Internt referansenummer: 30.01.2011 – A
Kilde:
HÆRTA TA HÅRT – Muntre historier og historikk fra Nannestad
Samlet og redigert av Asbjørn Tunold
Utgiver: Lions Club, Nannestad 1987
Klikk her for å komme til hjemmesidene til Lions Club Nannestad
Klikk her for å lese Forordet til boken

Var bygdeborgene ledd i et forvarssystem

Vi har allerede antydet kampen om makt mellom småkongene i de sentrale østlandsbygder. Kongens primære oppgave var først og fremst å forsvare sitt eget rike. Det gjaldt da å finne strategiske steder å plassere sine «garnisoner» på. Bygdeborgene ble etter hvert trolig et ledd i dette systemet.

Ullensaker med sitt flate terreng hadde verken varder eller bygdeborger. Jeg tviler på sannheten i dette. Raknehaugen hvis opphav er så omstridt, har etter alt å dømme ikke noe med noen Kong Rakne å gjøre, muligens heller ingen æreshaug, snarere en garnisonsplass i det flate forsvarsproblematiske området. Med tømmerpallisader på toppen av den digre jordhaugen var den ikke lett å innta der den lå, ruvende i den viktige ferdselsåren nord/syd, øst/vest.

Ålborg i Eidsvoll og Hanaborggårdene i Aurskog og Lørenskog var trolig grensefestninger fra nord, sør og sørvest. Alle strategisk beliggende kommunikasjonsmessig. Hanaborg, før Hunaborg, kan ha sin rot i mannsnavnet Hunni. Men navnet kan også ha sammenheng med «hun», kort tømmer som bruktes i forvarsverk. Vi vet videre at det var nær kontakt mellom herskerne på Raumarike og Uppsalakongene som hadde et hundehode i sitt våpenmerke. (Hund – gn. rakki) Kan det være noen forbindelse mellom navnet Raknehaugen og rakki? Rakki har etter forskeres påstand vært navnedannende for Norge. Kfr. Rakkestad. (Vågslid).

Hva så med vår egen lokale bygdeborg, Borhaugkampen? Det er slett ingen umulighet at den hørte med i forsvarsverket mot vest. Den lå laglig til mot det kamplystne krigerfolket på andre siden av skogen. Hadr = hadelending – har ingen sikker tolkning, men blir ofte satt i forbindelse med «strid, kamp». Kanskje var bøndene fra By, Økri, Døli, Kringler og Bjerke. Krigere i den av den første forsvarskjeden om Raumarike. Utrustet med stein, pil, bue og økser var de ikke ufarlige for en mindre flokk. I hvert fall ikke når det gjaldt bakholdsangrep.

Før jeg omtaler vår egen interessante bygdeborg nærmere, vil jeg kort presisere det forsvarssystemet som allerede er antydet. Felles for alle borger i skikkerhetskjeden er at de var bygget i grisgrendte strøk – ved viktige ferdselsårer – og forsvarsmessig dannet de en ring omkring de sentrale deler av Romerike, Mot nord har vi Ålborg like syd for Eidet, der vannveien fra Opplandene endte og landeveien startet sydover – mot Solørbygdene. I øst lå også en Borhaugkamp, og så har vi de viktige Hanaborgbefestningene i Lørenskog og Aurskog. De siste var beregnet til forsvar mot de krigerske kongene i Vingulmork.

Tilbake i forsvarsringen står Borhaugkampen i Nannestad. Den lå ved den eldgamle veien over åsen til Hadeland hvor de stridbare haduene bodde. Etter alt å dømme må det ha vært en strateg av rang som utformet forsvarskjeden omkring det gamle Raumariki. Han har fulgt de samme prinsipper som moderne hærførere – nemlig å stoppe fiendtlige angrep før de nådde rikets sentrale bygder.

I følge oppgaver er vår lokale bygdeborg 230 meter lang og opptil 95 meter bred med en samlet flatevidde på 15 mål. Platået er med andre ord relativt romslig etter da-tidens folketall i Vesttop. Nesten hele vestsiden stuper bratt ned mot Tøla. Tvers over nordenden er en buet mur. Mot syd er den ca. tre meter bred – med et ekstra forsvarsverk over bergryggen hvor stien kommer opp. Innenfor den laveste del av festningsmuren ligger en haug med kampestein – beredt til det første avskrekkingsangrep mot fienden. Inne på selve platået eller festningsvollen, er et dalsøkk. Her var trolig borgbrønnen. Uten den – var nok ikke Borhaugkampen beboelig for lengre tid.

Etter all sannsynlighet var det mindre skog omkring toppen enn det er i dag. Utsikten sør over bygda og deler av Romerike var imponerende – likeså vestover mot Asakskogen. Derfra var muligens faren for overfall størst. I dag har skogen lukket seg om den gamle bygdeborgen. Her hersker kun idel fred og intet som minner om skrekk, nød og trengsel. Det området som huset jammer og elendighet, er i dag rekreasjonsområde for stressede pendlere i fredelig øyemed.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *