Internt referansenummer: 02.11.10 – A
Kilde:
Fortell Såmund- fortell mer
Sagn, folkelivs- og bjørneskildringer fra Utkant-Norge
Av: BENGT-ARNE RØINE
Såmund Aasen til minne
OSLO 1979 GRØNDAHL & SØN FORLAG AS
ISBN 82-504-0360-6
(Klikk her for å lese ”Forordet”)
(Klikk her for å se bilder av Såmund Aasen)

Steffan Skoli — kjempen
med 18 tollekniver i kroppen

— Alle fryktet Steffan Skoli, kjempen som ble kalt GusSteffan. Han hadde et ustyrlig sinne og gikk med to tollekniver i hver neve. Alltid yppet han til krangel og var rå i sine knep. Ofte gikk han ubedt til gjestebud.

Engang i fordums dager kom Steffan ubudt til et festarøl på Onstad. Ut på kvelden egla han seg inn på de nygifte, reiv blomsterbuketten fra bruden, tok henne om livet og ville ha henne. Den jomfruelige ungjenta slet seg løs. Steffan sto igjen med en flik av sløret. Rasende rykket han opp knivene. Sløret beholdt han. Gjestene sprang på dør.

Gus-Steffan stormet etter dem. Men utgangsdøra var lav og dørstokken høy. Da kjempen bøyde seg for å komme ut, sto det en kar bak dørkarmen og dengte ham i skallen med en øksenakke.. Steffan stupte, vrei seg rundt og glodde på sin banemann. Mens blodet rant prøvde han å kave seg opp. Da skreik han stygt: — Du må snu eggen til for å gjøre meg ille.

Det gjorde karen. Steffan døde over dørstokken. Fliken av brudesløret ble rødt av blod. Folk var fælne over trollskapsmakta hans, og muligens var drapet planlagt..

Dette sagnet fortalte far da jeg var liten. Onstad, den plassen hvor dette hendte, ligger omlag åtte km. fra Felle. Hvem som slo med øksa ble ikke kjent; alle karfolka i bryllupet skulle være sammen om drapet. De stakk derfor knivene sine i liket. Gus-Steffan ble lagt i jorda med 18 tollekniver i skrotten. Seinere, under jorddyrkinga på Onstad, ble skjelettet til Steffan funnet,. sammen med flere rustne knivblad.

Øvrigheta var glad for at Steffan kom under torva. Grendefolket likeså. Endelig kunne de fare fritt etter vegen og i skogen.

Gus-Steffan var fra Birkenes, der han hadde stukket ihjel en mann og rømt fra. bygda. Slik havnet han i Fellegrenda. I en hule på nordsiden av Velausfjellet søkte han tilflukt. Den boplassen var lun og trygg året rundt. Siden fikk stedet navnet Steffanshola. Den er et av naturens under, nesten formet som et rom. Mange turister besøker hulen, som er en severdighet.

En tid holdt Steffan til på Skåligårdene. Der tok han navnet Skoli.

Etter drapet i Birkenes, var det manngardsleite etter Gus-Steffan. Dette visste han, og da de bevæpnete karene fant hola, var han vekk. Men Steffan likte å drive gjøn, og hadde lagt en passende stokk i barsenga med en skinnfell over. Karene trodde han lå og sov, og de brente av et skudd så flisene føyk. Da stakk Steffan hodet fram fra en fjellsprekk. Med et gjekkende skratt ropte han: — Nå rømmer jeg! Så tok han til beins, smatt inn i en ny hule og forsvant langt inn i fjellet. Tunge i hugen labbet karene tilbake til bygda.

At sagnet om ham er sant, beviser de rustne knivbladene som ble avdekket i gravhaugen etter ham. Hvis vi tenker oss at Aanund Gangsei levde rundt 1680 til 90-åra, samme tid som Steffan herjet, kan jeg ha lyst til å spørre: Var det Aanund som drepte Steffan på Onstad? Hvis en setter puslebitene sammen, kan visse ting tyde på det.

Jeg har lest at kirka i Nissedal har to kunstferdige jernbøyler som er kalt Steffansbøylene. Jeg mener at disse er laget av Gus-Steffan, for at han på den måten skulle oppnå fred i sin sjel.

Det er ulike tolkninger på hvordan han sona sine ugjerninger, men denne er den mest sannsynlige. Det lå også et stykke av en bjønnefell i kirka. En gang herjet en slagbjørn i soknet, og folk visste ikke sin arme råd. Så nyttet de litt av kirkesølvet til kulestøpinga. Da måtte ruggen bøte med livet. Som takk for hjelpen fikk kirka et stykke av fellen. Kanskje ligger den der i dag også.

Da Steffan kom rekende over heiene fra Birkenes etter mordet han hadde begått, slo han seg ned i hola ved den lille nuten på Velausfjell. Folk som så ham, sa at det klirret i sølvsaker som han bar i skreppa. Det skal han siden ha gjømt ved Bråvatn eller ørnefjell. Jeg har leita i urene der oppe etter Steffanskatten. Men ‘jeg vil ikke røpe om granskinga ga noen spor.

Da Steffan var en fri mann, holdt han seg med to kvinner samtidig. Deres kjærlighet var heller lunken. Sagnet sier at den ene kjerringa, som var haremynt, sprang bort til den andre rett etter at Steffan var hogd ned og drept. Der ba hun om hans eiendeler, som hun samlet i et knytte og sprang på dør. — Nå kan du nyse Steffan i sittebøyen, for nå er han dau, flåste hun til sin rivalinne, så det boblet under den åpne overleppen.

Gangseivisa, som må være dikta en gang mellom 1690 og 1700 inneholder en rekke vesentlige feil. Men det faktum at Aanund var den første som fikk dødsstraff for mannedrap i Norge etter Christian V’s lov av 1687, er sikkert.

Solskinn over stuebakken på Aasen.

– Jeg antar at regnet falt i natt mens jeg sov, sier Såmund.

Han rusler omkring på eiendommen.

– Her begynte min barndoms somre. Jeg er dypt takknemlig for at jeg ble født i skogen, naturens hjerte. Her spiste jeg ville bær sammen med mine søsken. Om kveldene serverte mor Hege skåler med markjordbær og melk. Somrene var også grasløk i smøret, fløte i spillkum – riktige gudemåltid, og skrubbsår på knærne. Jeg har levd mitt liv under de høye trær. Mens jeg rusler her på solbakt jord må jeg tenke på himmelen. Alltid, når jeg sprang etter blomsterstier, mellom kratt og under digre trekroner, så kikket jeg opp, og alltid fulgte himmelen med. Stundom skulle jeg ønske å være en fuggel. Tenk å fly så nære himmelen! Barndomssomrene var min livsfest. Barfotlivet gjorde alle dager til søndager, og jeg opplevde å være i takt med øyeblikket, utforske nuets eventyr.

Han står og tier en stund. Ingen vind, ingen hast, bare Såmund som rusler i høyt gras.

– Jeg var ett liv blant de mange i villskogenes rike. Det var som geburtsdagstimer her på jorda.

Såmund stanser og suger i seg alt, frydefullt i alderdomshøsten.

– Ja, slik begynte, og slik sluttet mine barndoms somre. Alltid blir det stille før solen synker.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *