Internt referansenummer: 30.01.2011 – A
Kilde:
HÆRTA TA HÅRT – Muntre historier og historikk fra Nannestad
Samlet og redigert av Asbjørn Tunold
Utgiver: Lions Club, Nannestad 1987
Klikk her for å komme til hjemmesidene til Lions Club Nannestad
Klikk her for å lese Forordet til boken

Trolldomsformularer i gamle Nannestad

Som nyutdannet lærer praktiserte jeg i tre år i en kommune oppe i Nord-Troms. Der var ingen kontaktproblemer. Jeg møtte mange åpne og hyggelige mennesker. Stedet hvor jeg skulle utøve mine første «pedagogiske kunster» lå ut mot selve Nordishavet. Med livet som innsats balanserte fiskerbefolkningen i sine «nøtteskall» — i kamp mot elementene for å avlure havet dets skatter. Folk måtte stole på Vårherre og bruke sine egne krefter. Men flere av dem kunne mer enn sitt Fader Vår. Den vonde selv ble trukket inn i håndverket når det røynte som verst. Å kurere tannverk og halsbyll var en daglig foreteelse. Men knep det, kunne de også stoppe blod, helbrede livstruende sykdommer og binde skadedyr. En høyt ansett runekall (runekalj) gikk selveste distriktslegen i næringen.

Han var min beste venn, og en gang under en samtale ved kaffekoppen lærte han meg en formular — som han forsikret meg kunne redde liv. For øvrig var disse blandingene av bønn og besvergelser tabu. De måtte ikke læres bort til yngre, og aller minst til søringer.

Trolldomsformularens ordlyd var som følger:
(for stopping av blødning):

Jeg stiller ditt blod som Jesus stillet sitt blod.
Jeg stopper ditt blod som han der udi Helved stod
som visste rett og lærte rangt —
i de tre navn, Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn (les Fader Vår 3 ganger).

Gjaldt det en kvinne i barselseng, skulle blod i 2. linje byttes ut med «flod».

Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte formularene gyldighet, men selv berettet de om mange eksempler på helbredelse.

Jeg har alltid trodd at den slags «helbredelsesteknikker» var bundet til den samiske befolkning og deler av folket der nord, men «faktum est» at jeg har møtt igjen blodstoppings¬ritualet i nesten samme språkdrakt også på våre kanter.

Stopp blod, som den mann i helved sto,
og vil det ikke stå i Guds navn, så stå i Fandens navn.
I navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Den som tok avstand fra banning, skulle lese formularene slik:

Stopp blod, som de tre menn i den gloende ovn stod
som visste rett og lærte rangt
Sedrak, Medrak, Abed nego.
I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Nei, vi var ikke hjelpeløse på våre kanter av landet heller. Forskjellen var i grunnen bare bundet til tidsepoke. Hør bare hva våre tippoldeforeldre foretok seg for å verne seg mot vepsestikk:

Jordstikk, jordstikk, stikk ikke meg
Stikk i ved, stikk i tre, stikk Satan i 7. ledd.

Eller denne:

Jomfru Maria sendte meg en linde (bånd til barnesvøp, Sandvei)
Som alle smådjevler skulle binde.
Stikk i jord og stikk håkke du vil, men stikk ikke meg.

Les bønnen tre ganger, men nevn ikke veps ved navn, da stikker den. Vi er igjen inne på tabuord.

Vepsebønnen er kjent fra flere østlandsbygder men i forskjellig forkledning.

Jomfru Maria sendte meg en linde at jeg skulle daumann binde.
Bind hans hånd og bind hans fot, og bind alle hans leatnot (ledd)
Ty mine ord i navne — I Gud fadet; Sønn og Hellige Ånds navn.

Ormebønn:

Noril, nord (tabuord for orm) under bjerkerot lå,
selv skal du verke, selv skal du sprekke.
Selv skal du det ut igjen spy.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *