Internt referansenummer: 13.05.09 – A
Kilde:
”NÅR VI SITT’ HER OG PRATE’”
Folk i Laksefjord forteller
NORSK FOLKEMINNELAG SKRIFTER 122
Av:Richard Bergh
Oslo 1980
ISBN 82-03-10187-9
Klikk her for å lese føreordet

 

Tjenestejenten som ble gannet på…

På en gård i Lyngen hadde en mann en tjenestejente. Så var det en kar som begynte å gå etter jenta, men hun ville ikke vite av ham. Til slutt ble han lei og sint på henne, og sa at hvis hun ikke ville ha barn, skulle hun nok få følge likevel. Og dette følget skulle hun ha bestandig og aldri slippe unna.

Når nå denne jenta gikk ut, dukket en svær, sort hund opp og fulgte etter henne. Hvor hun gikk og stod, var hunden etter. Den fulgte henne i fjøset, i kjøkkenet, og om kvelden fulgte den henne på loftet, hvor hun lå. Om natten holdt den et leven, så folka på gården ikke fikk sove.

Men da de skulle undersøke saken, fant de ingen hund. Like fullt hørte de den rase rundt i huset. Når det så ble morgen og jenta gikk ut, var den igjen plutselig i hælene på henne. Men når hun gikk, ble den borte, men raste likevel så alle hørte det.

Folk syntes dette var rart, men skjønte at det måtte være satt gan på jenta. De hentet presten for at han skulle hjelpe henne, men prestebesøket nyttet ikke. Da natten kom, ble folk igjen holdt våkne. Hunden herjet og raste. Men så den gjorde de ikke for dagen kom og den fulgte i hælene på jenta.

Nå kjente folka i huset til en gammel, blind kone som kunne litt mer enn andre. I familien som jenta tjente hos, var det en tretten års gammel gutt. De sendte ham av gårde for å hente kona. Hun kom, og gutten leide henne opp på loftsrommet til jenta. Der ba kona ham skjære løs tre fliser fra veggen. Han gjorde så og ga henne flisene. Så ba hun ham leie seg ned til fjæra.

Kona vasset ut i sjøen til vannet gikk over komagene hennes. Så la hun den ene flisa på vannet. Det var pålandsvind, men likevel rak flisa utover. Så vasset kona til vannet stod henne midt på leggen. Da slapp hun den andre flisa, og den rak utover på samme måten. Så vasset hun lenger ut, til vannet nådde knærne hennes, og der la hun den tredje flisa på sjøen.

Så gikk hun på land og ble leid opp til gården av gutten. Til folka sa hun at nå var de kvitt trollskapen. Han som hadde satt gan på jenta, hadde nå fått det tilbake. Og han skulle selv aldri bli kvitt hunden, men bestandig bli plaget av den, for hun var sterkere i noaidekunster enn han.

Etter dette så de ingen hund som fulgte jenta mer.

Denne fortellingen hørte Josef en gang han var i Honningsvåg. Der kom han i prat med en kar som het Isak, og denne karen var den tretten års gutten som hadde hentet kona.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *