Håndverkere i Steinkjer
Av Olaf Berg
Portretter fra 1930-årene (I)
Utgitt av Verdal Museum
Foreningen gamle Steinkjers skriftre nr. 8 – 1984
I kommisjon hos Steinkjer Bokhandel A/S, Steinkjer
Trykt i Steinkjer Trykkeri A.s 1984
ISBN 82-7279-030-0
Klikk her for å lese ”Forordet” til boka.

Snekkermester Arne Nordberg (1882- 1943)

handverkere_i_steinkjer_bilde_0037b.jpgSnekkermester A. Nordberg er født i 1882 i Levanger. Denne by har fostret flere dyktige håndverkere, og merkelig nok er det mange av dem som er kommet og bosatt seg i Steinkjer. Nordbergs far var fra Verdal og moren fra Stod. Han gikk i snekkerlære i Levanger hos snekkermester Tiller, og lærte alt som hørte snekkerfaget til.

Etter brannen i Levanger i 1896 ble det travle tider. Fire mann arbeidet stadig på verkstedet. Det største arbeidet de hadde var Seminaret (Levanger Lærerskole). I 3 ½  år varte læretiden, og da ble Nordberg svenn.

Da det brente på Steinkjer i 1900 tenkte Nordberg som så, at der måtte det bli arbeid å få. Og i det forregnet han seg ikke. I 1901 dro han hit. Jernbanen var ennå ikke ferdig og han reiste med en av Indherreds Dampskibsselskabs båter, som klappet til den gamle kai på Nordsia, og som nå står og luter mot sitt fall. I den tid var det såmen en mekanisk bru som ble firet ned og hvorpå passasjerene spaserte flott iland, akkurat som når «Stavangerfjord» kommer til bryggen i New York. Da brua ved denne anledning ble senket, kom en mann ombord og spurte om det var noen snekker med «dampen». Nordberg presenterte seg øieblikkelig, og han ble engasjert for han kom iland. Slik burde det alltid være, så ble det bedre å eksistere for forsorgen.

Mannen som engasjerte Nordberg hette Eidsvik av firma Eidsvik og Strindmo som hadde snekkerfabrikk der ute ved vegen til Eggebogen. Nordberg arbeidet der en tid. Så kom han til snekker Dyrstad på Sørsia, og arbeidet der et par år. Han var med og arbeidet alt inventaret til apoteker Høegh, mange hundre skuffer, og da alt måtte arbeides for hånden, så var det et res¬pektabelt arbeidsstykke.

Det gikk så alt for hurtig å bygge opp byen etter brannen, og i 1903 gikk Nordberg ledig hele vinteren. Det er kanskje en vel dristig slutning at det brenner for lite! Nordberg kom så i større forhold da han fikk arbeid i Trondhjems Speil- og Møbelfabrik hvor 30 snekkere arbeidet i tre etasjer, foruten glassmestre og tapetserere. Men så kom det ufredsår 1905. Da skulle Nordberg eksere, og han kom midt opp i tumulten med en gang. Der lå flere kompanier på Værnes, og de skiftedes om vaktholdet oppe ved grensen. Det endte som kjent uten blodsutgydelse. Begge kamphanene tok fornuften fangen, og det var jo bedre enn om de hadde rauset sammen og tatt andre fanger.

Nordberg fikk så arbeide hos snekker Østerås her i Steinkjer, men måtte eksere pånytt i 1906. Han fikk da anledning til å presentere gevær for Kong Haakon da han ble kronet i Trondheim. Etter å ha levert inn den militere stas, fikk Nordberg arbeide ved Steinkjer Dampsag & Høvleris anlegg, hvor han ennå befinner seg — skjønt nå som sin egen herre.

I 1914 fikk han svennebrev og ble mester ved snekkerfabrikken, og holdt på til i 1929 — 23 år i Dampsagas tjeneste. I den hele tid var det E. Ramberg som bestyrte det hele, 10 á 11 mann bare på snekkerverkstedet. En mer human og bedre bestyrer enn Ramberg kunne man ikke ønske seg, sier Nordberg.

Mange store arbeider ble utført av dampsaga i den¬ne tid. Således Innherreds sykehus på Levanger, Fylkesmannsgården i Eggelia, Regimentsgården på Sørsia m. fl. I den tid Nordberg arbeidet for Dampsaga innredet han apoteker Heyeraas' apotek (Nordstjernen på Nordsia). Det var en større affære, men et fint arbeide.

År 1929 begynte Nordberg egen forretning, fremdeles på Dampsaga, og har således nå drevet 10 år for egen regning. For 33 år siden begynte han ved Dampsaga, og for snart 40 år siden som snekker.

Men det er ikke bare håndverket Nordberg har ofret sin tid og sin virksomhet på. Han har vært medlem av Steinkjer bystyre i 23 år, og medlem av formannskapet 3 år.Han har vært medlem av skolestyret flere perioder, hvorav en som formann, medlem av styret for det kommunale e.verk i et utall år, medlem av bygningsrådet i mange år, takstmann for Norges Brandkasse, formann i boligbanknevnden i mange år. I Håndverkerforeningen har han vart forretningsfører og sekretær i 20 år. Siden foreningen fikk egen gård er arbeidet vokst betydelig, men enda går det ikke over hodet på hr. Nordberg.

Dette var det nyttige. Nå kommer det behagelige.

Nordberg har vart medlem av Steinkjer Mannsangforening siden 1902, og han står ennå som aktivt med¬lem. Om man hadde 10 fingre på hver hånd og 10 tær på hver fot, så skulle det omtrent svare til åremål.

Nordberg sier at grunnen til at han kom til å slå seg fast her i Steinkjer, var at han ble kjent med en frøken Amalie Grønnesby, datter av fhv. brandmaster og rørlegger Martin Grønnesby, en søster av fru sersjant Gustad og en søster av rørlegger Alfred Grønnesby og kjøpmann Konrad Grønnesby/hersteds. Dette bekjentskap «utartet» til ekteskap hvor de har hatt 3 barn som alle har virket her i Steinkjer.

(Inntrøndelagen 11/1 1939)

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *