Internt referansenummer: 16.09.2009 – A
Kilde:
Hallingdals Historie II
Forfattet og Utgitt av:
T. Myhre
Eget Forlag
Annen Bok, Trykt i 1930
DRAMMEN FORLAGSTRYKKERIET 1930
Klikk her for å lese ”Forfatterens biografi” som står i boken fra 1930 (Med bilde)
Klikk her for å lese ”Fortale til annet bind” med sang om Krøderfjorden


Utvandring fra Krødsherad

 

I denne bygd begynte utvandring til Amerika i 1850-årene, og siden den tid er reist ca. 300 mennesker til Amerika og bosatt sig der. Noen av de første som reiste ditt deltok i borgerkrigen i årene 1861-65, og senere i tiden har også innvandrede kryllinger eller avkom av dem deltatt i kriger som Nord-Amerika har ført, hvor de har utmerket sig som dyktige krigsmenn. Nu er der ved avkom av utvandrede flere tusen av Krødsheradsslekt i Amerika, og mange av dem har høie offentlige embeder i samfundet. Dette beviser at de har tilegnet sig kunnskaper og er ansett for rettskafne og bra mennesker.

Til vårt 100-års jubileum i 1914 kom mange utvandrede fra Sigdal prestegjeld på besøk til sine fedres bygder. Sigdøler, eggedoler og kryllinger som er bosatt i Amerika hadde lagt sammen penger, ca. 20,000 kroner til legat for hjelp til trengende i disse bygder. Den innsamlede pengesum blev overlevert til Sigdal herredsstyre og forvaltes av dette; men noget sådant sæskilt legat for Krødsherad blev ikke oprettet.

I Krødsherad blev dette år feiret 17de maifest hvor der deltok ca. 500 mennesker, og dertil var innbudt de besøkende amerikanere i prestegjeldet. Der blev holdt festgudstjeneste i Olberg kirke, og fra en åshøide blev avfyrt saluttskudd for dagen, og ut på aftenen blev fremført et prektig fyrverkeri. Denne fest var sædeles vellykket i alle retninger og stemningen var livlig og god blandt deltagerne.

En mann, Erik Moen, født i Flå, men bosatt i Krødsherad, forfattet en hilsningssang til de besøkende amerikanere, som blev sunget på denne fest og inntas her.

(Mel.: Jeg fikk en trøst).

Mor Norge lå i sol i hundred år, Og trivdes godt i sine nye kår. —
Men ofte sendte hun i verden ut, Såmangen kjekk og arbeidsvillig gutt.

De drog den Lange vei til præriens land, Og mangen gutt blev der selveiermann.
Nu kommer farmerflokken hit igjen, Og hilser far og mor og bror og venn.

Velkommen da til hundreårets fest! Enhver især er en kjærkommen gjest.
Og barndomsheimen likevel er kjær, Og lyse minder med herfra I bær.

Fra fedrebygden her ved Norefjell, Hvor før I satt og lengtet mangen kveld.
Et varmt goddag! velmøtt! og takk for sist. Og leve Norge — det er sant og visst.

I Krødsherad blev ikke reist noen bautastein til minne om krigsmennene fra denne bygd i årene 1807-14. — Grunnen dertil er antagelig den, at ingen av de utvandrede fra Krødsherad hadde påminnet de bosatte folk i bygden til å foreta dette. De som reiser ut fra sine barndomshjem og tildels blir fastboende langt derfra, har større og dypere tanker om de svundne tider og fedrene i fødebygden enn dem som bor der. Det er visselig ikke andre steder i vårt land, enn i Hallinglalen, hvor det blev reist bautasteiner i 1914 ifølge opfordring av utvandrede hallinger til Amerika, til minne om krigsmennene fra tiden for 100 år siden.

I Sigdal blev avholdt fest for de besøkende amerikaners i jubileumsåret, og der blev levert til dem en prektig silkefane som endel av folket i Sigdal prestegjeld hadde bekostet. På fanens forside står følgende :

Sigdøler, Eggedøler og Kryllinger.

Enighet Gjør Sterk. Minde om 1914.

På fanens bakside står:

Verdi er Vid og Vegane Mange.

Denne fane blev mottatt med stor glede og begeistring av de fra disse bygder som er bosatt i Amerika, og siden har den vært deres samlingsmerke i Vesterheimen.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *