Internt referansenummer: 13.10.09 – A

Kilde:
Hva jeg minnes…
(Erindringer II)
JOHAN STEENBERG d.e.
Jubileumsskrift
Steenberg Grafisk a.s – Drammen 1994
Klikk her for å lese ”Foreordet”.

Svart-Lars

UNDER denne tittel kjente alle i byen 30-årenes vogrfabrikant Lars Heffermehl. Han drev dengang
byens og distriktets største forretning i sin branche. Han hadde verksted til Albumgaten (der hvor nu Røeds smidje og karosserifabrikk er) og med gjennemgang tir Kirkegaten, hvor han bygget den smukke gård, der nu eies av O. Langeruds Efterfølger. Denne gård er efter mitt skjønn en av byers peneste. Dessuten bygget han den øvre del av Bøhms gård ved Torvet. Dertil kommer bygning av den 3-etasjes murgård i Amtm. Bloms gate, rett over for det nye Rådhus på hjørnet av Rådhusgaten. I Lier hadde Heffermehl den lille eiendom ved Amtmandssvingen mot Ringeriksveien.

På verkstedene var det flere smede, fastsettere, hjulmakere, malere og sadelmakere.

Det var store forretninger den mann satt i, men han var også administrasjonsmand av rang. Med sine varer besøkte han de store markeder, og hans arbeide var kvalitetsvarer.

Men han hadde ved siden av disse gode sider også en dårlig. Et forrykende sinde. Når dette fikk luft, var det best å holde sig på avstand. Da gikk det ut over både løst og fast, levende og døde ting.

En gutt jeg kjente, skulle en lørdag aften på aketur med en pike, som var leieboer hos Heffermehl. Avtalen var at han skulle kaste en sneball op på vinduet, når han kom. Gutten hadde kastet sneballen, men ingen pike kom. «Kast en gang til», sier jeg. Gutten gjorde så. Mer han stod nokså forkjært til og treffer en av Heffermehls ruter. Vinduet kommer op i en fart, og selveste Lars H. roper i sinde ut: «Hvad er dette?» Gutten stikker inn i gården for å søke dekning. «Kom gutt, nu kommer’n», roper jeg. I det samme kommer piken ned, og vi tar alle tre stilling over på den andre siden av Kirkegaten.

Heffermehl trodde at det var hans egne læregutter som hadde vært på færde, og drog ind på deres rom forsynt med en svøpe. Guttene hadde lagt sig. De kjendte ikke til hvad der var hendt og trodde at Svart-Lars var blit sindssvak, slik som han larmet og slog om sig med svøpen.  De kom sig i hast ut av sengene og holdt den rasende mand. Ingen forklaring nyttet, og så bar det på Rådstua med ham og hans 3 gutter.

Min kamerat og hans pike drog til Konnerud, og jeg gikk hjem.

Det fortaltes om ham, at «Gamle-provsten» vilde leie hus hos H. Det var så nære kirken, og ledigheten passet provsten. Men da svarte Heffermehl bardus: «Nei, vi passer ikke sammen.» Deri hadde han rett. Den gamle, fredelige prest Krohn og Heffermehl under ett tak passet ikke sammet.»

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *