Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

«Å eg he sakta vore bort i dæ.»

Der kom en mann til presten en dag. Han hadde drevet meget med krettur-handel, og drukket, og ordene hans var ikke alltid rene for usannheter.

Han vilde ha sakramentet. — Hvorfor han kom til preste-gården, spurte presten.

”Jau, viss-som-ti-atta han la'e seg ned mæ bleio i kjørkjo kunne folk tru han hadde gjort noge fælt gale. Å, dæ skjelde 'kje folkje at han jekk te altars.”

Da presten hadde satt fram vinen og brødet, spurte han forsiktig:

”Er det noe spesielt bud du har syndet mot?”

Presten hadde mistanke om at det lå ham noe særlig på hjertet.
Men synderen kom fint fra det. Han svarte:

«Nå eg ska vera erlege må eg seia at eg he vore borti adle budo, så du får slå druse i.»

Det er forøvrig en typisk jærsk form dette:

«å ha vore bort i dæ.»

For eks.:

«He du Ola drukke noge større i di tid?»

Svar:
«Å eg he sakta vore bort i dæ.»

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *