Kilde:
KJÆRE GAMLE TRONDHJEM
Glimt fra byen vår i 30-årene
Esther Nordmark

Utgitt og trykt av
Rune Forlag (Erling Skjølberg)
Trondheim 1980
ISBN 82-523-0245-9

Historiene er gjengitt etter
pesialavtale med
Esther Nordmark

1930 – Handlerunde Ravnkloa – Torvet

Heldigvis var det jo mest trivelige minner vi fikk med oss fra oppveksten i "byen vårres". Når jeg i dag går til Ravnkloa for å kjøpe fisk, husker jeg det tydelig slik som det var den gangen for 40-50 år siden.

De fleste unger fikk være med til "Rangkloa", som vi trodde det hette helt til vi lærte å lese. De fleste husmødrene handlet fisken her for det meste.

Illustrasjonstegning av Eldar Olderøien

Den gangen foregikk handelen både inne i "Skuret", på "Bakken" hvor by-fiskerne stod, og nede på Flytebrygga. Der nede var det veldig spennende, for der var det nesten som vi var på en flåte i sjøen.

Ellers syntes vi det var artig å se på all fisken og alle fiskerne og båtene. På "Bakken" hadde byfiskerne satt opp fisketrauene sine oppå de lange trebenkene som stod der på rad og rekke til det bruket. Der gikk byens husmødre og andre som hadde ansvaret for matinnkjøpene, og både så på fisken og stakk fingrene bort på den og åpnet gjellene for å se og kjenne om den var fersk og fast og fin. Nytrokken. For det måtte den være.

Her kom også Byens Beste Fedre for selv å kjøpe inn den ferske torsken. Det ansvaret overlot de ikke til andre, de som var mest nøye på det.

Var det fine dager, kunne det vel være fint å stå der på "Bakken" og selge fisk. Men var det surt og kaldt, må det ha vært "hustri". Her sto jo nordavinden rett på.

Da var det vel bedre nede på båtene, og særlig inne i Her ved Torvet var også Basarhallene. De lå i den vakre gamle Harmoniens underetasje og hadde "åpne vegger" ut mot Torvet før de ble modernisert og fikk speilglassruter. Det var bestandig artig å få være med og se på handelen her, som nærmest var en mellomting mellom torvhandel og butikkhandel. Vi som var småunger ennå, likte disse butikkene veldig godt, for her kunne vi springe ut og inn gjennom "veggene", og opp og ned steintrappene!

Også de voksne likte disse basarhallene. Det var jo mye mer i ly for vind og vær her inne enn ute på selve Torvet.

Jo, hallene var koselige. Og Harmonien var en av de peneste gamle bygningene i Trondhjæm. Dessverre brant Harmonien senere. Et savn for trondhjæmmerne fra den tiden, og et tap for senere generasjoner.

Kanskje skulle vi innom en slakterburikk og på hjemveien. Godt å være liten da, for ofte fikk vi småunger en smakebit hvis vi var flinke og rolige mens vi sto og ventet. Sveitserpølse. En tykk skive. Som vi fikk spise med en gang, og uten "brødsjiv"!

Slike handelsrunder var vi med på, både en og flere ganger i uka, da vi var små. — "Rangkloa" etter fisk, og Torvet etter ost. — Denne linjen får meg til å huske en sang eller vise som var "gammeldags" allerede da jeg var bare ungen. — Kunne det ha vært en Hjorten-vise, tro?

"Da-ra-ra omnibus
som kjøre folk og fuss
som kjøre kæm som vil
te Rangkloa ætter sill.
Te Torve’ ætter ost
Te Ila ætter brus
Da-ra-ra omnibus
som kjøre folk og fuss!"

Ja, slik hørte jeg den, og slik ritter den "spikra fast"!

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *