Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

Det var en fattig gard. Det saes at alle ting skrek der. Kyr rautet,
hester knegget, griser gryntet og sauer begtet. Alle var svóltne.
Vinduene var døttet med gamle sekker og underbokser — og folket var
kledd i liknament med dette. La oss kalle plassen Sviholen.

En dag stod en Orstad-mann
i Sandneskrossen. Han var kledd i en gammel frakke som var full
havresåer og annet rusk. På hodet satt en skyggelue og i munnen stod en
liters krittpipe i en røsselyngtue av skjegg.

Han så ikke svært oppmuntrende ut. Og Orstad var heller ingen storgard.

Det kom en mann bort til ham og spurte:

«Undskyld, æ kanskje du ifra Svihodel?»
«Nei,» svarte Orstadmannen. «Dæ æ bitterdø galt nok ligavel.»