Internt referansenummer: 21.11.09 – N
Artikkelen er skrevet av Vidar Natvig
ved Nord-Trøndelag Motorhistoriske forening

Norges første postrute med bil

Man kan spørre seg hvordan utviklingen var når det gjelder rutegående trafikk i den store verden omkring forrige hundreårsskifte?

Allerede på 1700 tallet begynte man å eksperimentere med dampdrevne vogner som Cugnot`s dampvogn fra 1760. Mange andre forsøkte seg og vi kjenner historien om landeveislokomotivet som kom til Levanger i 1875 og kjørte ett par prøveturer før det forsvant ut av historien/bildet. Disse dampdrevne vognene ble for tunge og svære i ett hvert fall for de norske veiene. Det hestløse kjøretøyet fikk først sitt skikkelige gjennombrudd da forbrenningsmotoren bleutviklet på 1800-tallet.

Franskmennene var først ute med lette vogner med forbrenningsmotor, så da den første Mercedesmodellen så dagens lys i 1886, så var den langt på vei en fransk konstruksjon. Den var da også oppkalt etter en fransk pike ved navn Mercedes Jellinek. Dettevar en svært lett bil i forhold til de tunge og massive dampdrevne bilene, men fortsatt var det en hestvogn påsatt motor.

Kart.php

Postbil

Postbil foran postkontoret i Steinkjer.
Fotograf:Nord-Trøndelag motorhistoriske forening.

Postbil_ved_Forbregd

Postbilen ved Forbregd.
Fotograf:Nord-Trøndelag motorhistoriske forening.

Ved_Rodhammer

Ved Rødhammer.
Fotograf:Nord-Trøndelag motorhistoriske forening.

Fra hest og vogn til motorvogn

Også i Norge var hest og vogn nesten enerådende fram til langt inn på 1900-tallet. Men omkring 1860 åra begynte man å interessere seg for dampdrevne kjøretøyer på veg her i landet. Da var den første jernbanen mellom Christiania og Eidsvold åpnet allerede i 1854. Man begynte derfor å få litt erfaring med dampdrevene farkoster. Det første dampskipet ble tatt i bruk ute i verden i 1807, og det første dampskipet ble tatt i bruk i Norge omkring 1850.
Den første bilen med forbrenningsmotor kom til Norge ca 1900 og var Schous Bryggeris Daimler fra 1899. Samme år forsøkte man seg med bussdrift i Oslo med LIFU-dampbuss. Den første faste bilruten i Norge regnes fra 1908, da Johan Aarøe startet opp ruten mellom Molde og Batnfjord.

Nord-Trøndelag var hakk i hel da adm.dir. Jens Munch den 7. april 1908 på vegne av det nystartede selskap Stenkjær & Namsos Automobilselskap sendte inn søknad til Amtmann Løchen om tillatelse til å trafikkere strekningen Stenkjær-Rødhammer med automobil.

At Jens Munch samtidig var Amtsingeniør og dermed var den som skulle behandle søknaden, gjorde vel at saken gikk fort igjennom. Allerede 25. juli 1908 ble ruten åpnet. Dette er en saksbehandlingstid på bare tre måneder på en sak som vel må sies å være stor og framtidsrettet. Det var med andre ord mange steder i Norge og ute i verden at man var inne på tanken å få i gang rutetrafikk med motorkjøretøyer, som kunne avløse den tradisjonelle hesteskyssen.

Innovatører i Nord-Trøndelag

Man kan bli forbauset over at man kom så tidlig i gang i jordbruksamtet Nordre Trondhjem. Bare 20 år etter at den første bilen var konstruert og bare syv år etter at den første bilen kom til Norge, så bestemmer man seg for å gå til innkjøp av to kostbare Rex Simplex biler/busser, og setter i gang en postførende bussrute mellom Steinkjer og Rødhammer.

Hvordan kunne man være så tidlig ute med et slikt løft i et ellers noe fattig og tilbakestående fylke som Nord-Trøndelag? Mye må bero på at man hadde dyktige folk i ledelsen av amtet og da med Amtsingeniør Jens Munch i spissen. Dette må ha vært en person som var interessert i nymotens ting og innretninger. Vi vet at han gjennom lengre tid hadde hatt kontakt med Arne Guldahl i Trondheim, som forhandlet biler av merket Rex Simplex og at dette var en av de første bilforhandlerne utenfor Kristiania.

Mye tyder på at Guldahl var en av initiativtakerne til oppstart av postruten. Styret besto i starten av: Amtsingeniør Jens Munch, banksjef Wendelboe, bokhandler O. C. Dahl, kjøpmann Einar Hustad og ingeniør Emil Astrup. Dahl. Hustad og Astrup var fra Namsos, og at Namsosmiljøet var så sterkt inn i styret kan tyde på at man fra denne del av amtet så store fordeler med å få i gang en slik rute. Kanskje så de at det ville ta mange år før man fikk jernbane fram til Namsos, da var det nest beste løsning en hurtig automobilrute som kunne erstatte hesteskyssen i sommerhalvåret!

Banksjef Wendelboe engasjerte mekaniker Oliver Joakim Ivarsen til å hente de to bestilte vognene ved fabrikken i Sachen-Altenburg i Tyskland. O. J. Ivarsen var da også et funn for det nystartede selskap. Han dro ned til Tyskland og gjennomgikk et to måneders kurs i kjøring av bilen samt nødvendig vedlikehold. Han kom tilbake til Steinkjer med bilene med kveldstoget 13. juli.

Det var vel ikke det spor merkelig at det ble folkevandring til jernbanestasjonen for å se på vidundrene. Det var jo bare tre år tidligere at jernbanen var blitt åpnet til byen, så en kan jo tenke seg til at man hadde en følelse av at det var en ny tid som var i ferd med å innta byen og distriktet.

Det finnes mange bilder av disse flotte Rex Simplex syvseterne, men bildene er stort sett tatt på avstand så man får ikke mye opplysning om detaljer. I dag eksisterer det ikke biler av denne typen og årgang. Det nærmeste man kan finne er en Rex Simplex fra 1914 som står på Norsk Kjøretøyhistorisk museum på Lillehammer.

På de årene som er gått mellom 1908 og 1914 er mange ting endret, og vi kan nesten ikke se likhet mellom denne og de to bilene som bruktes på ruten. Da er det nærmere å sammenlikne med NTMFs Vivinus fra 1909, som står på Egge museum.

Verksted på Naustvollen

Da Stenkjær og Namsos Automobilselskap gikk til innkjøp av to Rex Simplex sommeren 1908, hadde man garasje klar. Dette må være de første bilene som ble tatt i skikkelig bruk i vårt fylke, og da er verkstedet sannsynligvis også det første bilverkstedet. Beliggenheten av dette var på Naustvollen, som er ca. der badet ved Dampsaga ligger i dag. Verkstedmester var O. J. Ivarsen samtidig som han var sjåfør.

Vel tilbake i Steinkjer ble det mandag 15, juli foretatt en prøvetur til Rødhammeren og torsdag 25. juli ble Norges første postførende bilrute åpnet for ordinær trafikk. De to bilene greide trafikken ganske bra, så de må ha vært av ganske god kvalitet. Mest plage hadde man med punkteringer, både fordi dekkene var av dårlig kvalitet, vegene var sporete og humpete, men også fordi folk langs vegen kunne spre spiker og glass i vegbanen for å forsøke å hindre trafikken.

Driften av ruten gikk svært bra og allerede etter første driftsåret dvs i 1910 kjøpte selskapet en tredje vogn av merket La Buire. Ruten mellom Steinkjer og Rødhammer ble da også starten på Fylkesbilene i Nord-Trøndelag som i dag er TrønderBilene. Sammen med Jens Munch ble O. J. Ivarsen uten tvil pioneren i Nord-Trøndelag innenfor bil og motor og verksteddrift.

Personlig tror jeg at myndighetene i NT med Amtsing. Jens Munch i spissen allerede i 1904-05 innså den betydning bilen ville få for utviklingen av transporten framover, og at det var derfor han var så positivt innstilt og at han ble en slik foregangsmann for å ta bilen i bruk både i passasjer- og posttransport/godstransport.

Vi ser det også ved at regler for bruk av motorkjøretøyer på offentlig veg ble behandlet i Amtstinget så tidlig som i 1904.

Dette var svært tidlig i forhold til andre amt man kan sammenlikne oss med. Og at bilen fikk stor betydning det kan man jo i ettertid bare konstatere ble tilfelle. Så kan man undre seg over at disse pionerene på bilsiden kunne være så tidlig ute. Man kan også spørre seg hva som gjorde at de så mulighetene i en slik ny oppfinnelse, når samfunnet rundt dem var store motstandere av å ta disse nymotens og avskyelige redskaper i bruk.

Del historien