Internt referansenummer: 10.09.2010 – A
Kilde:
FEM ÅR – Kvinner forteller
Minnebanken 1995
Trykk: Selbu – Trykk A/S
Illustrasjoner og bilder kommer fra privatpersoner, Fosen Bildearkiv og andre arkiv i Sør-Trøndelag.
En særlig takk til Kari Rolseth, som har latt oss benytte hennes fars, Normann Haugums, etterlatte arkiver.
ISBN 82 – 91572 – 00 – 3
(Klikk her for å lese innledningen ”Barn skriver om krigen og frigjøringen)
(Klikk her for å lese selve  innledningen til boken)

Telesentralen

Intervjuobjekt:    
Tora Husdal (1905)

Intervjuer:
Kim Fossum og Vegard Hansen

Tora Husdal er født og oppvokst i Hommelvik. Hun jobbet på telesentralen i Hommelvik da krigen brøt ut i 1940. Tyskerne okkuperte huset deres i Lia, 1 km fra Hommelvik sentrum og de måtte bo i uthuset.

Her forteller hun hvordan det var å jobbe på sentralen:

Vi var to som jobbet nede på sentralen, en bestyrerinne og meg. Vi byttet på å sitte vakt. Jeg satt på vakt da tyskerne okkuperte sentralen. Tyskerne satt og overvåket oss med gevær. De oppførte seg bra mot oss, men det var ikke særlig hyggelig. Jeg husker spesielt en natt da tyskerne kom og kommanderte meg til å vise dem hvor lærer Knut bodde. Jeg lot som jeg ikke skjønte hva de mente, og sa de måtte snakke med dem som bodde på gården ved siden av. naboene ble tvunget til å vise veg mens jeg ble bevoktet av en væpnet soldat, slik at jeg ikke skulle ringe opp lærer Kallseth. Da flyalarmen gikk, sprang vi ned i kjelleren med pengeskrinet. Vi fikk samme lønn som før, men arbeidsforholdene var mye dårligere. Noen ganger kom tyskerne når vi satt på vakt. Vi gjorde det vi ble kommandert til, for vi torde ikke gjøre annet.

Hjemme hos Tora

Hjemme hos oss var vi seks søsken, og vi hadde også to fosterbarn. I 1944 kom tre offiserer hjem til oss og forlangte å få huset. Vi fikk under en uke på å rydde huset og flytte ut av det og inn i uthuset. Disse offiserene hadde ofte fester og det var mange jenter fra Hommelvik som kom til disse festene.

Frigjøringen

Den siste tiden av krigen var øverstkommanderende av de som bodde hjemme hos oss bortreist, slik at de andre hadde ville fester. De skjøt og raserte huset. Faren min plukket tredve patroner etter at de hadde reist. Jeg hadde nattvakt da de kom inn og fortalte nyheten om at krigen var over. Jeg måtte ringe rundt til folk og fortelle at Norge var fritt. Dette var det beste jeg hadde opplevd på veldig lenge. Hjemme i huset var det fryktelig rotete, og vi måtte vaske rundt i hele huset. Tyskerne hadde nesten trampet i stykker gulvet. Vi fikk en liten erstatning, men den betydde ikke mye. Jeg fortsatte å jobbe på sentralen. Det ble mye bedre å jobbe der, fordi vi fikk flere telefonlinjer og nytt utstyr. Jeg ble også utnevnt til bestyrer der. Faren min, som hadde jobbet på sagbruket i Vika under krigen, fikk ikke beholde stillingen som plankebærer, da dette var svært tungt arbeid. Han begynte som skomaker hjemme. Det var veldig vanskelig, fordi det fantes dårlig med materialer til slikt arbeid.

De som var med i NS ble forfulgt og fengslet, noen ble også henrettet, men ingen fra Vika var blant den. De jentene som hadde vært sammen med tyskerne under krigen, ble kortklipt og trakassert. Det var ikke mange i Hommelvik, men det var noen.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *