Internt referansenummer: 23.07.2009 – A
Kilde:
Gamle arbeiderboliger i Østfold
Av:Harald Hultengreen
Tegninger:Terje Tjærnås
1984
ISBN 82-90570-00-7
Klikk her for å lese forordet

Tistedal preges av sin historie

Antyder vi at det på et lite område i Tistedal sentrum ligger minst 15 gamle arbeiderboliger er det en påstand som kan forsvares. Det er hus som er ført opp av Saugbrugs, Spinderiet og private. Dette er vel å merke hus som ikke hører hjemme i nærheten av Spinderiet eller i området ved Cathrineholm.

Men så har da også Tistedalen en industrihistorie som går vel 400 år tilbake i tiden. Tistedalen var et sagbrukssentrum helt fra vannsaga ble kjent i Norge på 1500-tallet. Fossekraften ga etter hvert også sine krefter til driften av annen industri.

Langs fossefallene fra Tistedal og ned til Halden som vokste opp ved munningen av Tista, var det i alt 33 priviligerte sager, da denne virksomheten var som livligst.

Trelasten var altså i flere hundre år ryggraden i den økonomiske virksomheten ved siden av at Halden var et viktig handelssentrum for et stort oppland, ikke bare på norsk side av grensen, men også på svensk side. Svenskehandelen ga Halden et særpreg en ikke fant i de andre Østlandsbyene i forrige århundre.

Opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 ble taklet på en helt annen måte i Halden enn i Sarpsborg-Fredrikstad-området. Mens dette ved Nedre Glomma medførte en overføring av sagbruksvirksomheten til nye bedrifter ved Glommas munning med ødeleggende konkurranse overfor brukene ved Sarpsfossen og i Solli, endte endringen i Halden med at alle de priviligerte sagbrukseierne gikk sammen og dannet Saugbrugsforeningen. Med andre ord ble det en direkte fortsettelse av den tradisjonsrike «Saugbrugs-corporationen».

I Tistedal ble nesten alle sagbrukene revet, og det ble ført opp et eneste stort bruk i tre avdelinger. Visstnok var dette sagbruket det største i Norge på slutten av 1800-tallet. Endel av virksomheten ble også forflyttet nærmere skipingsstedene slik som i Nedre Glomma-regionen.

Resultatet var at arbeiderne ble boende på samme stedet selv om endel av dem fikk ganske lang vei til og fra jobben. Det var ganske mange av tistedølingene som jobbet på Høvleriet helt nede i bryggeområdet.

De moderne tider kom også til Tistedal i form av Tresliberiet.

Med andre ord fikk ikke Tistedal svekket sin stilling som industri- og bosted, derimot skjedde det en jevn utbygging.

Transporten av plankene skjedde i en periode på 50 år via en renne som førte millioner av planker fra Tistedalsfossen og til byen. Langs renna gikk det en plattform som tistedølingene spaserte på til byen på søndagene. Dette praktiske, men upene byggverket var dessuten sklibane for guttene om vinteren og «seilbane» om sommeren. Guttene hadde som en yndet sport å klamre seg til plankene mens disse for avgårde nedover.

Bebyggelsen ved Tistedalsfossen gir selv ikke i dag plass til mange nye hus, men det er desto flere gamle. Det eldste er vel Karl 12.s hus fra 1700-tallet, som ikke egentlig er arbeiderbolig, men som ble brukt som det. To familier bodde det i dette særpregede huset som er sammensatt av to andre hus. I dag er det under restaurering.

Sitt navn har huset fått fordi det ble påstått at Karl 12. døde i dette huset. Det er temmelig sikkert ikke sant.

Like ved ligger det et lite hus som på det meste ga plass til tre sagbruksarbeiderfamilier. Et særpreget uthus bak denne vesle boligen rommet utedoene og grisene. 4-5 kroner kostet for øvrig en grisunge for rundt 100 år siden.

Stenbrakka sogner til samme gate. Den er ført opp av mursten. Den ble bygd for å skaffe betjeningen ved kraftstasjonen husrom. De karene som jobbet i kraftstasjonen regnet seg som litt finere enn de andre arbeiderne og så hadde de da også et fremmedartet og noe skremmende yrke.

Stenbrakka er i to fulle etasjer, har to innganger og ga følgelig plass til ganske mange familier.

På Kjempehaugen, et par gode stenkast fra Stenbrakka, ligger det et stort hus som på avstand ikke ser gammelt ut, men det har en historie som går så langt tilbake at to og to leiligheter hadde felles kjøkken. Familiene hadde et rom hver og delte altså kjøkkenet. I hver etasje bodde det fire familier.

gamle_arbeiderboliger-side0029

Tegning: Terje Tjærnås.                                                                                                                                    Fire familier bodde det i sin tid i hver etasje i denne arbeiderboligen på Kjempehaugen. Huset er så gammelt at det i sin første tid hadde felles kjøkken for to og to leiligheter.

Det lå tidligere en brakke til på stedet. Denne inneholdt bryggerhus o.l. for den store arbeiderboligen, pluss bolig for en familie.

Nabohuset til Kjempehaugen var formannsbolig. Der bodde også en dame som i dag vel ville bli betegnet som bedriftssøster. Den gang ble hun omtalt som diakonissen. Hun virket ikke bare på bedriften, men besøkte også hjemmene.

Ved Svanedammen der hvor vannet i Haldenvassdraget begynner å skyte fart ned til Halden ligger Båstad-brakka eller Borgfoss som den nå har hatt som navn i over 50 år. Løkenveien 6 er postadressen til dette huset som Tistedalens Musikkforening kjøpte i 1933.

Båstadbrakka er trolig over 150 år gammel. Den er oppsatt som bolig for «saugbrugsarbeidere» og var opprinnelig innredet for seks familier. Hver familie hadde bare et rom. Senere ble huset ominnredet til toromsleiligheter. Huset er bygd med svalgang.

gamle_arbeiderboliger-side0030

Tegning: Terje Tjærnås.                                                                                                                        Bråstadbrakka har nå i mange år båret navnet Borgfoss og er «basen» i Tistedalens Musikkforening. Siden denne tegningen ble til er huset restaurert og påbygd.

Tistedalsmusikken fikk huset innredet med stor sal med scene, delt med dobbelte dører, kjøkken og inngangsparti med billettluke. I loftsetasjen var det et lite styrerom.

9 000 kroner til sammen kostet det Tistedalens Musikkforening å få seg et velegnet hus. 3 000 av disse kronene var til Saugbrugsforening som hadde eid huset fra 1863 og altså solgte det etter å ha eid det i 70 år.

Fra 1983 til 1984 ble Borgfoss bygd om og fikk et tilbygg med storsal på baksiden. Tilbygget er på 90 kvm. slik at Båstadbrakka eller Borgfoss nå er på 230 kvm.

Jensegården som er nabohus til Båstadbrakka ble bygd for over 100 år siden som formannsbolig for Spinderiet. Seks familier bodde det i dette huset.

Hver familie hadde to rom og kjøkken hvilket selvsagt var rommelig den gangen. I tillegg hadde formennene den fordelen at de fikk gratis hus. Fire kroner pr. måned var lenge den vanlige leien.

I dag synes en at Jensegården ligger forholdsvis høyt og trygt over vannspeilet, men tidligere da en ikke kontrollerte vannstanden i vassdraget så godt som i dag, hendte det at vannet kom helt opp i Jensegårdens kjeller.

Dominerende til på en fjellknatt i Tistedal sentrum ligger Wielebrakka eller Georg Feydtsgt. 10. Det var Saugbrugsarbeidere som bodde i denne typiske arbeiderboligen fra slutten av forrige århundre. Huset er bygd med 6 leiligheter på to rom og kjøkken.

Et stort og typisk uthus finnes også fortsatt på eiendommen.

gamle_arbeiderboliger-side0031

Tegning: Terje Tjærnås.                                                                                                                                Georg Feydtsgt. 10 eller Wielebrakka ble bygd i slutten av 188-tallet og ligger dominerende til midt i Tistedal.

Melbygården kan på mange måter minne om Wielebrakka. Den var arbeiderbolig for Spinderiet og ga plass til fire familier i hver av sine to etasjer pluss beboere på loftet.

Anders Syvertsensvei 2 er postadressen til Melbygården som ble bygd en gang for siste århundreskifte. For øvrig har Melbygården en funksjonærbolig fra 1920-årene som en av sine nærmeste naboer.

Leter en i Tistedal, finner en nok også flere gamle arbeiderboliger enn de som nærmest er ramset opp her.

Tistedal bærer i det hele preg av sin historie, men det betyr ikke at det ikke skjer forandringer i form av både riving, ombygging og nybygg i andre stilarter.

Sagbrukene og tresliperiet var ikke eneste arbeidsstedene for beboerne i Tistedal. Vi har med flid ikke nevnt Spinderiet og Cathrineholm Jernværk som lå like nedenfor tettstedet Tistedal. Men disse hadde sine egne boligområder nærmere bedriftene og det var trukket skarpe grenselinjer mellom disse og overfor sagbruksbefolkningen i Tistedal.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *