Internt referansenummer: 13.10.09 – A

Kilde:
Hva jeg minnes…
(Erindringer II)
JOHAN STEENBERG d.e.
Jubileumsskrift
Steenberg Grafisk a.s – Drammen 1994
Klikk her for å lese ”Foreordet”.

Sagbrukene og høvleriene i 1850-årene

SÅ LENGE som det ikke fantes vannkraft i byens umiddelbare nærhet, lå alle sagbrukene og høvleriene langt oppe i elven, for det var her de kunne dra nytte av fosse- og elvedragene. I så henseende kunne Drammen ikke konkurrere med andre byer som Fredikshald (Halden), Kristiania (Oslo), Kongsberg, Larvik og Skien. Elektrisk kraftoverføring drømte en jo ikke om den gangen. Men med dampkraftens indføring skjedde det første store industrielle omslag for oss drammensere, da det i årene fra ca. 1860 og utover ble anlagt mange dampsager og damphøvlerier. De betydeligste av dem indenfor byens grenser og de øvrige nesten alle like utenfor grensene. Omtrent på samme tid forsvant en anden og ikke ubetydellg trelastvirksomhet i selve byen: De gamle bjelkehuggerier ble nedlagt, og istedenfor de gamle bjelkehuggere kom det en ny og større arbeidsstokk som bestod av sag-, høvleri- og tomtearbeidere. I ca. 40-50 år fremover dannet denne arbeidsstokken den altoverveiende delen av byens arbeiderbefolkning.
Hva-jeg-minnes-bilde-side-0024

Arbeidsstokken ved Sølfastøen Dampsag. Fotograf ukjent.

Hva-jeg-minnes-bilde-side-0025

«Evjen-saga». Fotograf ukjent.

Disse trelastbedriftene som nå grodde opp, var beliggende i alle kanter av byen.

På Holmen ble det store trelastanlegget til S. Haug og til Holmen anlagt. På Bragerøen og Bragernessiden hadde vi Drammens Damphøvleri, J. A. Rømckes bruk, Oplandsbruket, Holtersagen, Hotvedtsagen og Evjen & Co’s bruk. Utenfor bygrensen dukket Landfald bruk (Olaf G. Rømckes), Åssidens, Bergskaugs og Myhres sagbruk opp. På den motsatte kanten mot Lier ble Gilhus og Bulle bruk startet.

På Strømsøsiden hadde vi Nøsted Bruk, som var størst, og videre Kierulfsagen og straks overfor bygrensen den gangen: Grønvolds og Rødskogs bruk, Lie Høvleri og Sølvfastøens dampsag. Lenger opp ved elven hadde vi Mjøndalen og Vikstrand dampsager. Tilsammen var det så vidt jeg husker ca. 20 større trelastbruk med dampkraft i byen og dens nærmeste omegn som ble stiftet i disse årene. Det er vel lett å forstå at opprettelsen av alle disse trelastbedriftene skapte store endringer i byens rent ytre fysiologi, men det skapte også store omveltninger i arbeidsforholdene og forretningsdriften i byens indre liv. Da trelasthandelen i Drammen stod på sitt høyeste, var nemlig alle disse bedriftene i full sving, og mange av dem var i gang både natt og dag. Alle disse arbeidsplassene skapte jo en arbeiderbevegelse som efter tidens forhold var rett stor, og den ble også økt ved opprettelsen av mange små bedrifter innen skipsbygningen og diverse andre industrier.

Men en kan vel med full rett si at Drammem var trelastbyen fremfor andre byer i Norge i slutten av 1800-tallet, når en tenker på alle de sagbrukene og høvleriene som var startet de siste 40 år av dette hundretallet.

En anden historie er at ved hundreårskiftet forsvant litt efter hvert alle høvleriene for en poriode, og det var nesten bare et par stykker tilbake.

Hva-jeg-minnes-bilde-side-0026

Arbeidsstokken ved «Evjen-saga». Fotograf ukjent.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *