Kilde:
KJÆRE GAMLE TRONDHJEM
Glimt fra byen vår i 30-årene
Esther Nordmark

Utgitt og trykt av
Rune Forlag (Erling Skjølberg)
Trondheim 1980
ISBN 82-523-0245-9

Historien er gjengitt etter
pesialavtale med
Esther Nordmark

1930 – TRONDHJEM SKAL BYEN HETE

Sommeren 1930 var jo sommeren med Trondhjemsvimpler og Trondhjemsroser. Såvidt jeg oppfattet det, var dette del av en strid som trondhjemmerne flest var engasjert i, om Trondhjem — Nidaros. Den alvorligste striden i navnesaken hadde vel rast året før, sommeren 1929, og det var jo da navnet ble forandret fra Trondhjem til Nidaros, noe de aller fleste av byens befolkning var imot. — Det nye navnet ble tatt i bruk fra 1. januar 1930, så i hele jubileumsåret hette byen faktisk Nidaros!

Men striden sluttet ikke da. Kanskje snarere tvert imot. Og på den måten ble også sommeren 1930 et demonstrasjonsår, da mest med Trondhjemsvimpler og andre mer stillfarende uttrykk for folkemeningen.

Men det var i 1929 de store masseopptogene og demonstrasjonene foregikk. Som 7-åring forsto jeg jo ikke så mye av alt dette, men i denne saken var de fleste trondhjemmerne med. Gammel eller ung, det var det samme. Trondhjemsrosen, en liten sølvnål, bar vi, og Trondhjemsvimpler vaiet overalt. På hus og gjerder var det skilt med "Trondhjem skal byen hete". I enkelte strøk av byen var nesten hvert hus pyntet med en eller annen Trondhjemserklæring. Et av de mest aktive strøk i denne striden, var "Sanden" utover mot Skansen. Her hadde de i tillegg til alle de andre symbolene også skåret ut en trestubbe nede ved sjøen til et mindre pent fjes, og malt navnet på en av de ivrigste "nidingene" på det! ("Nidingen" var vel et forkortet uttrykk for Nidarosingen, med dobbel mening.)

Jeg husker at det var snakk om "stridigheter" og "gemytter i kok", særlig i 1929. Ja, om direkte herjinger og pøbelstreker også. Men det som gjorde størst inntrykk på meg, og som jeg fremdeles kan se for meg, er demonstrasjonstoget utover Kongens gate. Det startet lengst i øst fra Rådhusplassen, som det hette den gangen, og sluttet helt vest i Ilaparken. Det ble fortalt at nesten halvparten av "byen" var med og gikk. — Og massemøtet med taler og sang derute på Ilevolden var mitt første møte med store opptog og menneskemengder. Stor stal for en syv-åring som fikk være med på det!

Det året fikk vi også en ny Trondhjemssang, og den ble sunget mer og mindre unisont på de store demonstrasjonsmøtene. "Mer og mindre unisont" fordi den var så veldig vanskelig å synge. Jeg kom aldri lenger enn ut andre linje, hverken med tekst eller tone, og enda vet jeg ikke om det var helt riktig heller.
Du fagre Trondhjem med din fjord
i sagn og saga svøpt —.

Det var en pen sang når den ble sunget riktig, så det var synd at vi ikke lærte den ordentlig.

Jo, det fulgte liv og røre og spetakel med navneskiftet. Det viste seg da at Trondhjemmerne ikke var så trege og trauste som det er sagt.

Slutten på det hele oppfattet jeg som en skuffelse for de aller fleste. Navnet ble forandret igjen i mars 1931, så byen hette Nidaros bare i ca. 14 måneder! Navnet ble hverken det ene eller det andre, som det ble sagt. Det ble hverken Trondhjem eller Nidaros. Det ble Trondheim. Et kom-promiss. Et navn som det tok år for Trondhjemmerne å venne seg til. Noen har ikke gjort det ennå.

E. S. Det var nok ikke riktig det lille jeg husket av Trondhjemssangen. Jeg fant hele sangen trykt i Adresseavisen for en tid siden, og tar den med her i tilfelle noen vil friske opp minnet.

TRONDHJEMSSANGEN
"DU FAGRE TRONDHJEM"

Tekst: Konrad Sehm
Melodi: Lars F.B. Minsaas

Du fagre Trondhjem med din jord
i sagn og saga svøpt,
med Domens søyler, hvelv og kor
i sten og marmor stopt,
med fjordens friske bølgeslag,
med fjellets lette åndedrag,
med elvens favntak om ditt bryst,
med all din glede, sorg og lyst,
vi hilser deg idag.

Her helten Olav Tryggvason
har rikets sete lagt,
og som du steg i dåd og ånd
steg også Norges makt.
Da folket stred mot fremmed vold,
da fostret du oss Tordenskiold. –
Slå varmt og stolt ditt moderbryst,
din sønn han var i dåd og dyst
til siste flik og fold.

Tross alt du led i krig og brand,
enn hilser oss ditt flagg.
Fra Sverresborg til Lades strand
du favner oss idag.
Og hvor din favn er trygg og stor,
den rummer alt for oss på jord.
I lyse som i tunge kår
den alltid like åpen står,
vårt hjem, vår fagre mor.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *