Kilde:
FRØYABOKA
Av: Mauritz Fugelsøy
UTGITT AV ARBEIDSNEMDA FOR FRØYABOKA 1955OSLO
Hentet fra ”Digitalisert versjon av Frøyaboka – 2006)
Klikk her for å lese ”Føreord 1”
Klikk her for å lese ”Føreord 2”
Klikk her for å lese ”Føreord 3”

Strømø i Strømøgrenda (Gårdsinformasjon)

Aslak Boks jordebok oppgir at Strømø tilhørte Ulven kirke på Hitra og at eiendommen var 6 spann. Men oppsitterne hadde bare brukt en tredjepart av den store eiendommen, så bygselen var betalt for 2 spann.

Et hundre år senere kan en finne i Sigtens landskyldbok at det var to leilendingsbønder på Strømø. Det var Torsten og Laurits, og de hadde en gård hver på to spann. I skipsskattelisten er det også ført to oppsittere: Rakild og Roald i Strømø. Se ellers Frøyaboka I, s. 78—79.

Tar en et hopp enda et hundre år fram i tiden, var det igjen bare én gårdmann på Strømø i 1664. Peder Christophersen het han og var f. 1611. Fra 1660 var Anders Nilsen Riiber eier, en tid senere overtok Melchior Riiber. Matrikkelen 1692 viser at det var seks bruk, med 5 leilendingsbønder, mens Riibers bodde på hovedbruket.

Om oppsitterne på Strømø i slutten av 1600 og begynnelsen av 1700-tallet, er det fortalt i et kapitel foran i denne boka. Noen av de senere beboere kan en finne i skifteprotokollene, likeledes i kirkebøkene etter 1750.

Ole Johnsen drev sin gård i mange år som enkemann. Sønnene Ole og Peder var 21 og 17 år da han falt fra i 1765. De fikk leilendingsbrev på hver sin gårdpart og ble boende her. Forholdene var jevnt gode for leilendingsbøndene på Strømø, og det var derfor ofte slik at sønn etter far fortsatte på disse gårdene. Alle gjorde det ikke like bra. Således kan en se at Jens Svendsen Strømø gikk helt falitt. Det kom for en dag da han i 1774 måtte holde skifte etter andre kona si, Sidsel Kjeldsdatter. I første ekteskap med Marit Jakobsdatter var det tre barn: Jakob f. 1752, Maret f. 1754 og Maren f. 1757. I andre ekteskap: Sebina f. 1761, Edvard f. 1764 og Kjeld f. 1772. Boets midler var 26 rdl., mens gjelden var 49 rdl. Selve skiftet kostet 5 rdl. i salær til sorenskriver, lensmann og vurderingsmann. Når to kyr ble tatt for å dekke de 5 rdl., så kan en tenke seg til hva det kostet å holde et skifte i de tider. Men Jens fikk fortsatt drive gården. Det kunne ennå være et håp. Da han døde 1780, var bygningene på gården forsømt, så Riiber forlangte 5 rdl. i åbo. Nå ble boet oppgjort med 25 rdl. i formue og 32 rdl. i gjeld.

Arnt Danielsen og kone Margrete Olsdatter hadde en av de andre gårdene. Begge døde omtrent til samme tid i 1775. De var barnløse folk. De som arvet på mannens side var barna etter broren, Ole Danielsen. På konens side var det barna etter to brør og en søster som tok med seg sin arv.

Jakob Jensen overtok gården etter faren. Han var gift med Elen Olsdatter, som var en av arvingene i nabogården etter Arnt Danelsen. Hennes far var som nevnt Ole Danielsen, og hun var f. 1751. Barna deres var Marta og Arnt, f. 1777 og 1782. Mannes søster Maret, ble boende her. Broren, Kjeld Jensen, oppholdt seg også på gården som inderst og gift med Anne Jensdatter, f. 1775. De hadde sønnen Jens som var f. 1779.

Folketellingen for 1801 viser at Strømø da var bare én gård, med Jakob som bonde. En gårdpart hadde John Johnsen, men han kalles husmann. John var f. 1759 og kona Margrethe Pedersdatter, f. 1751. Det var andre ekteskapet hennes, og hun hadde to barn med seg hit: Else f. 1790 og Rakel f. 1792. Far deres het Rasmus.

I 1806 oppgis Strømø som Claus Riibers odelsgård. Han var bror til Christopher Riiber, som bodde på Vikan, men oppholdt seg ofte også på Strømø. Gården var nå helt lagt under Vikan. Hvem som bygslet gården finner en ikke i panteregistret på lange tider fremover. Riiber hadde sin egen jordebok, og den ble lagt frem i tinget. Hvem som drev Strømø anså de visstnok andre uvedkommende.

Det var Vikan som interesserte mest, Strømø kom helt i skyggen. Det ble stadig frasolgt den ene part etter den andre. Således var Kvernøen og Langøy frasolgt før 1800. Dertil var ti parter av eiendommene husmannsplasser. Det kan derfor tenkes at eierne av Strømø bare hadde forpakter eller gardsfolk som drev jorda.

I 1832 ble grosserer F. Bing eier av halve Strømø og Vikan. Året etter solgte han til Nils Petter Morch disse eiendommene: Vikan, halve Brevik, del av Stølan, Hellesvik og Oren.

Lorents Riiber holdt en skylddeling på Strømø i 1842. Da ble Bondenget først skilt fra, deretter ble Strømø delt mellom ham og Karen Margrethe Riiber. Samme året ble Sletta frasolgt av Morch i Vikan.

I eiendomsregistret var det nå blitt virvar, og sorenskriveren fant hverken fram eller tilbake i pantebøkene. Utparselleringen av Strømøeiendommen til stadig flere gårdsbruk, var ikke ordnet etter noe bestemt system. Strømø hadde bare to løpenr., nemlig 263 og 264. De forskjellige skjøter ga ikke opplysning om hvilke løpenr. disse brukene var utskilt av. Sorenskriveren kalte sammen alle eiere som hadde skjøte på tidligere parter av Strømø med befaring 23. mars 1853. Hele registret ble satt opp slik i protokollen:

263 Strømø 2 øre 12 mrkl.

263 a Vikan — Luth og Dreier
b Stølen, Hellesvik og Oren — Bing
c Stølen — Anders og Ole Rasmussønner
d Aukan — Johan Olsen
e Brevik — Nils Olsen
f Sletten — Iver Pedersen
g Aukan — Ole Johansen
h Vikan — Nils Morch
263 b Hellesvik med Hellervik — Ole Andreas Johannesen
i Stølan — Peder Nilsen og Anders Pedersen
k Oren — Ole Larsen
f Sletten — Iver Iversen
l Sletten — Kristian Gundersen
c Stølen — Hans Gundersen
m Stølen — Ole Rasmusen
n Stølen — Anders Pedersen
o Stølen — Ole Anders Hansen
p Store Sauholmen — Lorentz Olsen
263 Strømø 2 øre 12 mrkl.
264 a Strømø — Lorentz Riiber
b Lervik — se nedenfor
c Bondenget — Jakob Olsen
d Strømø — Karen Riiber
264 b Lervik — Christopher Johnsen
c Lervik — Daniel Arntsen

Et auksjonsskjøte fra 1856 viser at Lorentz Riiber da fikk stadfestet sin eierrett til «Melchiors gård Strømø». Samme året skjøtet han på egne og kone Hanna Riibers vegne gården til Hans Riiber.

Hans Riiber, f. 1816, og kone Anne Cathrine Isaksdatter Hals, f. på Smøla 1809, var de siste eiere med Riibernavnet på Strømø. Etter Hans Riibers død ble halve Strømø i 1879 overtatt av datteren Leonora Isabella Riiber., f. 1848, og hennes mann Ole Pedersen Hopen fra Hitra. Samme året ble det holdt en skylddelingsforretning, og Strømø ble delt i 3 gårder. Eiere av de to andre gårdene ble Benjamin Knudsen og Kristoffer Olsen. På den første gården ble skjøtet utstedt til Benjamins sønn Knud. Enkemadam Anne Cathrines kår ble pålagt bruket. Hans Riibers datterdatter, Hansine Ingebrigtsdatter, f. 1872, bodde også her.

Leonora og Ole Pedersen hadde sønnene Hans Olsen Hellesvik og Peder Olsen Strømø. Da Ole Pedersen ble enkemann, giftet han seg med Elisabeth Henriksdatter. Deres sønn Daniel ble gift med Johanna Ingebrigtsdatter Leikvam fra Hitra. Peder Olsen Strømø ble gift med Magnhild Kringstad, Tingvoll. Peder og Daniel overtok Strømø, mens Hans Olsen flyttet til Hellesvik og var gift med Julie Olsdatter Hellesvik.

Samtidig med delingen av Strømø ble Berget fraskilt og solgt til kirke-sagen Eggen.

I Strømø-Lia bodde Nils Petter Morch, f. 1807 i Trondheim. Han var først gift med Cesilie Lønstrop og senere med Sara Holst fra Hevne. Sara Holst var f. 1811. Nils Irgens Morch, f. 1853, var sønn av annet ekteskap. Han var først gift med Sara Andresen Trøan, og deres barn var Asmund Morch, Paula som ble gift med Johan Hansen Skjeldam, og Marie som ble boende i Trondheim. I annet ekteskap, med Ulrikke Ågesen Kløven, var det disse barna: Paul, Alfred, August, Nils, Gina, Theodor og Samuel.

En tid var det forpakter på Strømø. Det var Hans Knudsen, f. 1823, og kone Gjertrud Johansdatter, f. 1819, begge var fra Hitra. De hadde 3 døtre: Johanna f. 1853, Dorthea f. 1858 og Hanna f. 1862.

Innenfor det tidsavsnittet som denne boka kan befatte seg med er det til dels få opplysninger om flere av de fra Strømø utskilte parter. Disse tas derfor med i fortsettelsen i tilknytning til hovedbruket. Vikan og andre gårder som ble frasolgt vil derimot bli omtalt hver for seg.

Ramsø. En husmann som levde der til 1777 het Ole Pedersen. Enka.. Anne Johnsdatter måtte gi fra seg alt som hadde pengers verdi, da boet var falitt.

Senere bodde Peder Eriksen Simmer på Ramsø. Hans kone var Karen Olsdatter Røgh, og de hadde sønnen Erik, f. 1791.

Lars Olsen kjøpte halvparten av plassen Ramsø av Anna Falster i 1791. Lars Olsen var f. 1769 og gift med Edrikke Eriksdatter. Barna deres var: Ole Petter f. 1802, Erik Hans f. 1803 og Karen Dorthea f. 1805. Mannens søster, Karen Olsdatter, bodde her som enke. Hun var f. 1763. I gravølet etter Peder Olsen i Mausund i 1802 var alle hans søsken der: Anders og Johannes Olsen Kløven, Ingeborg Kløven, Anne Midtsien, og så Karen og Lars Ramsøen.

En annen part av Ramsø hadde Rasmus Johnsen, f. 1767, og hans kone Marta Johansdatter, f. 1781. Her leide Peder Nilsen husrom. Han var f. 1729 og drev fiskeri. Kona het Agnes Olsen, f. 1734.

Andreas Pettersen ble eier av hele Ramsø. I 1865 fikk Andreas Johannesen Gjessingen auksjonsskjøte på Ramsø.

Her bodde senere to husmannsfamilier. Den ene var Gabriel Johansen, f. 1845, og kone Bina Benjaminsdatter, f. 1848. Deres sønn Gustav Olaf var f. 1871. Den andre husstanden var Ove Olsen, f. 1843 på Hitra, og kone Anne Iversdatter, f. 1825 i Trondheim. Sønnen, Anton Ulrik var f. 1872.

Ole Johannesen kjøpte Ramsø av Nils Sivertsens bo på Hellesvik i 1868. Sønnen Johan Olsen overtok stedet.

Skjeldammen var i slutten av 1700 og begynnelsen av 1800 bebodd av husmannsfolka Mikkel Pedersen, f. 1749, og kone Andrea Andersdatter, f. 1753. De hadde to døtre, Johanna og Andrea, f. 1783 og 1795. Senere bodde Hagen Olsen her. Han var f. 1814 i Melhus, og kona Anne Mortensdatter var f. 1816. Deres sønn var Hans, f. 1841, gift med Elen Maria Jakobsdatter, f. 1845 — deres barn: John Helmer f. 1872, Anton Martin f. 1873, Johan Olaus f. 1875, og pleiedatteren Johanna Marie Johansdatter f. 1868. John Hansen het en mann som bodde her.

Store Sauholmen ble utskilt og skyldsatt i 1865 med Lorents Olsen som kjøper. I 1884 solgte han fra halvparten til Ole Andersen.

Lille Sauholmen ble skyldsatt i 1884 med skjøte fra Kristoffer Pedersen Strømø for denne eiendommen med Valø og Kallaren til Elias Pedersen.

Tidemannsvik. Her bodde Melkjor og Marselie Pedersdatter, den siste f. 1821. De hadde barna Anna f. 1849 og Albert f. 1857. Datterdatteren, Maria Arntsdatter, f. 1872.

Bukten. To brødre bodde her, de het Henrik og Johan Olsen. Henrik var f. 1846 på Hitra, og kone Jensine Andreasdatter, f. 1840. Datteren Hanna Jensine var f. 1874. Johan Olsen, 1848. Deres foreldre bodde også her: Ole Henriksen, f. 1802 i Støren, og kone Ingeborg Johnsdatter, f. 1810.

I Lillevik bodde Lorents Larsen, f. 1830, og kone Maren Hågensdatter. f. 1831 i Tingvoll.

Inderøen. Her var det tre familer. Den ene var Markus Rasmusen, f. 1826, og kone Anne Olsdatter, f. 1832 på Røros. Barna: Martin og Marie, f. 1867 og 1869. Andre huslyden var Jakob Rasmusen, f. 1833, og kone Oline Paulsdatter, f. 1823. Barna deres var Johan Ulrik f. 1863 og Anne f. 1859. Tredje huslyden: Erik Knudsen, f. 1832 i Fillan, og kone Lena Olsdatter, f. 1835 også i Fillan. Barna: Anton f. 1859, Karl f. 1862, Laurits f. 1866 og Jensine f. 1873.

Haugen. Disse beboere kjennes som boende på denne plassen: Ole Andersen Hammer, f. 1820 i Verdal, og kone Margrete Larsdatter f. 1837 i Fillan. Hans barn fra et tidligere ekteskap: Martin f. 1852, Johanna f. 1857 og en datter til med samme navn f. 1869. Margrete hadde datteren Ingeborg Johansdatter, f. 1862.

En annen famile på Haugen var Petter Pettersen, f. 1827 i Alstadhaug, og kone Margrete Jakobsdatter, f. 1822. Deres barn var Johanna Marie, f. 1852, og Martin f. 1865.

Oren. Dette stedet var husmannsplass før 1700, men det er lite en kjenner til folket som har bodd der. Peder het en som var husmann der i lang tid, og sønnen Torsten fortsatte som plassmann. Torsten var f. 1738, og hans sønn Ingebrigt, f. 1781, ble husmann etter sin far. Senere ble det tre beboere, om de hadde felles hus, eller om det var bygd hus for tre plassmenn, er ukjent. Den ene huslyden var Ole Oren som ble gift med Ingeborg Peders-datter, hun var f. 1818 på Hitra. Deres sønn Petter Oren var f. 1848. Den andre huslyden var Augustinus Hansen, f. 1822 på Hitra, og kona hans het Ingeborg Olsdatter, f. 1830. Barna deres: Anton f. 1857, Berntine f. 1862, Marina f. 1865, Johan f. 1867 og Hansine f. 1870. Tredje familien: Gabriel Olsen, f. 1826 på Hitra, og kone Marie Hansdatter, f. 1834. Deres døtre, Hanna og Oline, var f. 1859 og 1866. De hadde også en pleiesønn, Ove Arntsen, f. 1869. Ved skyldsetning i 1855 ble Ole Larsen eier ag Oren.

Steinvik. Også her var det husmannsplass før 1700, men noen de eldste oppsittere kjennes ikke. Riiber på Strømø var nok ikke så nøye på å tinglyse festesedler på plassene, kanskje brukte han bare muntlige avtaler for alt hva vi vet. En som het Torsten Stenvig bodde i hvert fall her, og hans datter Karen var f. 1757 og ble gift med John Andorsen, f. 1762. Det er mulig at også Johns far, Andor Joensen hadde vært plassmann på Steinvik. Karen og John hadde to sønner, Anton og Torsten, f. 1796 og 1798.

Senere beboere var Ole Iversen Stenvik, f. 1845, og kone Margrete Jonas-datter, f. 1843 på Frosta. Tidligere hadde de bodd på Hitra, der var de to sønnene deres født: Petter Magnus f. 1871 og Johan Julian f. 1873. En annen familie her var Oluf Hansen, f. 1838 i Strinda, og kone Olise Johansdatter f. 1845 på Hitra. Deres barn: Anton f. 1865, Anna f. 1867 og Ulrik f. 1872.

Ved skyldsetning i 1874 fikk Ole M. Iversen skjøte på Steinvik.

Aunet var to plasser under Strømø, men beboerne før 1850-årene er ikke kjent. Anders Rosing og kone Iverine Olsdatter bosatte seg da her. Anders Rosing var f. 1821 på Stiklestad i Verdal, og kona var f. 1827 på Hitra. Barna deres var: Johan Odin Rosing f. 1856, Anna Karoline Rosing f. 1858, Ulrikke Rosing f. 1860, Martin Rosing f. 1863, Maria Rosing f. 1866, Thea Rosing f. 1868 og Peter Sofus Rosing f. 1874.

På den andre plassen bodde i samme tiden Johan Hansen, f 1837, og kone Margrete Henriksdatter, f. 1846 i Stjørna. Barna deres var: Anna f. 1866, Johan Arnt f. 1869, Hans Olbert f. 1871 og Hansine Maria f. 1874.

Vikasundet var to plassrom, og på det ene bodde det to familier. Den ene var Johan Bertelsen Holm, f. 1819 i Trondheim, og hans kone Dorthea Jonasdatter, f. 1820. Deres to barn, Berntine f. 1854, og Johan Jørgen f. 1869. Den andre familien var Kristian Andersen, f. 1842 i Hemne, og kone Berntine — datter til Johan og Dorthea — og sammen med dem bodde hans mor, Ingeborg Ingebrigtsdatter, f. 1811 i Hemne. På den andre plassen bodde Edvard Jakobsen Næss, f. 1836 i Åfjord, og kone Berit Hansdatter, f. 1841 i Bjugn. Deres døtre Pauline og Anna var f. 1863 og 1865. Her losjerte Ingebrigt Olsen Gulla, f. 1829 i Surnadal.

Vikaskaget var bebodd av Ole Karlsen. Kona het Guru Johnsdatter, f. 1816 i Buvik. Deres to sønner Karl og Ole var f. 1844 og 1847 — Ole hadde en sønn Ole Andreas Olsen, f. 1863.

Tjærevik var en bebodd plass. Den eneste husmann som er kjent der var Ditlef Kristoffersen og kone Elen Andersdatter, begge f. 1820.

Bredvik. Petter Bredvik var gift med Marianne Nilsdatter fra Stjørna, f. 1801. Deres sønn Knud, f. 1830, og gift med Mortina Larsdatter fra Fillan, f. 1837. Deres barn Maria og Julian var f. 1867 og 1872. Den andre familien som bodde her i samme tiden var Peder Iversen, f. 1821 i Oppdal, og kone Marit Knudsdatter, f. 1822 i Veø i Romsdal. Sønnene Iver og Knud var f. på morens heimsted henholdsvis i 1852 og 1855, mens datteren Bergitte var f. 1862 i Aure.
strm_-_vikasundet

Vikasundet.

Brevikskaget. Husmannen Odd Skaget var gift med Serina Johnsdatter, f. 1833 i Fillan, og deres sønn Johannes var f. 1866. To familier losjerte her, den ene var Jakob Nilsen, f. 1833, og kone Berit Audensdatter, f. 1826, hennes sønn Elinius Johnsen, f. 1853. Den andre losjerende familie var Magnus Melkjorsen, f. 1840, og kone Jonetta Johnsdatter, f. 1851. Barna Johanna og Jens var f. 1872 og 1874.

Grønvik. Folketellinga 1875 opplyser om folket på denne plassen: Anders Josefsen, enkemann, f. 1790 i Ørland. Døtre, Johanna og Berit, f. 1828 og 1825. Losjerende Jensine Pedersdatter, f. 1836, og Johan Kristoffersen, f. samme året, deres datter Oline, f. 1861.

Melkstadvik. To husmenn bodde her. Den ene var Peder og kone Mette Olsdatter, hun var f. 1836. Barna deres var: Ole f. 1864, Berntinus f. 1866, Oliver f. 1869, Rasmus f. 1871 og Johanna f. 1873. Den andre familien: Ole Hansen, f. 1834, og kone Anna Andreasdatter, f. 1844. Barna deres var: Ole f. 1861, Hansine f. 1867, Martin f. 1869 og Anton f. 1875. Melkstadvik ble i 1865 utskiftet fra Hans Gundersen Stølans gård og overdratt til sønnen Ole Hansen. Her bodde en tid Elen Johannesdatter som var f. 1812. Videre losjerte en familie her — Johan Stensen, f. 1849 på Hitra, og kone Berit Rivertsdatter, f. 1849.

Bondenget. På denne husmannsplassen bodde i 1800: Jens Svendsen, f. 1756, og kone Beret Carstensdatter som var ett år yngre. Deres barn: Cornelia f. 1781, Anne Marta f. 1782, Arnt f. 1786, Maria f. 1795, Lorentina f. 1797, og Marit f. 1799. Jens Olsen kjøpte Bondenget i 1841 for 200 spd. Johannes Olsen og kone Marie Jensdatter solgte Bondenget i 1864 til Petter Eriksen Tvervåg og Jens Iversen Kvalvær. Gården ble delt mellom Petter Eriksen og sønn Karl Pettersen Bondenget. Else Margrete Næss kjøpte Karis gård på auksjon i 1880. Gåsvik het en plass på Kvalø, se Leirvik som plassen lå under.

*     *     *

Etter en omfattende deling og utskillelse av mange bruk, som det går fram av beretningen i bind 2, ble bare løpenr. 264 igjen av storgården Strømøen.

Fra Lorents Riibers gård, gnr. 42, bnr. 1, ble fraskilt en part til Karen Margrethe Riiber i 1842, men senere slått sammen med hovedbruket igjen. De mange husmannsplassene under Strømøen hadde også blitt egne bruk. Det var få igjen av dem da Hans Riiber overtok Strømøen etter sin far i 1856. Han hadde nok tatt over driften av gården en tid før dette skjøtet viser, for i 1853 var det Hans Riiber som skrev ut festeseddel til husmann Andreas Petersen på plassen Trøen. Hans Riiber var f. 1816 og kona hans, Hanna Johansdtr., f. 1818. De hadde tre sønner, Kristian, Anton og Jens. Kristian var f. 1848 og gift med Maren Anna Andersdtr. f. 1840, og deres eldste barn, Johanna Maria var f. 1875. Anton Andreasen var f. 1854 og Jens f. 1857. Andreas og Hanna hadde også en datter, og datterdatteren Hansine Fredriksdtr. f. 1864, bodde hos besteforeldrene. Tjenestejenten het Karen Johannesdtr. f. 1850 i Hemne, og hennes sønn Sivert Sivertsen var f. 1871 i, Hemne.

Tinmannsvik var et strandsittersete under gården. Der bodde Melker og kone Marselie Pedersdtr. Hun ble til slutt sittende igjen som enke, hun var f. 1821 og barna deres var: Anna f. 1849 og Albert f. 1857. Datterdatteren Maria Arntsdtr. var f. 1872. Karl Antonsen kjøpte plassen i 1896.

Aukskaget var festet av Kristian Hansen, f. 1822 i Hoff i Solør, og kona Maren Hansdtr. f. 1822. Deres sønn Kristian Peter var f. 1851 og datteren Nikoline f. 1865. En sønnedatter, Pauline Petersdatter, f. 1871 bodde her.

Skjeldam var husmannsplass med Hagen Olsen som plassmann, f. 1814 i Melhus, og kona hans het Anne Mortensdtr. f. 1816. Deres sønn Hans Hågensen, f. 1841, og kone Elen Marie Jakobsdtr. f. 1845, fortsatte som plassfolk etter hans foreldre. Deres barn var: John Helmer f. 1872, Anton Martin f. 1873 og Johan Olaus f. 1875. En pleiedatter het Johanne Marie Johansdtr. f. 1868. John Hansen kjøpte Skjeldammen i 1869.

Gårdmannen på Strømøen, Hans Riiber, ble gift annen gang med Anne Chatrine, f. Hals, f. 1809 på Smøla. Deres datter Leonora Isabella Riiber var f. 1848. I folketellingen for 1875 oppgis også en datterdatter, Julie Hansine Ingebrigtsdtr., f. 1872. Forpakter på gården var Hans Knudsen, f. 1823, og kone Gjertrud Johansdtr. f. 1819. De hadde tre døtre: Johanna f. 1853, Dorthea f. 1858 og Hanna f. 1862.

I 1880 da enka etter Hans Riiber, Anne Chatrine Riiber, satt med gården overdro hun Strømøen til Ole Pedersen Hopen. Men han solgte gården igjen og det var Knud Storå, Hitra, som kjøpte den til sin sønn Benjamin. De solgte halvparten av gården til Kristoffer Olsen Strand, Hitra. Papirene dem imellom ble ordnet på gården Storå den 18. november 1879, og skjøte utstedt fra enkefru Riiber og hennes datter, datert 29. september 1880.

Kristoffer Olsen var f. 1847 i Hemne og var sønn av Ole Kristoffersen Sem og kone Elisabeth Olsdtr. Håvik, Kvenvær. Sem-navnet hadde han fra Børsa der farsslekten bodde. Ole Kristoffersen kjøpte i 1870 gården Kleiva på Sandstad, Hitra. Kristoffer Olsen som var eldst av barna overtok gården og antok etternavnet Strand. Ved siden av gårdsdriften var han bestmann på jakter til firmaene Astrup og Arnesen i Kristiansund. Han seilte hele norskekysten og var også en tur til Sebuska i Russland og i finske havner. Han var gift med Oline Margrete Jensdtr. og hennes slekt hadde vært bygslere av Strømø i flere generasjoner. Hennes far var den foran nevnte Jens Andreassen, og hans far igjen var Andreas Petersen. Dette var årsaken til at Kristoffer Olsen Strand interesserte seg for Strømøen og kjøpte gård der. Da han kom til Strømøen var gården husløs og han bygde nye hus. Men jordbruk og fiskeri ble for trangt for ham med hans intereser på andre områder og det endte med at han solgte Strømøen til Klaus Knudsen Stenvik i 1886 og kjøpte istedet gården Madsvåg og han skrev seg siden for Ole Kristoffersen Madsvåg.

På Strømøen ble det i 1880-årene frasolgt flere parseller. Således ble en part Berget solgt til kirkesanger Eggen og Lille Sauholmen frasolgt som eget bruk til Elias Pedersen. Senere ble Klompdalen, som fikk bnr. 7, solgt til Anton og John Hansen. Fagerstrand bnr. 8 kjøpte Peder Halvorsen i 1909, og Nordre Strømøen, bnr. 9, ble solgt til Ole Pedersen i 1914. Ole Pedersen Strømø og kone Elisabeth Sivertsdtr. skjøtet så bnr. 1 til Daniel Olsen.

Klaus Knudsen solgte bnr. 3 i 1912 til Hans P. Sletten. Han anla et fredsskogfelt her. To mål av gården ble solgt til Johan Petersen Sletten i 1922 og stedet ble kalt Solbakken, bnr. 10.

Lille Sauholmen, bnr. 4, som Elias Pedersen kjøpte, var tidligere en part av Store Sauholmen og før en utskiftning foregikk tilla den parten Vikan av Strømøgodset. Matrikulen beviser dette, da begge disse eiendommene hadde felles løpenr. 263.

Elias Pedersen Sauholmen var f. 1833 og var først husmann her i mange år. I den tiden fødde plassen ei ku og 8 sauer. Elias var gift med Ingeborg Johanna Johansdtr., f. 1840, og barna deres var: Johan f. 1862, Sara f. 1865, Peter Andreas f. 1867, Ingeborg Eline f. 1870 og Pauline f. 1873. Ingeborg ble enke og fikk hjemmelsbrev på Lille Sauholmen i 1910. I skiftet oppgis barna slik: Peter Andreas, Otto Olaus, Sara Berntine, hun var da på Voksvær, Anna Pauline, Eline Berntine og Anna Jørgine som visstnok var gift med Elgen Rognes i Støren. Datteren Ingeborg Eline var død og hennes barn var: Ingvald, Jenny, Emilie og Olaus. Deres far het også Olaus. Den neste eier av Lille Sauholmen var Otto Olaus Eliasen som overtok med skjøte fra moren i 1911.

*     *     *

I Strømøgrenda

Strømøgårdene ligger i et jevnt hellende, halvgryteformet landskap med Strømvågen nedenfor. Omkring oldtomta — «Gammelgar’n» — lå de 7 gårdene før i en krins, men nå er de utflyttet. Nede ved vågen står et av Riibers gamle sjøhus som det siste minne fra en svunnen storhetstid. Men jorda gjemmer på mange severdigheter her, og det er å ønske at kyndige fagfolk snart vil gå i gang med undersøkelser.

Mellom Strømøvågen og Stølsvågen er det nå en sand- og jordstrekning som ligger 5—6 meter over middels vannstand, men for et hundre år siden kunne en ro fra den ene vågen til den andre på storfloa. Nede i jorda, 80—90 cm under grastorva, ble det funnet en liten hval som hadde rendt seg opp der en gang i tida og blitt liggende.

Dette partiet mellom de to vågene synes å være en sammenhengendede rekke av boplasser i hellingen bakover opp til en rabb. Ved pløyingen har eieren kommet over tre gruesteder med aske, og det er flere igjen nedover mot sjøen. Det er også truffet på flate steiner, eller heller, tett i tett, og de er opptil 2 m i lengde, mens tykkelsen er ca. 10 cm. Dette steintelet ligger 70 cm under torva i laus grus. Det er også firkantede steiner 1,5 X 1,5 m. Steinhellene er jevne av mørk, stålgrå granitt, den er ren så det ikke kan sees isprengt noen annen Steinart. Det er foretatt pløying her med stor varsomhet, og eieren har plukket opp alt han har kommet over. Det er kommet over røys etter røys over en meling som er blitt pløyd. «Langåkeren» støter imot dette feltet.

Det er gjort en rekke funn i jorden på Strømø i senere tid. Blant disse tingene kan nevnes en klebersteinskrukke og en tranlampe av kleber med tretut frami til veke — denne sistnevnte er på Videnskapsselskapets Museum. Videre ble det funnet et brikkespill, det er rundt og 7 cm i diameter, og antagelig stammer det fra middelalderen. Flere av de nevnte steinhellene har knotter under, som «føtter» under ei gryte. Det har vært brent på disse hellene. Videre er det funnet flere flate steinskiver med fiskebeins mønster. Kleberstein er funnet i stor mengde, og mange av disse har mønster på alle sider. En stein der ene enden er formet som et skrujern, i andre enden ei kløft, er firkantet, en tomme i tverkanten med ruter nedover — 52 ruter på ene siden og 12 ruter på den andre. (Årets 52 uker og 12 måneder?) Oppe i enden er det et merke, som bokstaven A men med forlengede staver på toppen.
strm_-_oppgravet_p_strtn
Oppgravet på strøtnø — har vært brønn.

strm_-_riibernaustet
Riibernaustet.

strm_-_kunstig_fiskedam
En kunstig fiskedam innerst i Stølsvågen.

Nedskriveren av dette så på den ene Strømøgården et par vognlass kleberstein og flint, lagt opp i en haug. Det var ferdige og halvferdige ting, dels råemne, alt av kleberstein, samt en del flint. Mesteparten av sakene lignet på vevlodd og garnsøkker, for det meste var de forsynt med et hull, andre hadde flere hull som var bueformet.

Det kan her være mulig for en fagmann å finne forskjellige saker helt fra steinalderen og fram til middelalderen. Hustuftene må vel helst være fra ca. 600 før Kr. f.

Innerst i Stølsvågen ved Strømøs utmark er det en ganske stor og vel bevart fiskedam, laget av menneskehender. På flo sjø kan fisk gå opp i dammen og bli igjen der når sjøen feller og har nok vært brukt til fiskefangst i eldre tider.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *