Internt referansenummer: 30.10.2014 – Mail
Kilde:
Gunnar E. Kristiansen

 

 Trøndernes Avholdslag

Av

Gunnar E. Kristiansen

 Styret ved 50-årsjubileet 1024x700

Trøndernes Avholdslags styre ved 50-årsjubileet i 1935. Foran: Lilly Tiller, Arne Kvam, E. Engan og Ole Mathisen. Bak: Torleif Tiller, O. P. Sæther og Harald Jonsen.

Trøndernes Avholdslag ble stiftet i Trondheim under navnet Trøndernes Totalavholdsforening den 18. januar 1885 i Søndre gt. 25 II. Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet i 1878 var nå blitt for trang for flere av de som ellers sluttet tett og godt opp om total avholdenhet fra all slags alkoholholdig drikke. Det ser vi av det vesentlige idegrunnlaget for å danne enda et totalistlag i Trondheim, som var at avholdsideen var like meget en sosial som en kristelig sak.

Opptakten

Etter en tid der sterke religiøse overtoner kom til å prege Totalavholdslaget i Trondheims-regionen ble dette i overkant av hva flere mente var det eneste som skulle danne grunnlaget for å fremme totalavholdssaken. Det kan se ut til at kjøpmann Johan Stavseth var den som stilte seg i bresjen for tanken om å danne et nytt lag der sosiale element i større grad skulle prege arbeidet innen avholdssaken i Trondheim. Det ble nedsatt en arbeidskomite som besto av kjøpmann Johan Stavseth, kontorist Julius Hagen, skomaker K. M. Monsen, urmaker A. M. Wærdahl og pakkhusformann A. Sprauten. Disse utarbeidet utkast til lover og innkalte til konstituerende møte i det som den gang var Håndverkerforeningens lokale, i Søndre gate 25 II.

Allerede før stiftelsesmøtet kom i gang var det tegnet 83 medlemmer – der mange med stor sannsynlighet hadde tatt overgang fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening, uten at vi vet hvordan man reagerte på saken der.

008 Johan A  Stavseth Frosta   Første formann i Trøndernes Avholdslag

 Johan A. Stavseth, Frosta . Første formann i Trøndernes Avholdslag.

Stiftelsesmøtet

Johan Stavseth ledet møtet. Han ønsket forsamlingen velkommen og uttalte håpet om å at de skritt man tok denne kvelden ville bli til gavn for avholdssaken. Arbeidskomiteens lovutkast ble vedtatt uten noen forandringer.

Det første styret

Johan A. Stavseth ble ved særskilt valg valgt til lagets første formann. Med seg i styret fikk han O. A. Moe, A. Sprauten, K. M. Monsen og Julius Hagen. Varamenn til styret ble A. M. Wærdahl, Jakob Holm og barber Tofte.

Etter møtets slutt konstituerte styret seg slik at A. O. Moe ble nestformann, Julius Hagen ble sekretær og A. Sprauten fikk vervet som kasserer.

009 Anton Sprauten Beitstad  Formann i Trøndernes Avholdslag i 15 år først gang i 1887

 

Anton Sprauten, Beitstad.Beitstøingen Anton Sprauten, pakkhusformann i Trondheim, kom inn i styret allerede første året, som kasserer. Første året som formann var i 1887. En posisjon han hadde i tilsammen 15 år fram til i 1907.

D.N.T.

Like etter konstitueringen, eller rettere; som et ledd i denne ble det besluttet å melde laget inn i Det Norske Totalavholdsselskap.

Organiseringen

26. januar 1885, på lagets første ordinære møtekveld besluttet man å leie fast møtelokale i Håndverkerforeningens gård for 200 kroner per år – uten lys, varme og renhold. Lagsmøtene skulle avvikles søndag kveld, og leseværelset skulle være åpent alle hverdager mellom klokka 1800-2000. Seinere endret man møtedag til hverdager, vekslende – etter hvor man til en hver tid holdt hus.

Sangkoret som egentlig var en videreføring av koret fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening fikk benytte leseværelset til sangøvelser hver torsdag kveld fra 2000-2200.

6. februar ble det gjort forberedelser til å få dannet en egen kvinneforening og et barnelag. Bare tre uker etter stiftelsesmøtet organiserte kvinnene seg i egen forening. Det ble så valgt en kontrollkomite på to medlemmer og ikke mindre enn 29 rodemestere, som i møte 13. februar fikk seg tildelt sine respektive roder. Disse hadde til oppgave å føre tilsyn med medlemmenes troskap og innkreving av kontingent, noe som i lengden viste seg lite virkningsfullt. Det ble da forsøkt med lønnet innkassator før kassereren ble pålagt dette noe uartige arbeidet.

Barnelaget

Foran så vi at det ble gjort forberedelser til å få stiftet barnelag, og i møte 18. februar 1885 ble disse valgt som styre for det da nystiftede barnelaget:

Formann ble førstelærer A. Krogh, som fikk O. A. Moe, K. M. Monsen, Johan Sivertsen og urmaker Wærdahl med seg i styret; bare menn. Det skulle gå noen tid før kvinnene kom med, og det gikk i større og mindre bølger fram til laget tok navnet Barnelaget Bien.

Røykeforbud

I 1893 ble det vedtatt røykeforbud under lagets møter, fester, foredrag og sangøvelser. Denne bestemmelsen sto ved lag også ved 50-årsjubileet i 1935.

Innskriving av nye medlemmer

Trøndernes Avholdslag ble et mønsterlag hva gjaldt å lage festivitas og høytid over opptagelsen av nye medlemmer. Etter en tid med den ordning at nye medlemmer bare skrev seg inn i protokollen og dette ble kunngjort på første lagsmøte, fant man å ville gjøre opptaket av nye lemmer til en høytidelig handling. Fra februar 1890 var prosessen blitt mer byråkratisk ved at interessenten ble inntegnet av et av lagets medlemmer som pliktet å «framvise» vedkommende på et lagsmøte der opptagelsen ble foretatt ved at ordstyreren leste lagslovens §§ 1 og 2, hvorpå det nye medlem så bekreftet samtykket ved å tegne sitt navn i inntegningsprotokollen, og medlemskortet ble utstedt.

I 1896 ble det innført en ny prosess som startet med at den som ville bli medlem skrev sitt navn i inntegningsprotokollen etter å ha vært gjort kjent med forpliktelsene et medlemskap betinget. De nye medlemmene gikk så foran talerstolen mens forsamlingen reiser seg. En passende sang ble sunget. Så spurte formannen dem om de var gjort kjent med avholdsforpliktelsen, og om de var villige til å gå med på den. Etter at alle hadde svart ja ble de erklært som medlemmer av laget og formannen ønsket hver i sær velkommen med et håndtrykk.

Utflukter

Allerede første sommeren leide laget et dampskip i to helger. Den første turen gikk til Steinkjer og neste gang dro de til Rissa. Formålet med turene ble etter hvert å sveise medlemmene sammen. Gjennom taler, sang og musikk og leik. Denne trafikken, som førte byborgerne ut både til Orkanger, Strømmen og Åsen med flere var svært populære, men så satte dyrtida inn og det ble slutt. Da ble båtturene byttet ut med gårdsopphold på Strinda eller Byåsen. Og gjennom hektiske sommermåneder spilte man ball, krokett, kasta skotthyll og utøvde musikalitet i fredelige og landlige omgivelser.

På vinteren var man heller ikke rådløs i det å få til sosial adspredelse: Kanefart med langslede til en gård ikke så alt for langt fra byen der kameratskapet ble ivaretatt og videreutviklet.

Bibliotek

Helt fra starten hadde man som målsetting å bygge opp et lagsbibliotek, og ved utgangen av 1889 hadde man fått en pen samling på 225 bind. Det var i hovedsak historisk og naturvitenskapelig litteratur som dominerte, basert på donasjoner fra bokhandler Jensens legat. Flere av medlemmene ga en del bøker til grunnstammen, men det ble også bevilget til dels store beløp på de årlige budsjetter. Ut gjennom årene vokste samlingen til nær 400 bind. Biblioteket hadde åpent to kvelder i uka fra 2000 – 2100. Statistikk fra årene 1893-1895 viser et utlånsvolum på fra 875 til 1105 i perioden. Ved folkebibliotekets etablering avtok utlånsfrekvensen, og lagsbiblioteket ble til slutt nedlagt, og bøkene overført til Sør-Trøndelag fylke av D. N. T.

Samhold

3. august 1885 ble det besluttet å starte en håndskrevet lagsavis som fikk navnet Samhold. Redaksjonskomiteene har variert fra to til fem medlemmer, og dens skjebne har også variert mellom stabile utgivelser til lange opphold uten noe aktivitet via mer uregelmessige publikasjoner. Innholdet har nok også variert, fra gode artikler om avholdssaken via lagets anliggender, poesi og prosa, vidd og humor til sund og usunn kritikk, men etter sigende; alltid friskt og uforferdet. Etter noen år ble Samhold erstattet av Dovregubben.

Sykekasse og sosialt arbeid

I 1887 ble besluttet å etablere sykekasse, etter mønster av hva som den gang var vanlig i arbeiderforeninger og lignende. 200 kroner ble stilt til rådighet fra lagets kasse. Betingelsen som styret satte om at det måtte være tegnet 80 medlemmer viste seg snart ikke å kunne oppnås, hvorfor dette ble redusert til 50 året etter. Kassen kom i virksomhet fra 1891, men den ble av kort varighet.

Da man startet et nytt foretak i 1893, som fikk betegnelsen «Hundremedlemsforening», ble dette et noe mer virkningsfullt tiltak som varte til i 1907. Her ytte medlemmene 10 øre per uke til hvert medlem i sykdomstilfelle, og 80 øre i begravelsesbidrag.

I 1910 ble det lansert en tanke om å få opprettet et hjelpefond innen laget, og i 1912 ville man sette tanken ut i livet når fondet var nådd 1.000 kroner. 1. februar 1916 vedtokes å overføre et samlet beløp slik at fondet ble på 10.000 kroner. Her ble det valgt en egen komite som sammen med styret skulle stå for tildeling til medlemmer som på grunn av alder, sykdom eller arbeidsløyse hadde behov av hjelp og støtte. Men akk – i 1923 måtte man inndra fondet, til fordel for lagets forpliktelser i Avholdsforlkets Hus i Søndre gate 5, oppført i 1920 etter tegninger av arkitekt Jakob Parelius Holmgren.

Samtalelaget som ble ungdomslag

Før jul i 1888 ble det satt fram forslag om å danne et samtalelag, slik at ungdommen skulle få anledning til å lære seg diskusjon om aktuelle tema etc. Imidlertid ble forslaget forkastet mot 17 stemmer, som igjen ga foranledningen til at ungdomslaget Dovre ble stiftet.

Men da tanken om et samtalelag igjen kom opp i 1894 ble saken realisert, og samtalelaget fikk da benytte lokalet to timer hver lørdag kveld. Urmaker K. Kirksæther ble dette lagets leder, og en stor del av avholdslagets yngre medlemmer deltok i møtene der mang en varm debatt ble utkjempet. Men heller ikke dette tiltaket fikk særlig lang levetid.

Kvinners rettigheter

Teaterklubben «Thalia» som virket fra 1886 til 1887 bygget seg en scene i Strinden Meieris lokaler hvor det ble oppført diverse små skuespill. Kvinnerollene ble besatt med menn, fordi, som det heter «damene ennu ikke hadde begynt å optre på scenen i det almindelige foreningsliv».

I henhold til Det Norske Totalavholdsselskaps lover hadde ikke kvinner stemmerett før denne rettighet ble innført ved alminnelige valg til kommunestyrer i 1910. Trøndernes Avholdslag gjorde ikke kvinnene denne urett, men de var dog ikke valgbare til styret før årsmøtet 1890 fattet vedtak om det. Dette til tross; første kvinne i styret var Pauline Tiller, innvalgt i 1915.

I lagsmøtene 23. og 29. april 1898 ble så spørsmålet om kvinnenes deltagelse i 17. mai-toget behandlet. Det var ungdommen som reiste saka, gjennom sitt eget avholdslag «Dovre». Laget vedtok da følgende uttalelse (enstemmig):

«Det vil være ønskelig at lagets kvinner deltar i kommende 17. mai-tog». Ungdomslaget Dovre påtok seg å agitere for saken, som ga som resultat at 25 av lagets kvinner fulgte oppfordringen. Slik gikk det til at Trøndernes Avholdslags kvinner ble de første til å demonstrere på grunnlovsdagen i Trondheim.

Leseværelse

I pakt med tidsånden ble det fra lagets begynnelse åpnet leseværelse der medlemmene fikk anledning til å lese byens og en del utenbys aviser. Det var og lagt ut forskjellige spill, som domino, dam og mil til fri avbenyttelse. Etter hvert som tida gikk, og det ble åpnet gode avholdskafeer tapte søkningen seg. Leseværelse-ordningen ble nedlagt samtidig med at laget solgte sin eiendom Bikuben.

Sang og musikk

I 50-årsberetningen heter det at «Et sangkor ble dannet straks etter lagets stiftelse…». Imidlertid var dette i realiteten en direkte videreføring av det blanda-koret som i nær sin helhet tok overgang fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening ved etableringen i 1885. Dette koret var i virksomhet til i 1887, da det ble oppløst. Våren 1888 ble et nytt blandet kor startet. De holdt det gående til i 1898 da det ble omdannet til et mannskor og et damekor. Delingen varte ikke lenge, for i 1900 ble enda et blandet kor startet opp, men som i sin tur ble til et mannskor.

Fra 1895 virket mannskvartetten «Øivind» i noen år med sin muntre sang – også utenfor laget.

Flere kor ble stiftet etter århundreskiftet, men ingen fikk noen lang levetid. Koret som ble stiftet i 1920 gikk i 1925 inn i avholdsfolkets felleskor, som noe seinere ble oppløst.

I 1895 ble det dannet et orkester innen laget, som ble rekonstruert i 1900 og da varte til i 1907, da det ble oppløst – angivelig for at flere av dets medlemmer ble opptatt med lønnet musikkvirksomhet.

Hytte i Bymarka

Etter første verdenskrig var økonomien enda i oppsving, og folk ble generelt fristet til å kjøpe tomter og bygging av hytter i Bymarka. Ungdommene reiste saken om kjøp av tomt, og saken kom opp i styremøtet 25. november 1919. 19. desember samme år ble det sett ut ei tre måls stor tomt i Solemsåsen som ble vedtatt kjøpt for 3.000 kroner. Bygging av hytta ble vedtatt utsatt og i januar 1925 overdro laget tomta til ungdomslaget Dovre som bygde hytta til en overkommelig pris i 1930.

Utadrettet arbeid

For å vinne tilslutning av nye medlemmer og for å fremme sitt syn på avholdssaken ble det tidlig bestemt å engasjere en avholdstaler. En basar i Arbeiderforeningens lokale ga et overskudd på kr.1.549,48, og det ble innledet forhandlinger med kirkesanger Fedje, som seinere ble stortingsmann for Arbeiderdemokratene, om å gi seg inn på en to måneders emissærvirksomhet for en lønn på 300 kroner inklusive fritt opphold. Sigurd Andersen Fedje tiltrådte i februar 1886. Han holdt i alt 20 offentlige foredrag, blant annet i Latinskolens festsal og i godtemplarlokalet i Ila. Kildene hevder at hans «frie syn på avholdssaken» skal ha forårsaket en del motsigelser, men som «var i samklang med den oppfatningen som seinere kom til å gjelde blant avholdsfolket».

Seinere ble både Julius From og A. Knudsen samt pastor Halvorsen engasjert som avholdstalere.

Ikke fullt to måneder etter at laget var etablert utarbeidet de en henvendelse til bystyret om inndragning av de innskrenkede ølrettigheter og begrensning av salg og sjenking av øl og vin på søn- og helligdager. Laget inviterte de andre avholdsforeningene i byen til et massemøte 21. april 1885. Her ble resolusjonen vedtatt og laget fikk de andres aksept på å sende den inn.

14. november 1892 behandlet laget et forslag om å innby alle avholdsorganisasjoner i Trondheim til å danne en permanent komité for å ivareta avholdsfolkets kommunale krav. Saken ble tatt vel imot og alle valgte sine representanter. 3. mai 1893 ble formannen bemyndiget til å innkalle til konstituerende møte i det som seinere ble kjent som Avholdsfolkets Fellesutvalg i Trondheim.

I 1895 behandlet man saken om et felles byggeforetak; et avholdsfolkets hus. Laget pekte da på sin eiendom Bikuben som et egnet sted – og Johan Kirksæther, som var ideens egentlige far, la fram saka for representanter for samtlige avholdslag i byen. Saken endte ikke med noe positivt vedtak, og den «løp derfor ut i sand».

Under samlagsavstemningen i 1898 var svært mange av lagets medlemmer i aktivitet. Man så det som en æressak for enhver varmt interessert avholdsmann å yte sitt beste. Selv om kampen ikke ble kronet med seier, vil den for all tid stå som godt eksempel på uegennyttig arbeid til beste for saken.

Lagets møtelokaler

I lagets første driftsår holdt man hus u Håndverkerforeningen i Søndre gate hvor det ble leid to rom. Fra 1886 leide man Strindens Meieri sin sal og et værelse, hvor man ble i to år før de flyttet til Guttebetalingsskolen i Olav Trygvesønsgate der det også ble stilt to rom til disposisjon. Da så bystyret vedtok å selge gården, måtte laget ut på ny tur etter vel ett år. Da gikk reisen tilbake til Strindens Meieri, men der var varmeapparatene i så dårlig forfatning at man valgte å leie hos Arbeiderforeningen fra 15. april 1890. Etter 2 ½ år flyttet laget til Arbeidersamfundet hvor de var til det var tid for å gå under eget tak i Kongens gate 16 den 1. juli 1893.

Man hadde allerede i 1890 satt av 500 kroner til et byggefond, og de følgende år ble større og mindre beløp satt inn, slik at man ved overtagelsen av Bikuben i 1893 hadde 1.440 kroner i fondet. Men kjøpesummen beløp seg til 33.000 kroner og det påløp etter hvert store vedlikeholdskostnader og uforutsette utgifter som i sum ledet til at gården ble solgt til Storebrand og Idun for 92.000 kroner per 1. januar 1916.

Det ble så inngått leieavtale med de nye eierne som ga husly fram til høsten 1919, da man kunne flytte inn i Avholdsfolkets Hus i Søndre gate 5, som var et løft i regi av Avholdsfolkets Fellesutvalg, der Trøndernes Avholdslag investerte 30.000 kroner av det de hadde fått for Kongens gate 16. Dette forehavendet, som nå hadde fått navnet Gimle, gikk overende i dyrtida som kom for fullt etter krigen. 19. september 1921 måtte Avholdsfolkets Hus likvidere, noe laget måtte ta et tap på mer enn 50.000 kroner for. Det var her at det før omtalte Hjelpefondets midler gikk med, så å si i dragsuget.

Seinere leide man møtelokaler av Trondhjems og omegns Totalavholdsforening.

 

Medlemsbevegelsen

18. januar 1885:              83

31. desember 1885:       242

31. desember 1889:       185

31. desember 1894:       260

31. desember 1899:       188

31. desember 1904:       156

31. desember 1909:       164

31. desember 1914:         91

31. desember 1919:       105

31. desember 1924:         60

31. desember 1929:         50

31. desember 1934:         67

Kilder:

http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/aktor/detaljer;jsessionid=ebda4e9f8204e55a26f642fe2c79?aktorId=no-a1450-08000000023910 Besøkt 21. oktober 2013

Engan, E. og Arne Kvam: Trøndernes Avholdslag 1885/1935, Trondheim 1935

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *