Internt referansenummer: 23.07.2009 – A
Kilde:
Gamle arbeiderboliger i Østfold
Av:Harald Hultengreen
Tegninger:Terje Tjærnås
1984
ISBN 82-90570-00-7
Klikk her for å lese forordet

Tarris etter engelsk mønster

Med sin lengde på 100 meter er Tarris utvilsomt et av de lengste bolighusene i Sarpsborg. 40 leiligheter var det en gang i Tarris. I dag er tallet redusert til 20 og størrelsen på de enkelte leilighetene dermed fordoblet.

gamle_arbeiderboliger-side0073

Tegning: Terje Tjærnås.                                                                                                                                Tarris med sin engelske stil er vel Østfolds lengste arbeiderbolig.

Tarris eller Foster Terrace som huset egentlig heter, ble bygd i 1846. Navnet har huset fått etter den engelske maskinmester Robert Foster som tegnet huset. Det engelske navnet er forlengst glemt av de fleste.

Huset ble solid bygd. Bygningskroppen er fortsatt den samme. Inngangspartiene har imidlertid fått nye tilbygg. De gamle inngangspartiene ble revet i 1936 og nye bygd. Tilbygget ga bl.a. plass til WC. Den som kjenner engelsk byggeskikk fra midten av forrige århundre vil utvilsomt nikke gjenkjennende til stilen på Tarris.

Pelly & Co. som den gang eide Borregaard, fulgte det såkalte paternalismeprinsippet i og med byggingen av sine arbeiderboliger. Firmaet knyttet arbeiderne fastere til seg ved å tilby bolig samtidig som det viste omsorg for sine ansatte. Dette betydde også at arbeiderne med sine store familier kom i et sterkt avhengighetsforhold til arbeidsgiveren.

Godt samhold var det mellom dem som bodde på Tarris og slik er det også i dag. Den gang det var 40 leiligheter i huset bodde det så mange der at guttene hadde to fotballag.

Borregaard lå tidligere i Tune kommune og det var langt til kirken for de som bodde på Tarris. Tarris hadde derfor eget likhus ved siden av vedskjulene. De døde ble plassert i likhuset til de kunne begraves på Tune kirkegård. Det fortelles at så lenge den døde lå i likhuset var dette kledd innvendig med hvite laken.

Hovedveien, det vil si den gamle kongeveien, gikk tidligere like forbi Tarris. Veien gikk der hvor hagene nå er. Dette gjorde at de som bodde på Tarris kunne følge godt med i trafikken.

Det er en kjent sak som gamle folk fortsatt husker, at det kunne by på problemer å passere guttegjengene fra Tarris. Gutteflokkene passet gjerne opp unggutter som måtte over Sarpsbrua for å komme til og fra kjæresten eller skulle på dans på den andre siden.

Innlagt vann var det selvsagt opprinnelig ikke på Tarris. Beboerne hentet sitt renvann fra Gamlebystrand like nedenfor Grinastua, altså nærmere Sarpsborg sentrum.
Klesvasken foregikk i elva. Om vinteren måtte konene slå råk i isen for å komme til vaskevannet.

Tarris har endt som borettslag. Dette er utvilsomt en løsning som styrker muligheten til at Tarris blir bevart for ettertiden.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *