Internt referansenummer: 29.04.2011 – B
Kilde: norske sagn
Redigert av: DR. PHIL. R. TH. CHRISTIANSEN
Forord av: PROFFESOR DR. KNUT LIESTØL
Samlet ved ALLERS FAMILIE-JOURNAL
H. ASCHEHOUG & CO (W.NYGAARD)
OSLO 1938
TEGNINGER AV ASLAUG TRANHEIM OG SVEIN BURAAS
OMSLAGSTEGNING AV HENNING GRAN
Klikk her for å lese “Forordet”.
Klikk her for å lese “Innledning”.

 

Prestene i Roan

Sagn fra Ytre Fosen. Illustrert av Svein Buraas

 

Rummet under gulvet i Roan kirke var i gamle dager brukt til likkjeller. Så blev det bestemt at likene skulde fjernes fra kirken og begraves i en stor fellesgrav på kirkegården. Kirkegulvet blev åpnet fremme i koret, og kistene blev hentet frem.

Enkelte lik var ganske uskadd, men da luften hadde fått virke på dem, blev de til støv.

En dag under dette arbeidet hadde karene satt sig i en av de fremste kirkestolene for å hvile. Da fikk de plutselig se en skikkelse komme op fra likkjelleren fremme i koret. Det var en gammel prest med kjole og krave. Det var nettop bragt frem to kister som stod oppe på gulvplankene. Presten stod en stund urørlig og betraktet kistene, derefter løftet han hendene til velsignelse. Da han hadde stått slik en stund, vendte han sig mot alteret, og forsvant like plutselig som han var kommet til syne.

Da alle likene var bragt til kirkegarden, blev der over fellesgraven reist et stort jernkors uten innskrift, og dette korset står der den dag idag.

Illustrasjon: En gammel prest i kjole og krave kom op fra likkjelleren og stod urorlig og betraktet kistene.

Det fortelles fra gamle dager at prestene i Roan alltid endte sitt liv på en sørgelig mate. En av prestene blev myrdet av sin kapelan, efter at de begge to hadde sittet oppe en julenatt og drukket. En annen prest, herr Anders, drepte sig selv ved å springe i sjøen fra Tiendbonesset ikke langt fra prestegården.

Den følgende prest het Oluf Torgersen. En dag da det kom en tiggerkjerring til prestegården, gikk presten selv på stabburet og fylte tiggerposen hennes med mat. Kjerringen takket og velsignet og mente på det at hun nok kunde gjøe noe til gjengjeld, hvis presten bare vilde høre på henne. Og det vilde han. Jo, hun visste hvorfor alle prestene i Roan hadde fått slik ynkelig lagnad, sa hun. Årsaken var å finne under alteret i kirken. De kunde bare lete der, så vilde underlige ting komme til syne.

Presten fikk med folk og brøt op gulvet under alteret. Der fant de en hel del tryllemidler, som hadde vært gjemt under gulvet. Første søndagen efter, da gudstjenesten var slutt, lot presten brenne tryllemidlene på berget utenfor kirken. Alle som var tilstede eller i nærheten, hørte et slik underlig sus og brak.

Opskrevet av lærer P. Guneriussen, Yttervåg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.