Kilde:
FRØYABOKA
Av: Mauritz Fugelsøy
UTGITT AV ARBEIDSNEMDA FOR FRØYABOKA 1955OSLO
Hentet fra ”Digitalisert versjon av Frøyaboka – 2006)
Klikk her for å lese ”Føreord 1”
Klikk her for å lese ”Føreord 2”
Klikk her for å lese ”Føreord 3”

Svellingen (Gårdsinformasjon)

Strandsetet Svellingen er nevnt i 1626, men først da det ble handelssted, ble det også mer kjent. Det er på et annet sted fortalt om borgeren Andor Andersen som var f. 1612 og handlet på Svellingen. Enka Ane Olsdatter holdt handelen gående til sin død i 1681, og da overtok sønnen Anders Andersen. Datteren Karen var gift med Mikkel Bernhoft. Andre mannen hennes var Nils Jensen Kvalvær. Den andre datteren, Maren, var gift med John Olsen Dragsnes. Anders Andersen var f. 1642 og hadde i hvert fall tre brør: Nils f. 1634, Jakob f. 1649 og Trond f. 1652. Anders Andersen bodde en tid på Rottingen, men fremdeles handlet han på Svellingen. I skiftet etter kona hans er hun kalt Margrete Eriksdatter Rottingen. Eldste sønn i tredje generasjon, Andor Andersen, fraskrev seg arv og gjeld etter faren i 1717. Han ble boende på Uttian.

I ganske lang til ble Svellingen avfolket. Av matriklene kan en se det er oppgitt bygslere for det meste av dette tidsrommet, men det finnes ikke andre opplysninger som kan tyde på at vedkommende bodde på stedet.

Et skifte i 1757 viser at kone Beret Olsen var død på Svellingen. Mannen som overlevde henne het Nils Andersen Svellingen. De hadde tre døtre: Maria f. 1735, Elisabet f. 1746 og Beret f. 1749.

En bygselseddel fra 1799 viser at Nils Pedersen det året festet halve Svellingen som husmann. Nils Andersen var fremdeles bruker av andre halvparten. Han var gift for annen gang, nå med Lusie Olsdatter, f. 1735, mens Nils var f. 1729. Deres sønn Ole Nilsen, f. 1773.
svellingen_-_svellingen
Svellingen.

Nils Pedersen Svellingen var f. 1763, og kona Ingeborg Olsdatter var to år eldre. Dette var andre ekteskapet hennes.

Under Svellingen nevnes i slutten av 1700-tallet plassen Oren. Der bodde i 1801 enkemann Torsten Pedersen, f. 1738, og hans sønn Ingebrigt, f. 1781. Iver Pedersen var den siste bygselmann i Svellingen — fra 1815 til stedet i 1831 ble solgt.

Det var grosserer Bing som kjøpte Svellingen på auksjon i 1832, men halvparten solgte han igjen samme året til Lars Olsen. Hedvig Pedersdatter Klingenberg Koch og hennes mann Jens Oluf Bing bodde på Rottingen. Etter at Bing omkom, giftet Hedvig seg med Johan Chr. Røe. Han levde til 1853, og etter den dag ble Hedvig boende i Svellingen som enke i 36 år. Røes dødsbo var fallitt, og enka kunne derfor ikke sitte lenge som eier av Svellingen, og et skjøte fra 1861 viser at Hedvig det året overdrog Svellingen til Nils Eliassen Børøsund. (Tinglest 1863.) Kjøpesummen var 400 spd.

I sitt første ekteskap hadde Hedvig tre døtre: Maren Anna Testmann Koch Bing, f. 1829 i Skjærvøy (d. 1910), hun ble gift i 1855 med skipsfører Laurits Olsen Kibsgård, f. 1828 i Værø i Lofoten. Han kom til Bogøy som handelsbestyrer hos firmaet Astrup, Kristiansund. Kibsgårds familie ble først boende i Svellingen, senere på Rottingen. De hadde 6 barn — en datter ble gift på Fosen, en annen datter ble gift i Amerika, og to døde ugifte. Sønnen Torsten Kibsgård ble skipper og døde på Rottingen i 1943. Den andre datteren i Hedvigs første ekteskap var Mathilde Bing, f. 1831, hun levde ugift på Svellingen og døde der i 1899. Den tredje datteren var Jensine Hedvig Bing, f. 1833, og hun ble gift med skomakermester Nils Bjørnsen, Ålesund.

Lars Olsen var eier av ene Svellingparten til 1865 da han solgte den til Lorents Larsen. Etter N. Børøsund ble Tobias U. Borthen eier av andre parten av Svellingen som da ble handelssted igjen. Der ble også satt i gang et tranbrenneri av Borthen.

Folketellinga for 1875 gir disse opplysninger om beboerne på Svellingen:

Hedvig Røe, f. 1803, Mathilde Bing, f. 1831, Torsten Kibsgård, f. 1828, Maren Anne Bing, f. 1829, Cecilie Hedvig, f. 1859, Hanna f. 1865 og Maren Petrine f. 1868.

Nils Gundersen, f. 1839 i Frena i Romsdal, hans kone Ingerlev Larsdatter, f. 1838 i Veø, Romsdal. Barn: Johanna f. 1867, Lars Andreas f. 1870 og Nikoline f. 1875. Lars Olsen var kårmann, f. 1796, og hans kone Dåret Larsdatter, f. 1807. Også mor til Ingerlev hadde husrom hos kårfolka — hun het Beret Iversdatter, f. 1801 i Veø.

*     *     *

Handelsstedet Svellingen, gnr. 39, bnr. 1, ble etter grosserer Bing overtatt av Lars Olsen i 1832, som igjen overdro stedet til Lorents Larsen i 1865. Før han var Laurits Kibsgård og kone Maren Anna, f. Bing, forpakterfolk en tid. Laurits Kibsgård var f. i Værøy i Lofoten 1828 og Maren Anna Bing var f. i Skjervøy 1828. Barna deres var: Cecilie Hedvig f. 1859, Torstein f. 1863, Hanna f. 1865 og Maren Petrine f. 1868.

Tobias Borthen ble eier av Svellingen i 1878 og Laurits Østreim leide handelsstedet av ham. Bakeriet leide Østreim ut til A. Johansen fra 1916. Østreim fikk kjøpe Svellingen av fru Nina Borthen i 1917.

Svellingen, gnr. 39, bnr. 2, solgte Bing til svigersønnen Johan Kr. Rød i 1848. Kona hans var Hedvig Bing, f. 1803. Hedvig Klingenberg Røe ble enke og overtok stedet i 1856 og solgte det til Nils Eliassen Børøsund i 1863. Tobias Borthen ble så eier også av denne parten Svellingen i 1878 og fru Nina Borthen solgte videre til Østreim i 1917. Lars Lauritsen festet en hustomt her, kalt Valstrand.

I folketellingen 1875 kan en se at det bodde en losjerende familie på Svellingen, nemlig Nils Gundersen, f. 1839 på Fræna i Romsdal, og kone Ingerlev Larsdtr., f. 1838 i Veøy i Romsdal. Barna deres var Johanna og Lars Anders, begge f. på Vågø i Fræna, henholdsvis 1864 og 1870, og Nikoline f. 1875 her på Svellingen. Ingerlevs mor, Beret Ivarsdatter, var f. 1801 på Veøy, og hun bodde her. Videre hadde Lars Olsen eget hushold, han var kalt kårmann, f. 1796, og kona hans het Dåret Larsdtr. f. 1807.

Etter Østreims død kjøpte Gustav Foss senior Svellingen, som senere ble overtatt av hans eldste sønn Gustav Foss. I de senere år er det mange som har bygd hus der.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *