Kilde:
FRØYABOKA
Av: Mauritz Fugelsøy
UTGITT AV ARBEIDSNEMDA FOR FRØYABOKA 1955OSLO
Hentet fra ”Digitalisert versjon av Frøyaboka – 2006)
Klikk her for å lese ”Føreord 1”
Klikk her for å lese ”Føreord 2”
Klikk her for å lese ”Føreord 3”

Sula (Gårdsinformasjon)

I skattemanntall for 1520 er det oppgitt tre velstående oppsittere på Sulen, nemlig Buri Ingisøn, Oluf Olsen Sulen og Ingeborg Bessedatter. Videre regnes det opp noen busittere «under Sulen», altså på andre øyer omkring Sula. Det var Trond Olsen, Arne Nilsen, Laurits Hågensen, Sofus Hågensen, Sten Hågensen, Oluf Endridsen, Mogens Olsen, Pål Kurre og Gro i Sulen. Av disse var Ingeborg Bessedatter en mektig kvinne som i skatt betalte 10 lodd sølv, og 7 ½ lodd sølv 2 ½ mark for barnepenger. Gro i Sulen betalte sin skatt med 3 lodd sølv.

I Kronens landskyldbok 1548—49 er Ingeborg også oppført, og hun betalte 4 våg fisk til kongen i landskyld. Videre finner en Ingeborg i Sulen i Kronens landvorde og at hun betalte denne skatten med 2 pund fisk. Ellers betalte disse oppsitterne landvordeskatt: Oluf Finnson ½ våg fisk, Ingus Sulen (sannsynlig het han Ingusson) 1 ½ våg, Alf 1 våg, Per Grimsson 1 våg, Iver i Sulen 1 ½ våg, Gulle i Sulen 1 våg, Kolbanus i Sulen 1 våg, og Gunder i Sulen 1 ½ våg fisk. Det var da 9 fastboende familier på Sula og de nærmeste øyene omkring.

Listen over skipsskatten har noen flere navn: Oluf bonde i Sulen — antagelig den samme som foran er kalt Oluf Finnson —Colbanus Tosteinssen, Anders Olsen, Rasmus Arvitsen, Per Lybertsen, Per Stenssøn og Gunder i Sulen. Oluf bonde var antagelig i Kjerringvåg, og Anders Olsen må være identisk med Anders Amundås — begge fra Hitra — da de betalte for hver sin husmannsplass på Sula. Husmannsplassen var nok bare ei lita fiskarstue mellom de andre. Om Rasmus Arvitsen vet vi at han gjorde føring sammen med Mogens i Ulven (Hitra) til Bergen med fisk. Mogens fikk for en skutelast omkring 1557 i frakt 9 ½ våg fisk. Rasmus som mannskap ombord fikk i kosthold 2 våg fisk. Mogens gikk også til Bergen med Oluf Olsen og fikk i kost for turen 1 våg fisk. Skipperen fikk nok også last nordover, som kjøpmannsvarer og salt.

I 1665 var det bosatt ca. 120 mennesker på Sula, men i 1701 oppgis 14 familier, og da var det neppe over 70 personer. «Storbåra» under stormen i 1685 hadde krevd mange menneskeliv, og dessuten var alt «ungt mannskap» utkommandert i sjømilitsen — av dem kom det neppe mange heim igjen.

Gabriel Claussen Parelius var eier av Sula i 1701. Før ham hadde det vært flere handelsmenn på Sula. I folketellinga for 1664 er oppført to Trondhjems borgere, nemlig Søren Christensøn som da var 49 år, og Anders Eriksen, 54 år. Videre Lars Gram — som døde i 1688 — handelsmann, og likeså Peder Nilsen Koch som døde i 1681.

Om Koch-slekten har høyesterettsadvokat Kjell Bugge, Trondheim, utarbeidet et fyldig slektsregister som med hans tillatelse tas med her:

Slekten Koch på Sula stammer fra Midelfart på Fyen i Danmark og stamfaren het

I. Peder Nielsen Koch. Han var borger og kjøpmann, men det gikk ute med ham, og skiftet etter ham 5/2 1681 viste at gjelden akkurat balanserte med aktiva. Enken, Karen Rasmusdatter, levde ennå i 1697 i Midelfart med sønnen Rasmus, men de andre barna, fire sønner, var utvandret til Trøndelag. Den eldste — Jens — er stamfar for den nålevende slekten, mens de andre ikke har noen etterslekt i dag. Annen generasjon var

II a. Jens Pedersen Koch, f. 1660, død 1697, skifte 14/8 s. å. Handelsmann og væreier, Sula, borger av Tronhjem 27/10 1687, etterlot seg netto 434 rdl. og eide Sula fiskevær med Stordyrø, Kvenvær, Fjølvær, Lyngvær, Gåsø og Vågsvær. Gift 1689 med Maren Andersdatter Bjerch som overlevde ham og ble gift annen gang med Gabriel Clausen Parelius (1668 —1709), en bror av Hitra-slektens Parelius’s stamfar, Jørgen Parelius på Heggåsen. Med Koch hadde hun 2 døtre og en sønn, se nedenfor.

II b. Povel Pedersen Koch, død 16/8 1697 som borger av Trondhjem, skifte 10/9 s. å., kjøpte kort før sin død Tunes på Frøya. Barnløs.

II c. Niels Pedersen Koch, død 1765 som fisker og småbruker på Dyrø (skifte 19/9 s. å.). I ekteskap med Berit Olsdatter Stordyrøen etterlot han 2 sønner og 2 døtre, men de må være død unge, bort sett fra

IV a. Povel Povelsen Koch (1741—80) som var universalarving av farens fetter, Jens Jørgensen Koch på Tuvnes, men døde før denne. I ekteskap med Annechen Larsdatter Tvervåg etterlot han 3 barn, Povel (Pål) som døde 28 år gammel 30/4 1801 ugift på Vikan, Martha Johanne f. 1775, døde ung, og Lavina som druknet 22 år gammel og ugift i 1802 på Bremnesset.

III b. Peder Nielsen Koch, døde 1763 som fisker på Dyrø. Den ene sønnen var:

IV a. Christopher Pedersen Koch, f. 1739 og døde som husmann på Nordkvalvær 1801.

II d. Jørgen Pedersen Koch, f. ca. 1672, død 1745 som handelsmann på Tuvnes som han kjøpte ved broren Povels død. Han hadde minst 2 sønner, Jacob som døde ugift og Jens.

III a. Jens Jørgensen Koch, f. 1701, iflg. gravplaten i Videnskapsselskapets Museum begravet 9. Trin. 1780. Han var velstående gårdbruker på Tuvnes. (Se under Tuvnes.)

Etterslekten etter de tre yngste av brødrene Koch er således utdød. Den eldste, Jens Koch hadde følgende barn:

III a. Maren Koch (1690—1762), gift med handelsmann og væreier på Titran, Hans Hansen Bernhoft (1671—1747), bror av forannevnte Niels Pedersen Kochs kone. De etterlot 1 sønn Hans som gjorde oppbud på Titran i 1754 og fremdeles har etterslekt på Hitra, og døtrene Maren, gift med sorenskriver Jessen på Ørlandet, og Elsebe Cathrine som i sine to ekteskap med handelsmennene på Hopsjø, Marcus Hegge og Rasmus Rosing Parelius (brorsønn av forannevnte Gabriel P.), er stammor til slektene Hegge og Parelius og mange flere.

III b. Karen Koch (1692—1707).

III c. Peder Jensen Koch (1695—1755). Handelsmann og væreier på Sula. Han var en dyktig mann, og ble ganske velstående. Han etterlot seg 3474 rdl. Borgerskap i Trondhjem 1/12 1732. Utenom fiskeværet Sula eide han Rottingen. Med sin kone, Inger Melchiorsdatter Riiber (1692—1753) fra Vikan, sønnedatter av sorenskriver i Fosen, Anders Nielsen Riiber, arvet han Lilledyrøen, Kvalvær, Vågø, Sandvika gård med Klubben strandsted, Espenesset og en del av Bremnes og Tvervåg. De hadde 3 sønner og 3 døtre:

IV a. Anne Cathrine Koch (1719—1800), gift 1755 med gullsmedmester i Trondhjem Andreas Marcussen Friis, f. ca. 1729, som 1759 bosatte seg på Hitra. Han levde ennå i 1765. Da hadde minst 2 sønner, hvorav Peder Andreas Koch Friis, f. på Klubben 1759 bodde på Sørdyrø og hadde minst 3 barn i 1801, Anne Martha, Gabriel og Jonetta.

IV b. Maren Koch (1721—57), gift 1756 med kjøpmann i Trondhjem, Ole Zelius (1724—88), barnløs.

IV c. Melchior Koch (1722—85), handelsmann og væreier på Sula. Da han giftet seg, overtok han Rottingen, men han solgte den til broren Gabriel da han overtok Sula etter farens død. Han døde i en nedgangstid, og det var derfor under vanskelige forhold at eldste og yngste sønn sammen overtok handelsstedet og været.

Melchior ble gift i 1750 på Holden gods i Hemne med Johanne Maria Testmann (1721—84), datter av kammerassessor Johan Peter Testmann og Maren Marie Holthe (som enke etter Testmann ble hun gift med cand. teol. Peter Andreas Kolderup). 4 barn som vil bli omtalt senere.

IV d. Andreas Koch (1726—66), skipper på Kvalværet, se der.

IV e. Gabriel Koch (1727—1802), skipper på Rottingen.

IV f. Marta Johanne Koch (1731—64), gift 1757 med fetteren, handelsmann på Vikan, Melchior Riiber, men deres tre barn døde som små.

Melchior Kochs barn:

V a. Johan Peter Testmann Koch (1751—1836), handelsmann på Sula, borger av Trondhjem.

Han overtok sammen med brødrene Peder og Petter Andreas, fiskeværet Sula. Da Peder døde kort etter, utløstes enken, og Johan og Petter ble væreiere. De bygde den store «Koch-gården» som sto ferdig i 1791. Brødrene opparbeidet forretningen og satt meget godt i det, til krisen etter Napoleonskrigene satte inn. Johan sa opp borgerskapet sitt i 1819. De hadde imidlertid store resurser og red over krisen. I 1829 skiftet Johan med barna og hadde netto 755 rdl. Sønnen Melchior overtok farens halvpart av Sula, men døde kort etter, og Johan Peter junior kom til å overta været. Koch ble gift i 1792 med Maren Testmann Bredahl (1765—1820), hvis mor var en eldre søster av Kochs mor. De hadde 7 barn som skal omtales senere.

V b. Peder Ingerlaus Koch (1754—90), handelsmann på Tuvnes, som han arvet etter farfarens fetter, ovennevnte Jens Jørgensen Koch. Peder ble gift 1789 hos onkelen Gabriel med dennes niese, Sara Cathrine Ræder, som ble gift annen gang 1794 med sin fetter, Andreas Riiber. Med Koch hadde hun en sønn som døde ung, og datteren:

VI a. Petrolina Ingerlava Koch (1791—1867). Hun var pleiedatter hos granonkelen Gabriel og arvet ham. Døde ugift i Orkdal.

V c. Jens Koch (1757—1832). Prost, sogneprest til Folla ved Bodø. Han var gift med prestedatteren Maren Heggelund Krog (1767—1849 og hadde 6 barn. Den største delen av slekten Koch nedstammer fra hans tre sønner: Sorenskriver i Salten Peder Ingerlaus Koch (1793—1859), kjøpmann i Bodø Melchior Koch (1795—1866), og prost, sogneprest til Verdal Truls Krog Koch (108—84).

V d. Petter Andreas Kolderup Koch (1762—1847), handelsmann på Rottingen, medeier av Sula. Han kjøpte i 1802 etter onkelen Gabriels død for 3000 rdl.: Rottingen, Midtsian, Bremnes, Tvervåg, Kløven, Øyen, Skarpnesset, Kverva, Sørskag, Måsø, Nordalen, Klubben Homlingsvær. Han ble 1790 borger av Trondhjem og var også losoldermann. Han administrerte sine interesser i Sula fra Rottingen. Da nevøen overtok halvparten av Sula, ble det satt nøye grenser mellom partene, og gården og husene ble delt, likedan husmannsplassene, torvland, jakt, dunveide og eggfangst. På sine gamle dager bortforpaktet han sine interesser i Sula til svigersønnene, først Lossius og senere Riiber. Ved hans død ble jordegodset solgt, Sula til Møller & Lossius for 1200 spd. Koch etterlot seg 2567 spd. Han ble gift på Holden 1800 med Maren Testmann Klingenberg (1775—1853) og hadde 3 barn, som skal omtales senere.

Det siste slektledd Koch på Sula var:

A. Johan Peter Kochs barn:

VI a. Johanne Maria Koch (1793—1837), gift 1820 med los og husmann på Sula, Melchior Andersen (1796—1860). De hadde 6 barn og har etterkommere på Sula.

VI b. Andreas Bredahl Koch (1794—1821), ugift.

VI c. Melchior Koch (1795—1830), ugift.

VI d. Magdalena Kirstin Koch (1798—1872), gift 1830 med skomaker Johannes Baardsen Vold (1802—79) fra Maritvold i Verdal. Deres barn døde ugift før faren.

VI e. Johan Peter Koch (1801—76), handelsmann, den siste væreier i slekten. Det gikk helt ute med ham, og hans del av Sula ble solgt ved tvangsauksjon. Den ble forlangt av hans største kreditor, grosserer Bing i Trondhjem. På husmannsplassene alene ble det ikke gitt noe bud. Heller ikke ble noe bud gitt på været med påhefte av kår til Koch og hustru. Bing fikk til slutt tilslaget for 750 spd. på Kochs halvpart av været, som var verdsatt til 1200 spd. I 1852 hadde han solgt Nordyrø til Fredrik Olsen for 340 spd. Koch ble ennå boende noen år på Sula og døde på Hospitalet i Trondhjem i 1876. Hustruen døde hos sin bror i Verdal i 1865. — Johan Peter Koch ble gift 1831 med kusinen, Maren Testmann Koch (1801—65). De hadde en datter som døde som spebarn, og sønnen:

VII a. Melchior Andreas Koch, f. 17/8 1835 på Sula, død 12/12 1904 på Fattighuset i Trondhjem som ugift fhv. kolportør og den siste i den linje av slekten som satt med Sula.

VI f. Gabriel Koch, f. 8/10 1802, død 4/6 1877 i Kristiansund som skipsfører. Gift 1830 på Sula med Christine Cathrine Schultz (1800—1873), datter av løytnant Schultz på Levanger. De hadde fire barn, hvorav bare en sønn etterlot seg barn, nemlig Johan Peter Testmann Koch 1836—92), skipsfører i Kristiansund, som har fire sønnesønner, som således er de siste agnatiske etterkommere etter brødrene Johan Peter og Petter Andreas Koch.

VI g. Martine Helene Koch (1807—80), gift 1836 med snekkersvenn Michael Andreas Thomsen (1804—78) fra Digermulen, Vågan i Lofoten. Han festet strandsetet Hullet på Dyrø og var husmann under Petter A. Koch. Han eide husene og hadde i 1845 to kuer, en kalv og ti sauer. Senere bodde han på Sandvik, Frøya. De hadde fire barn, hvorav en datter døde før moren, og barna Maria og Thomas døde ugift på Kleiva ved Sandvik i 1915 og 1917. Den eldste datteren, Maren Johanna (1837—90), ble gift 1859 med Iver Olsen Lervigen (1825—1883) fra Horg. De hadde 8 barn og har etterslekt på Frøya.

B. Petter A. Kochs barn:

VI a. Hedvig Klingenberg Koch (1802—89), var gift to ganger og satt senere som enke på Svellingen. Se under Svellingen og Rottingen.

VI b. Johanna Maria Koch (1807—39), gift 1835 med fetteren, Chris-ten Pram Lossius (1803—41) som tidligere var bakermester i Trondheim, men forpaktet etter ekteskapet svigerfarens halvpart av Sula og slo seg ned der. Han omkom ved forlis. Ved hustruens død var aktiva 935 spd. og gjelden 681 spd. De hadde pent løsøre, samt 4 kuer, 7 sauer, 6 lam og halvdel i en merr, flere båter, nøter og garn. Foruten en datter som døde som spebarn, hadde de to døtre:

1. Sara Mathea Testmann Lossius (1835—99) ugift, og

2. Maria Christina Lossius (1837—65), gift med fetteren, Søren Winther Lossius (1825—1816), kjøpmann i Kristiansund. De hadde to døtre: Ida Margrethe (1862—1934), gift med o.r.sakfører i Kristiansund, Johan Sophus Knudtzon (1857—1934) og Maria Sørina (1865—1946), gift med sogneprest Ole Jacobus Traasdahl (1865—1948).

VI c. Petroline (Line) Ingerlava Koch (1811—74), gift 1837 på Rottingen med Andreas Klingenberg Riiber (1810—94) fra Vikan. Ved svogeren Lossius’ død forpaktet han svigerfarens halvdel av Sula. Senere fikk han livsfeste på plassen Kula. De hadde fem barn, hvorav eldste datter døde som nygift, barnløs, en døde ung, en datter døde ugift og en datter ble gift i Senja. Yngste sønn var Peter Andreas Koch Riiber (1851—1936). Han var fisker på Sula og etterlot 5 barn med etterslekt på Sula, og en sønn Paulus flyttet til Sør-Dyrø.

I skiftet etter Jens Pedersen Koch i 1697 er det en utførlig redegjørelse for bebyggelsen på hans eiendom. Det var ei stue på Sula med kammers og kjøkken, og loft over. Ei stue på Stordyrø med to kammers og loft over. Videre var det på Sula ei brygge, et fehus og et størhus, samt ei brygge på Stordyrø. Kochs jordegods var: Sulen fiskevær, Stordyrø, Hulsvær, Ytre- og Indre Fyllingsvær, Lyngvær, Strengevær, Stensvær, Stenslette vær, Gåsøen med Gåsøvær — alt taksert til 140 rdl. Johan Møllmann hadde et krav på dødsboet på 548 rdl. Da boets formue var 997 rdl., ble det således 434 rdl. igjen til arvingene. Men da var det også regnet fra 217 rdl. som hadde gått med til begravelsen — ganske sikkert den største og kostbareste begravelsen som til den tid hadde vært holdt på Frøya.

Det er få opplysninger å finne i arkivene om oppsitterne på fiskeværet. De var strandsittere og husmannsfolk, som levde bra i tider da fiskeriene var gode, men i de år da fisket var skralt ble det også dårligere med levemåten.

Et skifte ble holdt på Gården på Sula i 1754 etter Ingeborg Pedersdatter og hennes mor Lisbet Olsdatter, samt Ingeborgs sønn John. De to siste døde en dag etter Ingeborg, som døde på barnseng. Hennes mann var Jens Johnsen Gården, og de hadde to barn, Hans og Marit.

I 1758 var det holdt skifte på Sula etter John Kristoffersen som var «omkommet ved en sørgelig hendelse på sjøen». Enka het Marit Pedersdatter, og barna deres var: Ingeborg 20 år og Kristoffer 14 år. Faren var eier av ½ part i en storbåt på to lester. Familien bodde i gamle og forfalne hus. Christopher Nilsen Dyrøen hadde vært gift med ei søster til John.

Samme året var det også skifte etter Peder Tørrisen Sulen. Kona Gunhild Olsdatter hadde god hjelp som enke av sine tre voksne barn: Ole 32 år, Peder 20 år og Anne som var gift med Daniel Danielsen på Frøya.

Kristen Kristensen Sulen døde i 1773, og skiftet etter ham viste at boet hadde 3 ort til gode da skifteutgiftene var betalt. Stesønnen Lars Andersen var 4 år, og godtfolk måtte ta seg av ham da han ikke hadde slektninger på Sula.

Noe bedre økonomiske forhold var det hos Hans Andersen Sulen, men da kona, Ingeborg Larsdatter, døde fra ham i 1778, var det ikke greit å sitte igjen med tre mindreårige barn. Kristina var 5 år, Malena 3 og Olava 2 år. Boets midler var 45 rdl. og gjelden 14 rdl.

I 1784 ble skifte holdt etter madam Johanna Maria Testmann Kolderup. Det var kona til sir Melchior Koch. Barna deres oppgis i skiftet: Johan Petter Koch 33 år, Peter Ingerlaus 29, Maren Maria 28, Jens 27 og Peter Andreas 22 år. Melchior Koch kalles væreier i skifteregistreringen. Alle vær i Sulagruppen ble taksert til 850 rdl. Han eide også gårdene Klubben, Valen og Fredagsvik. Barna ønsket at alle eiendommer, unntatt Sula, skulle selges ved auksjon. Denne auksjonen ble holdt i dagene 12.—17. juli 1785. — I oktober 1785 mottok sorenskriveren et brev fra Sula med beskjed om at Melchior Koch plutselig var avgått ved døden i juli måned.

Etter Jakob Johnsen Sulen ble det holdt skifte i 1789. Kona hans var Beret Andersdatter og deres to barn het Anders og Jonetta. Denne husstanden hadde ei ku og to geiter. Videre ble det registrert en seksring med fullt utstyr, og en annen seksring uten seil eller redskap, samt en søkknot. Mannen hadde betalt årlig til landherren 1 rdl. 1 ort.

Skifte ble holdt i 1790 etter Peder Johnsen. Enka, Marta Johnsdatter, satt igjen med tre barn: Jon 11 år, Anders 9 og Birgitha 6 år. Boets formue var 40 rdl., men da gjeld og omkostninger ble trukket fra, var det bare 8 rdl. igjen.

Ole Kristensen Sulen ble enkemann i 1792 da kona, Ellen Johnsdatter, døde. De hadde sønnen John som var 30 år og datteren Karen som var gift med Sivert Iversen Sulen.

Det var en kostbar spas å holde skifte i et dødsbo. Først kom lensmannen med en eller to vurderingsmenn for å ordne registrering. Senere ble det holdt skiftesamling, ledet av sorenskriveren, og han hadde med seg en skriverdreng eller kontorist, samt 8 roskarer på båten. Alle skulle ha «godtgjørelse for sin umak», som det het. Et eksempel på dette får en fra skiftet etter Christian Madsen i 1797. Boets formue var 83 rdl., men skifteomkostningene ble 50 rdl. Enka Maria Olsdatter og sønnen Mads fikk således beholde 33 rdl.

Panteregistret viser hvordan Sula har skiftet eiere. I skiftet etter Melchior Koch og kone i 1786 ble eiendommen utlagt til sønnene Johan Peter, Peder Ingerlaus og Peter Andreas. Ved skifte etter Peder Ingerlaus i 1791 overtok Johan Peter og Peter Andreas eiendommen.

P. A. Koch ble i 1793 losoldermann og skulle besørge losingen ved Sula for en godtgjørelse av 30 rdl. årlig.

Ved auksjon i 1829 ble Melchior Koch eier av halve eiendommen Sula for 988 ½ spd. To år senere overtok J. P. Koch fra sin far skjøte på halvparten av eiendommen, og delingsforretning ble holdt 7/9 1832.

I 1836 fikk Jens Bing kongelig bevilling for å holde gjestgiveri og drive bondehandel (d.v.s. landhandel) på Sula. Dermed var utliggerborgernes tid forbi.

Chr. P. Lossius fikk i 1839 brukskontrakten på Vi Sula-eiendommen fra P. A. Koch på livstid.

Tinglyst brev fra P. A. Koch i 1847 om at hans brordatter Magdalene Kristine Koch skulle ha rett til på livstid å bo på Voksværet og bruke bygningene der mot åbodsfri stand. Hun skulle også ha rett til torvhus på Lyngværet.

Fra skifteforvalteren i P. A. Kochs dødsbo 1852 ble utstedt skjøte til Andreas Møller og Rasmus B. Lossius på halvdelen av Sula for 1200 spd.

Grosserer Bing overtok halvparten av Sula, men ved hans død ble denne parten overdratt til Møller & Lossius på den ene side og J. P. Koch på den annen side. Kochs part var løpenr. 305 a, den andre parten 305 b.

Møller & Lossius fikk skjøte på fiskeværet Kya i 1863. De betalte 100 spd. I 1868 trakk Møller seg tilbake og overdrog sin halvpart til Lossius for 1250 spd. Så kom konsul Nicolay H. Knudtzon inn i bildet med sin overmåte store velstand. Han forstrakk Sulens eier med 30 000 kroner kontant — mot pant i eiendommen. I 1884, da Lossius var blitt en eldre mann og ikke lenger var den drivkraft han hadde vært tidligere, begynte forretningen å drive mot konkurs. Det året ble han således pantet for brannkontingent på bygningene — 509 kroner — og straks ble det tatt opp forhandlinger om bortleie av Sula fiskevær. Ved leiekontrakt av 1/7 1885 overtok Hans M. Lossius med en leietid på 15 år handelsbekvemmeligheter og inventar av alle slag for 2000 kroner årlig.

Av folketellinga 1801 kan en se at det var 15 familier på Sula, i alt 79 personer.

1. familie.

Johan Petter Koch, handelsmann, 50 år. Kone Maren Testmann Bredal, 38 år. Barn: Johanna Maria, 8 år. Andreas Bredal Koch, 7 år. Melchior Koch, 6 år. Malena Kristina, 3 år. Maren Elisabeth, 1 år. Husbondens søster Maren Maria Koch, 45 år. Konens bror Ludvig Andreas Lem, 30 år. Øllegaard Arntz, 46 år. Karen Kristina Bernhoft.

2. familie.

Peter Andreas Koch, handelsmann i kompaniskap med J. P. Koch, 38 år. Kone Karen Testmann Klingenberg, 26 år. Tjenere: Maren Hansdatter, 36 år. Lorents Holst, 15 år. Nils Jensen, 27 år. Alexander Andersen, 20 år. Knud Hågensen, 28 år. Peter Brun, 25 år. Kristianna Kristensdatter, 24 år. Jonetta Kristensdatter, 27 år. Nils Eriksen, 26 år, gift med Gunhild Hauliksdatter, 30 år.

3. familie.

Jakob Pedersen, husmann, 32 år. Kone Kirsten Olsdatter, 49 år. Barn: Ole 14, Iver 12 og Petronella 6 år.

4. familie.

Tørris Rasmussen, husmann, 58 år. Kone Berit Johnsdatter, 22 år — hans annen kone. Hans barn i 1. ekteskap: Jens 20 år og Elen 9 år. I annet ekteskap: John 3 og Anne 1 år.

5. familie.

Tore Iversen, husmann, 30 år. Kone Olava Hansdatter, 28 år. Barn: Ingeborg 6, Hans 3 og Anne 1 år.

6. familie.

Eilert Jacobsen, husmann, 44 år. Kone Johanna Andersdatter, 36 år. Barn: Jakob 8, Jonetta 5 og Anders 2 år. Anders Jensen, konens far, 66 år.

7. familie.

John Olsen, husmann, 42 år. Kone Rebekka Nilsdatter, 41 år. Mannens søstersønn Paul Sivertsen, 12 år. Fosterbarn Dorthea Arntsdatter, 5 år.

8. familie.

Mads Kristensen, husmann, 62 år. Kone Randi Andersdatter, 60 år. Sønn Andreas, 16 år.

9. familie.

Harder Hardersen, husmann, 22 år. Kone Ingeborg Gulliksdatter, 26 år.

10. familie.

Iver Johnsen, husmann, 26 år. Kone Jonetta Madsdatter, 25 år. Dreng Peder Narvesen, 14 år.

11. familie.

Peder Andersen, husmann, 50 år. Kone Kristianna Kristensdatter, 49 år. Barn: Marie 25, Kristense 19, Andrea 12, Jakob 8 og Kristian 3 år.

12. familie.

Peder Pedersen, husmann, 42 år. Hans annen kone, Berit Andersdatter, 35 år. Sønn Anders, 2 år.

13. familie.

Marta Johnsdatter, enke, og hennes sønn John Pedersen som var 24 år.

14. familie.

Anders Toresen, husmann, 38 år. Kone Elen Rasmusdatter, 42 år. Hennes datter Berit Pedersdatter, 15 år. Deres barn: Melchior 5 år og Rasmus 2 år.

15. familie.

Johannes Larsen, husmann, 34 år. Kone Kristianna Hansdatter, 29 år. Datter Johanna, 2 år. Mannens mor Kirsten Mikkelsdatter, enke og 64 år. Johannes Larsen Sulen var bror til Ole Larsen Håvik og Peder Larsen Henriksøen, eller Burø.

I enkelte tilfeller vil det vise seg at alderen som oppgis i folketellingslista ikke er helt korrekt. Ved gjennomgåelsen av slektene i 3. bind vil det i tilfelle bli rettet.

De som fikk bygselbrev på plasser oppgis i pantebøkene. I 1793 fikk Ole Johansen feste plassen Hullet. Fredrik Olsen festet plass på Norddyrøy i 1831. Storbåtviken på Kynnøen ble byslet i 1844 av Even Kjeldsen. På Kynnøen hadde Peder og kone Mortina Andersdatter Kynnø festebrev, men de eide husene selv, og de ble etter Peders død overdratt i 1.848 til sønnen Jonas Pedersen. I 1851 ble Norddyrø fraskilt Sulaeiendommen til Fredrik Olsen med skjøte fra Koch. Likeså ble Kynnø frasolgt i 1854 til Petter Johansen.

Lossius & Møller frasolgte Sulen 305 b parten Seteren i 1855 til Ernst Eriksen Seteren, Evert Hansen Seteren, Iver Iversen Seteren og Enok Kristoffersen Hullet. Ved skyldsetningen mellom Koch og Lossius & Møller i 1858 ble fraskilt 305 c til Lars Andersen Gåsøen og 305 h til Iver Kristoffersen Gåsøen. De fikk også rett til å ta torv på øye Ilen. Ved skyldsetning i 1859 fikk Jakob Kristoffersen Kynnø kjøpe heimen sin. I 1860 fikk Søren Fredriksen festeseddel på stuetomt fra Jakob Kristoffersen. Samme året ble festeseddel utstedt til følgende: Jakob Sivertsen og kone Inger Andersdatter på Voksvær. Til Fredrik Johansen og kone Inger Andersdatter på Gåsøen. Til Ole Hansen og kone Anne Andreasdatter på Skaget. Til Karl Greisen og kone Lena Torstensdatter på plassen Kulen. Til Kristoffer Jakobsen og kone Maria Andreasdatter på plassen Kulen. Til Petter Eliassen og vordende kone på plassen Holmen. Til Johan Greisen og kone Beret Paulsdatter på Ytterøen. Til Rasmus Andreassen og kone Beret Andersdatter på Gåsøen eller Gården. Til Anton Olsen og kone Hanna Kristoffersdatter på Holmen. Til Kristian Gundersen og kone Marie Melchiorsdatter på Holmen. Til Even Paulsen og kone Hanna Hansdatter på plassen Skaget. Til Iver Paulsen og kone på plass på Holmen. Til Knud Olsen og kone Anne Margrethe Melchiorsdatter på plassen Sørskaget.

I 1864 festet Jens Lorentsen og kone Marie Hansdatter plass på Voksvær. Ole Pedersen Devig og kone Grete Jensine Grusdatter festet plass på Ytterøen.

I 1865 fikk Jens Pettersen Sørdyrø auksjonsskjøte på Seteren i avdøde Beret Eriksdatters og gjenlevende mann Evert Hansens bo.

Skiftet etter Gabriel Pedersen Koch og hustru Anne Margrethe Riiber ble holdt på Sula i 1806. Ved testamente var innsatt som universalarvinger Johan Christopher Ræder Koch og søsteren Petroline Ingerlava Koch. Av sølvsaker ble fremlagt følgende ting: En avlang sølvskål med to ører, 42 lodd, takst 24 rdl. 2 ort. Sukker strøbøsse, 11 lodd, takst 6 rdl. 1 ort 16 skill. Et beger, en tekanne med fat, en fiskespade og en potetslev — alle var 8 lodd og taksten derfor like stor på hvert enkelt: 4 — 2 — 16. En fløteskje, 2 — 0 — 4. Seks stk. spiseskjeer 12 — 1 — 0. Tre stk. forskjellige skjeer, 5 — 2 — 4. Ni stk. teskjeer og en sukkerklype, 4 — 0 — 8. Ellers

var det mye linklær, bl. a. 17 duker, 11 dusin servietter og like mange dusin handduker av beste slag — 4 par signert P. K. Det var også en mengde sengklær. Løsøre ble taksert til 253 rdl. Samlet inntekt 2729 rdl. og utgift 404 — netto på arvingene 2325 rdl.

I 1809 var det skifte etter Peder Andersen Sulen. Enka var Kristina Christensdatter, og barna: Maria 30 år, Kristine 28, Petrine 24, Andrea 19, Jakob 16 og Kristian 13 år.

Husmann Peder Pedersen og kone Beret Andersdatter døde i 1808 og skiftet ble holdt samtidig etter begge. Deres barn var Andreas og Rasmus, 9 og 7 år.

På Ytterøen var det skifte i 1809 etter Jakob Pedersen. Kirsten Olsdatter het kona, og barna var: Ole 20 år, Iver 18 og Petronella 14 år.

På Bådsvig under Sulen ble det holdt skifte i 1820 etter Anders Larsen Bådsvig. Kona Ovidie Jakobsdatter og barna var Anne 14 år og Kerstin 9 år.

Om Sula skriver sorenskriver Jens Kraft i 1832:

«Sulens fiskevær skyldsatt for 4 spand — 1 ¼ øre, tilhørende handelsmann Joh. P. Koch, Her er et borgerleie og godt handelssted, hvortil hører 15 husmannsplasser. Forhen, inntil omtrent 1755, stod her en kirke som deretter ble flyttet til Sletten på Frøya. Her avles ikke korn, men fødes en god del kreaturer, og til eiendommen er betydelige dunveide. Sulen er et viktig og fordelaktig fiskevær, såvel for skrei- som seifiske, men det er for sjøfarende et av de farligste steder på kysten, formedelst de mangfoldige skjær, som strekker seg fra inntil 1 og 1 ½ mil ut i havet. De vestligste av de til Sulen hørende mindre øer og holmer er Kya, 1/8 mil nordenfor Sulen ligger Sandholmen, en skibshavn med 10 favns dybde, sten- og sandbunn, men da havnene ikke er forsynt med skibsringer og her går gjerne sterk sjø, så søke skibene heller havn ved Svisholmen, ¼ mil østenfor Sulen, hvor der er ankerbunn på 7 til 9 favns dybde.

På øen Sulens høyeste topp er til dagmerke for sjøfarende oppført et 12 alen høit tårn, hvilket stedse skal holdes hvitmanlt.»

De eldste hustomter er ved tidligere undersøkelser funnet nord for nåværende tettbebyggelse ved Jegtnesset. Der ble det også funnet en gammel, primitiv håndkvernstein som er blitt brukt til syllstein under et hus. Jens Klakkens hus var det eldste slik det stod i 1920-årene. Det var bygd av skipsplanker etter et vrak. I hundrevis var skipsvrak byggematerialer. Husene var små, kjøkken og stue med loft over. På kjøkkenet var det gruestein eller åre til koking, og i stua en bileggerovn.

I Frøyabokas 1. bind, side 96, fortelles om den jydske fru, hvis kiste hadde stått plassert i det Koch’ske gravkapell, og etter sagnet fortelles at hun var med en skute som forliste ved Sula.

I tilknytning til dette har hr. Sigurd Koch, i firma Otto Koch A/S Bodø, skrevet (i 1956):

For. kort tid siden fikk jeg av den annen gren av familien Koch overlevert et skarlagenfarvet langt keep, som var helt kantet med hvit hermelin. Om dette går det også et sagn her oppe.

I en slektsbok utgitt av fru riksadvokat Gold i Danmark, som hun skrev i 1943 forteller hun sagnet om en sannsynligvis dansk dame. Riksadvokat Gold’s mor var født Koch og var fra Bodø. I hennes bok står det at det gikk frasagn om at for flere hundre år siden hadde to kappekledte damer kommet til familiens daværende oppholdssted. Den ene som mentes å være en Gyldenløve skal da ha blitt gift med en biskop Koch.

Sitat fra boken:

«Nok er det at det like til min mann riksadvokat Gold’s moders tid fantes et legemstort maleri av Christian den femte og en stamtavle som førte opp til dette, men så giftet en eldre dame av familien seg med sin unge krambodsvenn. Familien ble rasende, hvorpå damen seilte ut på fjorden og senket maleriet og stamtavlen. Hennes mann, som naturligvis overlevet henne, etterlot penger til slekten. Han var forøvrig den første som støttet Knut Hamsun.»

Nå sies det at det finnes et gravkapell med noen lange sarkofager hvorpå det finnes våpenskjold. Det kan muligens referere seg til Frøya-bokens jyske frue, så jeg vil være meget interessert i å høre om det foreligger noe om den kongelige keep som i øyeblikket beror hos meg for eventuelt å plaseres i Nordlandsmuseet, da den har vært i den nordlandske familiegrens besittelse i alle fall 150 år. Den må da ha vært kommet inn i familien med den mystiske dame. At det er et kledesplagg som har tilhørt en dame av meget høy adel, er utvilsomt.

Hr. Sigurd Koch meddelte samtidig dette om Koch-slekten i Nordland:

Det står at Melchior Koch etablerte det Koch’ske handelshus i Bodø. Den første Koch som kom til Nord-Norge var Jens Koch som omtales i Frøya-boken. Han kom til Nord-Norge som prest i Finnmark i 1797 Han hadde flere sønner, og den ene var min bestefar Peder Engerlaus Koch, som var sorenskriver i Salten, og dennes eldre bror Melchior Koch som kom til Bodø som handelsfullmektig i det Trondheimske handelskompani, og som siden etablerte seg som selvstendig forretningsmann.

Hans sønn Jens Koch overtok forretningen, og min far Otto Koch var en tid hans kompanjong, men de skiltes i 1874, og min far etablerte da firmaet Otto Koch, Bodø, samme år.

Jens Koch’s sønn Jens C. Koch driver en agentur- og engrosforretning i Bodø. Han er f. 1889.

*     *     *

I tilknytning til den utførlige omtalen av Sula i bind 2, side 233—245, kan det være av interesse å ta med beboerne der for omlag 100 år siden, slik de finnes oppført i folketellingen for 1875. Eierforholdet er ellers klart oppgitt i 2. bind til 1880-årene. N. H. Knudtzon, Kristiansund, sees av matrikulen å være eier av Sula i 1891. Arne Arnesen, Kristiansund, var den neste eier av Sula med Humlingsvær, Voksvær og Kya, som han kjøpte i 1904.

På Voksvær stod en stor stuebygning som Peter A. Koch hadde bygd og han bodde der. Iflg. erklæring i 1847 skriver Peter A.

Koch at hans brordatter Magdalena Kristine Koch skulle ha rett til å bo der på livstid. (Hitteren pantebok nr. 8, fol. 141.)

Rasmus Lien var den neste og dermed den siste privatperson som eide Sula. Han hadde kjøpt Sula fiskevær i 1919 og solgte eiendommen i 1939 til staten. Se ellers «Frigjøringen av fiskeværene» i bind 2, s. 64.

I 1875 var det 305 mennesker på Sula, i tillegg kom Voksvær med 36, Humlingsvær med 18 og Lyngvær med 7 mennesker. De som bodde på Sula var:

1.
Handelsmann Oluf Berntinus Aune, f. 1849 i Trondheim, og kone Lovise Julianne f. 1852 i Kristiansund. Deres datter Johanne Magdalene Aune f. 1874 på Sula. Rakel Kristoffersdtr. var hennes barnepike, f. 1862.

2.
Johan Greisen, f. 1818, hadde plassen Ytterøen, hans kone Beret Marie Paulsdtr. f. 1817 på Hitra. Pleiebarn Peter Olaus Andersen f. 1862, og Anton Andreasen f. 1863 i Froan. Husmannens mor, Martha Andersdtr., f. 1789. Losjerende: Johan Peter Johansen, f. 1850, og kone Mette Kristine Nikolaisdtr. f. 1852 i Fillan. Barn: Johan Martin f. 1873, Olise Kristine f. 1875. Pleiebarn: Peter Andreas Petersen f. 1862.

3.
Anders Paulsen, husmann, f. 1873 på Hitra, og kone Olise Kristine Olsdatter f. 1848. Barn: Hans Martin f. 1865, Jensine f. 1868 og Andreas f. 1873.

4.
Nils Ellefsen f. 1831 i Levangerskogn og kone Gjertine Johansdatter f. 1831 i Fillan. Barn: Mikal f. 1859 og Karen f. 1872. Losjerende: Johan Ingebrigtsen f. 1800 i Ørkedalen, kone Siri Olsdatter f. 1805 i Børseskogn.

5.
Jørginius Kristoffersen, strandsitter, f. 1847 og kone Jørgine Jonasdtr. f. 1846 i Hitra. Barn: Johan f. 1870 og Albert Julian f. 1874.

6.
Anton Andreasen, strandsitter, f. 1834 i Hitra, og kone Sara Johansdtr. f. 1840 i Hemne. Deres sønn Martin f. 1874. Saras sønn Jørgen Kristiansen f. 1863 i Hemne.

7.
Petter Rasmussen, strandsitter, f. 1835 i Hitra, og kone Marit Johansdtr. f. 1845 i Hemne. Barn: Peter Tordenskjold Petersen f. 1866, Anton f. 1868, Pauline f. 1871 og Ulrikka f. 1874. (Se egen artikkel om Petter Rasmussen.)

8.
Fredrik Johansen, husmann på plassen Gården, f. 1832 i Levangerskogn og kone Ingeranna Audensdtr. f. 1835. Barn: Jørgen f. 1858, Fredrikke f. 1862, Anton f. 1864, Kristian f. 1867 og Albert f. 1871. Losjerende Beret Johansdtr. f. 1827 i Mausund.

9.
Rasmus Audensen f. 1831, strandsitter, og kone Rakel Margrethe Olsdtr. f. 1844. Barn: Hans Martin f. 1864, Hansine Martha f. 1872 og tvillinger Martin Rikkart og Hans Ulrik f. 1875. Pleiebarn: Johanna Berntine Johannesdtr. f. 1863.

10.
Karl Andreas Greisen, husmann på plassen Kisten, og kone Lene Torstensdtr., f. 1828 i Fåberg i Gudbrandsdalen. Barn: Tobias f. 1853, Gunerius f. 1858, Albert f. 1862, Laurits f. 1867 og Kristoffer. Tobias Karlsen hadde egen husholdning, gift med Hanna Eline Olsdtr., f. 1853. Losjerende: Johan Lorentsen f. 1853 og datteren Ragna Emilie f. 1875. Husholderske: Johanna Jakobsdtr. Alme, f. 1854 i Trondheim. Johannes Bårdsen, f. 1797 i Verdal var også losjerende.

11.
Johannes Audensen, f. 1827, strandsitter, og kone Inger Olise Olsdtr., f. 1830. Barn: Hans f. 1857, Ulrikka f. 1865, Johan Arnt f. 1871 og Augusta f. 1873.

12.
Kristoffer Karlsen f. 1850, strandsitter, og kone Ingeborg Hansdatter f. 1849. Barn: Adolf Laurits f. 1870, og tvillingsøster Karen og Julie Marie f. 1872. Kristoffers mor, Marselie Andreasdatter, f. 1810.

13.
Kristoffer Jakobsen, f. 1832, husmann på plassen Kulen, og kone Marie Andreasdtr. f. 1827. Barn: Kristian f. 1851, Adolf f. 1858, Lovise f. 1860, Rakel f. 1862, var en tid barnepike hos handelsmann Aune, Laura f. 1868, Albertine f. 1870 og Albert f. 1872.
14.
Johan Johnsen, f. 1845 i Mausund, strandsitter, og kone Anne Martha Bengtsdtr. f. 1870. Hennes sønn Kristian Bertramsen Strand f. 1860. Pleiebarn Martin Oluf Olsen f. 1872. Losjerende: Kristine Johansdtr. f. 1853.

15.
Olaus Johnsen f. 1833 i Fillan, strandsitter, og kone Karen Johanne Eliasdtr. f. 1830. Hans datter Oline Margrethe f. 1860 i Fillan. Pleiebarn Adolf Andersen f. 1866.

16.
Enok Rasmusen f. 1838, husmann, og kone Jensine Berntine Johansdtr. f. 1837. Barn: Johanna Berntine f. 1863, og pleiebarn: Johan Oluf Edvardsen f. 1860. Far til Enok, Rasmus Andreassen f. 1803. Anton Rasmusen f. 1851 bodde også hjemme. Losjerende: Anne Lovise Andersdtr. f. 1850 på Ørland.

17.
Peter Rasmusen f. 1846, strandsitter, og kone Eline Berntine Kristiansdtr. f. 1848. Barn: Berntinus f. 1867, Ulrik Sofus f. 1872 og Anna Margrethe f. 1874.

18.
Peter Riiber, f. 1851, fisker, og kone Oline Benjaminsdtr., f. 1852. Deres sønn Paulus P. Riiber f, 1875. De bodde i Storstuen.

Andreas Klingenberg Riiber, f. 1810, husmann, og hans tjenestejente Martha Sivertsdtr., f. 1829. De bodde i Lillestuen.

19.
Kristian Gundersen f. 1827 i Levangerskogn, husmann på Holmen, og kone Marie Melkersdtr. f. 1827. Barn: Johanna f. 1852, Markus f. 1853, Anna Melvine f. 1860 og Kristian f. 1866.

Marie Melkersdatters sønn Martin Pedersen, f. 1847, og hans kone Abigal Jonasdatter f. 1846. Losjerende: Georg Andersen, f. 1847 i Trondheim.

20.
Just Rasmusen f. 1826 i Fredø ved Kristiansund, husmann og trearbeider, og hans kone Ingeborg Andreasdtr. f. 1818. Arnt Olsen Garten, f. 1843 i Kristiansund, og kone Anna Jakobsdatter f. 1849 i Fillan. Barn: Albert Antonius f. 1870, Inga Albertine f. 1872 og Thea Gurine f. 1875. Annas mor, Andrea Kristine Svendsdtr. f. 1828 i Fillan.

21.
Anton Olsen f. 1826, husmann på Holmen, og kone Hanna Ulrikke Kristoffersdtr. Riiber, f. 1808. Hannas sønn: Hans Jørgen Gundersen, f. 1830 i Levangerskogn. Losjerende: Antonetta Andreasdtr. Riiber, f. 1831.

Martinus Andreasen f. 1834 i Strinda.

Peter Olaus Eriksen, f. 1849 i Fillan, og kone Anna Ulrikke Antonsdtr., f. 1853. Barn: Hanna Olava f. 1874 i Fillan, og Anton Edvard f. 1875. Pleiedatter: Ingeranna Pedersdtr. f. 1866.

22.
Olaus Mathisen, husmann, f. 1820 i Strinda, og kone Bergitte Martha Johnsdtr. Frost, f. 1828 i Trondheim. Deres sønn Kristian Martin Olaussen f. 1854 og kone Anne Kristine Johansdatter f. 1844 i Fillan.

23.
Peter Eliassen, f. 1834, husmann på Holmen, og kone Kristine Gundersdtr. f. 1840 i Levangerskogn. Barn: Albertine f. 1869, Pauline f. 1871 og Rikka f. 1874. Losjerende: Lars Torkildsen, f. 1796 i Strinda, og Lorents Olsen f. 1828 i Strinda.

24.
Hans Kristian Kristiansen, f. 1844, husmann, og kone Bastine Mathilde Hansdtr. f. 1846. Barn: Iver f. 1868 og Hansine Mathilde f. 1871. Konens barn (fra tidligere ekteskap): Hans Peter Iversen f. 1862 og Karl Iversen f. 1866.

25.
Anton Hansen f. 1838, husmann, og kone Sara Kristoffersdtr. f. 1838. Barn: Johan Martin f. 1861, Hans Kristian f. 1868 og Albertinus Johan f. 1873.

Losjerende: Johan Olsen f. 1840 på Hitra, og kone Rakel Margrethe Iversdtr. f. 1844. Datter Anna Ulrikke f. 1875. Pleiebarn Ulrikke Iversdtr. f. 1866.

26.
Kasper Andreasen f. 1843, og kone Beret Kristiansdtr. f. 1851 i Fillan. Datter Pauline Eline f. 1875.

Peter Andreas Andreasen f. 1846, strandsitter, og kone Nikoline Pedersdtr. f. 1854 i Kvenvær. Datter Hansine Pauline f. 1875. Losjerende: Marie Antonsdtr. f. 1856.

27.
Knud Olsen f. 1827 i Hemne, husmann Sørskaget, og kone Anne Margrethe Melkersdtr. f. 1833. Barn: Olise f. 1861, Melker f. 1869 og Johan Peter f. 1871.

28.
Kristian Olsen f. 1816 på Ørland, strandsitter, og kone Karen Paufsdtr. f. 1816. Deres sønn Benjamin Kristiansen f. 1842 og Inger Olise Johnsdtr. f. 1842 i Mausund. Barn: Mathea f. 1870, Johan Andreas f. 1873, og tvillinger Karen og Margrethe Ingeranna f. 1875.

29.
Lars Nikolausen f. 1844 i Stjørna, strandsitter. Barn: Hansine f. 1870 og Jens Ulrik f. 1873.

30.
Ole Hansen f. 1806, husmann Skaget, en sønn Jørgen f. 1857. Peder Isaksen Nerdal, f. 1846 i Kvernes, snekker, og kone Eline Birgitte Jørgensdtr. f. 1841. En sønn Karl Johan f. 1871.

31.
Even Paulsen, f. 1830 i Fillan, husmann Skaget, og kone Hanna Hansdtr. f. 1831. Barn: Peter Andreas f. 1858, Hans Ulrik f. 1861, Johan Andreas f. 1863, Karen Anna f. 1868, Edvard Hilmar f. 1871. Losjerende: Anders Olsen f. 1847 på Hitra, og kone Eiine Hansdtr. f. 1850 i Mausund. En datter Anna Hansine f. 1869.

32.
Sivert Johannesen f. 1788 i Bodø, strandsitter, og kone Anna Johanne Ingebrigtsdtr. f. 1827 i Verdal. En sønn Severin Anneus f. 1869.

*     *     *

SULA-EIENDOMMEN

Til Sulen fiskevær hørte i eldre tid all eiendom omkring og ble betegnet som løpenr. 305. Da det ble matrikulnr. fikk hele eiendommen nr. 149. Inntil 1890 var det fraskilt og skyldsatt 15 egne bruk, fordelt på 5 gnr. Disse eiendommene var: Gnr. 59 Norddyrø, 2 bruk. Gnr. 60 Sæteren, 4 bruk. Gnr. 61 Hullet, 4 bruk. Gnr. 62 Kjønnøen, 3 bruk. Gnr. 63 Gåsøen, 2 bruk. Sula fikk gnr. 64.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *