Internt referansenummer: 30.01.2011 – A
Kilde:
HÆRTA TA HÅRT – Muntre historier og historikk fra Nannestad
Samlet og redigert av Asbjørn Tunold
Utgiver: Lions Club, Nannestad 1987
Klikk her for å komme til hjemmesidene til Lions Club Nannestad
Klikk her for å lese Forordet til boken

Spøk blant venner

Han Anton og ‘n. Ole var allerede «grand old men», men kjeften og motet var like sprudlende som i sorgløse ungdomsdager. Riktignok hadde beina hans Anton sviktet i det siste. Til tross for dette følte han seg frisk og sprek, og i daglig samvær var humøret alltid på topp. Den gamle hadelendingen gestikulerte med armene, vendte skråa, spyttet sine fem alner like bombesikkert som den gang spyttbakken stod hos kremmeren – og pratet og lo som i sine velmaktsdager. Det var bare så utrivelig at protesten fra apostlenes hester bandt han til rullestolen.

Kompisen hans, han Ole, var fortsatt fyrig som en ungfole. Spenstig – med elastisk sig i knærne – trippet han rundt som frikar, pratet og veivet med armene. Det var ikke fritt for at ungdomsbragder glimtet fra de grå øynene ettersom en aning av den hvitsprukne bunnen i svartkoppen kom til syne.

– Steike å fortære – det var dager det. Det stakk nok av og til litt vondt i Antons bryst når han så sin «bror» fortsatt like sprek, briske seg i springdanstakt bortover golvet. Det var i en sånn anledning han plutselig utbrøt:

– Hvis vi kunne sløss med bare overkroppen, sku je jaggu ha veive deg rundt, din sprett. Ole hikklo. Bemerkningen bare styrket vennskapet.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *