Kilde
Stjørdalens krønike 2
Hans Olav Løkken
Historiefortelleren

1887 – Forsvarsdepartementet overtar Værnes Hovedgård

Den 6.juni 1887 solgte Hesselberg gården til Staten ved Forsvarsdepartementet. Forsvaret hadde vært på utkikk etter en større eksersersplass i Trøndelag i steden for Gravrok i Melhus. Konkurransen mellom flere kommuner var stor, men våre lokalpolitikere med ordfører Øverland i spissen hadde sine kontakter på Stortinget. Det er klart at Værnes som knutepunkt, samt erfaring som «militærleir» i hundrevis av år, var avgjørende. – Fra begynnelsen av tror en at Værnes var på omkring 5000 mål, men nedgangstidene for Værnes førte til at mye ble solgt unna, og da Forsvaret overtok var Hovedgården på 2289 dekar.

Nå ble det på nytt et yrende liv på Værnes og Halsen. Igjen kunne nærmere 3 000 holde til på Værnes. Det ble det ringvirkninger av, fra vaffelkjerringer til bartendere. Soldatene hadde 15 øre dagen og brukte det meste nede på Halsen. Det fortelles om stor omsetning. Det ble nær kontakt med lokalbefolkningen. Myndighetene måtte ut med advarsel til jentene, skjønt det hjalp vel ikke så meget. Nordmøringene hadde ord på seg for å være verst etter jentene, og de fekk også mest juling. Det sies at gutteplagen ble så stor at de måtte flytte Husmorskolen fra Stjørdal til Skatval.

 

1888 Funnet av en «pengeskatt»

Ved utgravingen av infanteriets skyteskanser i 1888 ble det funnet penger datert ned til 1704.
Disse pengene stammet trolig fra en episode som fant sted under høststormen i 1830. Det skulle ha vært en av de verste stormer i manns minne. En båt slet seg løs ved Ila inne i Trondheim og ble med stormen til Stjørdal. Her ble den kastet på land som annet rekved. Ombord i båten befant det seg to mann og et skrin med mye penger i. Underlig nok klarte mennene seg. Pengeskrinet ble også funnet, men pengene var borte. På denne tiden bodde det en mann fra Glåmos på Værnesmoen. Han var ikke blant de best stilte, heller tvert om. Men etter stormen ble det brått en forandring på mannen og hans levemåte. Ryktene ville derfor ha det til at det var han som hadde tatt pengene. Men ingenting kunne bevises og saken omsider «henlagt» hos ryktemakerne.
Funnet i 1888 frikjente dermed vedkommende, men da var han trolig død.

1890 Kong Oscar den 2

Under feltmanøveren i 1890  kom kong Oscar den  2 og kronprins Gustav til Værnes, men tok ikke inn på gården. De sov i sin jernbanevogn på Hell stasjon. Det var ingen fest og ingen stas. Unionen gikk mot sin oppløsning og kong Oscar 2 var ikke populær. Da Meråkerbanen ble åpnet møtte ikke ordførerne i dalføre frem. Etter hvert skulle samtlige konger besøke Værnes. Lokalhistoriker Værnesbranden mener at Håkon den 7 gjestet Værnes tre ganger.

1890 Oberst Michelet overtar Værnes

Oberst Johan Wilhelm Michelet styrte Værnes frem til sin død i 1910.
Han var født i Fredrikstad i 1836, og var ætling etter krigshelten Paul Michelet som falt i kampen mot Karl den 12 i 1716. John Wilhelm Michelet begynte plantingen av Værnesskogen i 1893. Den første planten ble satt ved veikrysset ved Sandfærhus. Folk lo til det hele og syntes det var noe stort tull alt sammen.

Tro mot slektens tradisjoner gikk Johan Michelet 1.januar 1852 inn som kadett på Krigsskolen. Han ble utnevnt til sekondløytnant i Trondhjemske infanteribrigade med ansiennitet fra 16.desember 1855, og til denne brigaden skulle han vie resten av sitt liv. Han ble korpsadjutant i 1857, garnisonadjutant 1864, brigadeadjutant 1864-69. I 1869 ble han utnevnt til kvartermester ved Trondhjemske jegerbataljon. I 1871 ble han sjef for 2.divisjon av Innherreds jegerbataljon, og i 1875 sjef for 1. kompaniet av samme bataljon og fortsatte 5.mai s.å som sjef for brigadens depotavdeling. I 1870-71 var han innbeordret til Kristiania som sjef for instruksjonsskolen for vernepliktige offiserer. – I 1888 ble han utnevnt til oberstløytnant og sjef for Nordmøre landvernbataljon. I 1890 ble han oberst og sjef for Trondhjemske linjebataljon og bestyrer av Værnes.

I 1901 fikk han avskjed med pensjon i henhold til aldersgrenseloven av 27.juli 1895. Sin stilling som bestyrer av Værnes – med tilliggende skyteplass og eiendom i Leksdalen – beholdt han til sin død i 1910. Han hadde stått i fedrelandets tjeneste i 55 år.

Ved oberst Michelets begravelse på Trondheim domkirkegård var det fra hans beplantninger på Værnes sendt innover vakre grener av gran og furu som besmykket innhegningen på det gamle familiegravstedet. Sokneprest Sigvald Skavlan uttalte i den andledning: «Nu er de små graner og furuer, som oberst Michelet plantet, kommet hit inn, for med sine grønne hjelmbuske og sine sølvhvite tresser av rim å bøye seg for siste gang for sin kjære gamle oberst».

1910 Major Hanoa

Etter Oberst Michelet overtok Major Hanoa og styrte Værnes frem til 1926. Han fortsatt beplantningen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *