Internt referansenummer: 30.01.2011 – A
Kilde:
HÆRTA TA HÅRT – Muntre historier og historikk fra Nannestad
Samlet og redigert av Asbjørn Tunold
Utgiver: Lions Club, Nannestad 1987
Klikk her for å komme til hjemmesidene til Lions Club Nannestad
Klikk her for å lese Forordet til boken

Utvikling av landhandel – Handel i Nannestad

Landhandleriene i Nannestad er av relativt ny dato. Årsakene til dette er mange. I følge en bestemmelse av 1299 var det forbundet med straff å drive detaljhandel på landsbygda. Kjøpmennene måtte flytte sine varer til byen og selge dem der. Det var med andre ord en absolutt betingelse for å drive handel at en hadde borgerskap i en kjøpstad. Landsfolk ble, som følge av denne bestemmelse, henvist til å gjøre sine innkjøp i byene. Men der dette var forbundet med vesentlige ulemper, kunne det innrømmes kongelig bevilling til å drive landhandel under meget begrensede betingelser for vareutvalg. (Nils Grefsen på Stensby hadde et slikt privilegium fra 1787).

Handelslovene av 1842 lempet noe på de gamle byrettighetene, men gjorde ikke virksomheten til fri næring. Landhandleren måtte for det første slå seg ned i en viss avstand fra byen. Han kunne ikke ha fast utsalgssted, og alle innførte varer var forbeholdt bykjøpmennene. (Navnet kolonial har sin rot i dette). De argumenterte med «at det ville være skadelig å oversvømme landdistriktene med flitter og tant og bortdrage ånden fra landsmannens naturlige sysler – til handel og bytte».

I samme uttalelse het det: «Bygdefolket fikk holde seg til sine rettmessige yrker – og måtte ei henfalde til Handel og anden Ladskab. Det var med Straff forbundet at narre Bønder og andre enfoldige Mennesker». Dette var imidlertid bare tomt prat. De handlende i byen hadde rett til kommisjonshandel dvs. levere varer på oppdrag til videre salg av kommisjonær (handelsmann) på landet.

Formannskapslovene av 1837 fikk stor betydning for kommunenes økonomiske utvikling. Innenfor visse grenser fikk lokalbefolkningen rett til å treffe avgjørelser sont tidligere ble fattet av embetsverket gjennom amtmann og fogd. (skatt, skole, fattigvesen og delvis veier).

I sitt syn på landhandel viste kommunestyret i Nannestad tydelig naturaløkonomisk tankegang. Gårdens forbruk var begrenset til gårdens produksjon. Barnas slikkerier var sisselrot, godkvae og gaukesyre, naturens egne produkter, og leskedrikken var rent vann som dengang sildret i alle bekker.

I 1840 ser det ut som forholdene presser fram en viss holdningsendring idet fullmektig Johan Riis i Homledalen fikk innvilget en begrenset handel med kolonialvarer, men ikke importvarer som kaffe, sukker og tobakk. De varer som fullmektig Riis ikke kunne føre, «kunne med letthed kjøbes gjennom Bykjørerne til Christiania». Både herr Bay i Bjerke og flere andre ble møtt med et avgjort nei på sine søknader om handel på frivarer.
Hans_Laache
Formannskapsloven av 1837 innførte kommunalt selvstyre. I hvert herred/bykommune skulle være et formannskap og et representantskap. Fra 1921 heter det i siste kommunestyre/bystyre. Fra 1896 velges formannskapsmedlem av og blant kommunestyrets medlemmer.
På bildet Hans Laache, ordfører 1840 – 45 og 1850 – 57.

Fotograf er ukjent, men bildet ble lånt ut til boka «Herta ta hårt» av ROB.

Det forteller ikke lite om et tidsskifte at i 1852 fikk Bay ja på en fornyet søknad. Det er uvisst om han gjorde seg nytte av bevillingen. Kommunens innbyggere var tydelig våknet og stilte større krav både til mat og klær og andre livsbekvemmeligheter.

Det ser ut som det har eksistert en skysstasjon på Homble i 1857, for kommunestyret insisterte den gang på å knytte landhandel til stasjonen. Bygdens kårne menn fant dette naturlig, for den nye jernbanen gjorde bykjøring overflødig, uten at den derfor tok slutt. Både landbruksprodukter, høy, halm og smågriser m.m. fortsatte som direkte transport til faste kunder som før, men selvfølgelig i mindre målestokk.

Kommunikasjonsmessig var Nannestad fortsatt et «uland», og det var forbundet med «Streben og Møye» å få tak i kolonialvarer. De måtte i beste fall reise til Stensby hvor de var innrømmet dispensasjon. Heldigvis hadde den nye handelsloven av 1857 lettet litt på restriksjonene for de forretningsdrivende. Kongelig bevilling hadde falt bort. Tillatelse til å drive landhandel, var fra nå av avhengig av handelsbrev, utstedt av fogden. Fra nå av kunne en handle fra faste utsalgssteder, også på enkelte importvarer som kaffe, sukker, tobakke og fargestoffer.

Men den viktigste klausul – at landhandel kun var tillatt å drive i en nærmere fastsatt avstand fra Oslo – stod ved lag til 1874, og bestemmelsen om kommisjonshandel stod ved lag helt til 1907. I dag er det bare retten til henstand med å betale pliktig toll – i byer hvor det er tollstasjoner, som skiller by fra land.

Som et slag i ansiktet på Nannestad kommunestyre fritok handelsloven av 1857 landhandlerne fra plikten til å holde faste skysstasjoner. Selv om det motsatte var tilfelle her, fikk det samme virkning. Det ble likevel H. Arnold på Homble som fikk den faste skysstasjonen – og som allikevel opprettet den første virkelige landhandel i Nannestad.

Kjpmann_Kjos

Fra foretingsbygget på Homble utenfor leiligheten. Til høyre sees vindusutstilling. Med lys hatt, kjøpmann Kjos engang før 1920.
Fotograf er ukjent, men bildet ble lånt ut til boka «Herta ta hårt» av H. Kjos.

Vi kjenner til at Johan og Anton Homble (f. 1878) drev landhandel her – i en bygning som ennå står på gården. De ble etterfulgt av Bernt Snilsberg fra Ringsaker ca. 1890, og siste kjøpmann på det historiske handelssted var Axel Kjos fra 1909 – 1921. Av bekvemmelighetsgrunner flyttet han da til krysset mellom hovedveien og Hombledalsveien. I1973 ble det tradisjonsrike handelshuset nedlagt.

Det var knyttet bakeri til handelsstedet på Homble. Det ble en tid drevet av Gubrand Rønning, som senere flyttet virksomheten til Chr. Kaxrud. I 1923 åpnet han ny forretning på det stedet som Ankersentret står i dag med to forretninger.

Arne_Rnning

Arne Rønning med bakeriets bil, en Ford foran kiosken på Sand omkring 1930.
Fotograf er ukjent, men bildet ble utlånt til boka «Herta ta hårt» av R. Ruud.

Fire_bakere

Fire bakere med varevogn og djåfør. Rønning.
Fotograf er ukjent, men bildet ble utlånt til boka «Herta ta hårt» av ROB.

Den neste landhandel vi kjenner til, ble startet av frihandler Peder Pedersen fra Christiania. Han var således frihandler her i 1865. (En frihandler drev salg av varer som var fri for «innvånere av riket», som fisk, vilt, bakervarer, såpe, kull, koks m.m. Han kunne ikke importere varer.

Etter frihandler Pedersens død drev enka, Josefine Pernille fra Aker forretningen – som i sin tur ble overtatt av sønnen, Ferdinand. Han kjøpte Mo fra prestegården i 1890 og fortsatte i sine foreldres fotspor. Senere gikk forretningen over til Karl Hoel. Han startet imidlertid manufaktur – etterfulgt av kolonialforretning i Maura. (I Størdals hus).

Det nåværende landhandleri på Mo i Nannestad ble i 1908 overtatt av Chr. Kaxrud, og drives i dag av hans sønner. Som et kuriosium kan nevnes at en etterkommer av forretningens grunnlegger, Peder Pedersen, Ellen Kaxrud, f. Toftner, er giftet inn i familieforetagendet.

Kjpmann_Kaxrud

Kjøpmann Kaxruds ærverdige forretningsgård med hestebittinger utenfor. På veien husets frue og Arne Rønning.
Fotograf er ukjent, men bildet ble utlånt til boka «Herta ta hårt» av ROB.

Den gang som i dag – hadde folk med forretningsteft – sans for å drive handel der folk ferdes. Således åpnet Anne Westbye landhandel i nærheten av alle bedriftene i Låkedalen i forrige århundre. Årstall for start eller nedlegging kjenner vi ikke, men vi vet at den var i drift så sent som i 1912.

Til tross for at to av de gamle landhandleriene i Nannestad sogn forlengst er nedlagt, har ikke strøket falt i tornerosesøvn. Chr. Kaxruds firma er utvidet og byggmester Granås har gjennom tre prektige forretningsbygg sørget for oppblomstring av handel og annen næringsvirksomhet bl.a. to banker, hvorav den ene i egne lokaler, tilfører bygda nødvendig kapital. I rekken av forretningsgårder har Nordengen Elektriske funnet sin plass, og nye bygg .er under oppføring. Jo, det er liv i gamle Nannestad.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *