker spesielt godt da tyskerne gikk inn til Narvik, over Vestfjorden. Vi gikk samme lei, men det blåste heldigvis full snøstorm så de så oss heldigvis ikke. Da hadde vi vel blitt tatt.

Er det noen andre episoder du husker spesielt godt?

Vi var jo veldig utsatt når vi gikk med forsyninger, så vi ble beskutt så og si hele tiden. Det var bare nakne fjellene, så det var ikke så mye å gjemme seg under heller. Jeg husker spesielt en gang. Det var ikke langt fra svenskegrensen. Da var jeg faktisk alene og det kom et tysk fly veldig lavt. Jeg slapp hesten og la på sprang og fikk kastet meg under en fjellhylle. Like etter slapp det tyske flyet hele bombelageret sitt i fjellet for å slippe unna to engelske jagerfly. Hesten, som jeg sprang fra, sto på samme plassen etterpå, fordi den var opplært til det. Jeg hørte ikke skikkelig på flere dager.

En annen episode var den gangen jeg gjemte meg bak et tre da de slapp bomben. Da den eksploderte hørte jeg hvordan splintene fbr over hodet mitt. Da jeg reiste meg opp, var det ikke en gren å se på treet, og der lå jeg, helt nede ved roten. Jeg hadde nok englevakt mang en gang.

Hvordan var været?

Det var veldig mye snø den 17. mai. Det husker jeg veldig godt fordi vi måtte gå på ski mellom teltene og snøstallene. (Ca. 30 m) Vi grov djupe groper i snøen som vi gjemte hestene i. De ble kalt snøstaller. Vi gikk vakt døgnet rundt.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *