Kilde
SLOTTSFJELLSKOLEN – og vi som gikk der
Erling Dittmann
Klikk her for å lese ”Forordet fra 1982”
Klikk her for å lese ”Forordet fra 1999”
Opprinnelig utgitt i papirutgave av Cicero a.s. trykkeri og bokbinderi, Tønsberg, 1982.
Vev-utgave tilrettelagt av
Jarle Haugen, Lars Egeland og Kjell Ove Jahr for Høgskolen i Vestfold, 1999
Hentet fra Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold – Digitale lokalhistoriske tekster.

Ærverdige lærere fra 1905  –

Hvem husker dem?

slottsfjellskolen_lerere_001.jpg

Denne meget ærverdige og lite smilende forsamling, som godt kan forveksles med Mikkelsen-regjeringen i 1905, har bare dette til felles at bildet er tatt i det samme år – 1905. 

Det er en slags Tønsberg-regjering som er avbildet, nemlig Slottsfjellskole-lærerne. Mange av Tønsbergs eldre vil huske dem som lærere og klasseforstandere. Noen av dem har prentet seg inn i Tønsbergs historie, som f.eks. Severin Kjær. 

Endel korte data og kommentarer:
Sittende fra venstre: Herman Bjørge, f. 1859, tidligere lærer i Botne og Holt.
Severin Kjær, 1850. Kjær var lærer ved Tønsberg Middelskole fra 1869 til 1884. Fra 1892 var han også klokker i Tønsberg.
Ole Hansen, bestyrer, f. 1848. Hansen hadde tidligere vært lærer i Strømmen ved Svelvik, deretter i Horten folkeskole. I Tønsberg fungerte han som bestyrer fra 1891.
Knut Kyvig, f. 1839, var nestor i lærerpersonalet. Kyvig, som hadde sin utdannelse fra Stord Seminar, hadde i tre år virket som omgangsskolelærer i Fjeldberg, deretter kortere perioder som lærer i Kvindherad og i Sem. Da han døde i 1911, hadde han 52 års ansiennitet som lærer. Det var han som skrev i klubbavisen «Kyrre» om forholdene i den gamle almueskolen, en artikkel som ble en spire til bygging av Slottfjellskolen.
Kristoffer Skatvedt, f. 1842. Var før han kom til Tønsberg i 1875, lærer i Aker og Sem.
Johs. Birkeland, f. 1856, kom til Tønsberg i 1885 etter å ha virket i Hobbøl. 

Stående fra venstre: Olav Berge, f. 1866. Hadde før han ble ansatt i Tønsberg i 1899 virket i Gjesdahl, Seljord, Gjerpen og Horten. Det bemerkes at «han hadde 1/2 år i England for at lære sproget.»
Hans Johnsen, f. 1863 hadde virket syv år i Tønsberg da dette bildet ble tatt. I 1908 sluttet han som lærer og tok over stillingen som kemner i Tønsberg.
Melchior Haugseth, f. 1869, tidligere lærer ved østre Totens amts- og middelskole. Haugseth var kjent som en meget dyktig pedagog, ifølge hans elever. Han dramatiserte bl.a. grammatikkundervisningen, ved å dele inn elevene i «subjekter» og «predikater» og lot dem skifte plass i klassen etter deres plass i setningen.
Kristoffer Bjørge, f. 1859, tidligere lærer i Seljord, også kalt «sløyd-Bjørge», for ikke å forveksle ham med H. O. Bjørge. De to var forøvrig ikke i familie.
Ole Dragseth, f. 1869, kom fra Varhaug og Brevik folkeskole til Tønsberg i 1895. Han kom til å virke i Tønsberg i  40 år. Deler av tiden var han inspektør ved Slottsfjellskolen. Hans familie bodde i den tidligere almueskolegård i Anders Madsens gt., som for mange av oss etter denne tid blir husket som Dragseth-gården. Tildelt Kongens Fortjenestemedalje i 1935.
Kristian Olstad, f. 1871, var gudbransdøl. Kom til Tønsberg i 1903 og hadde da virket i Ringebu, Svelvik, Ålesund og i Trondheim. Virket i Tønsberg helt fram til perioden 1935-1940.
Tomas Ormhaug, f. 1866, hadde bare vært ansatt i Tønsberg ett år da bildet ble tatt. Hadde tidligere virket i Røros og i Horten.
 
«Frøknene»?
Mange vil spørre: Hvor er alle «frøknene»? Det er klart at de var der, om ikke på dette bildet. Tønsberg hadde i samme år hele 21 faste og oppsigelige lærerinne-stillinger. Men det er typisk for situasjonen, også i mange år fra 1905 og fremover, at man holdt et strengt skille mellom de to kjønn.
Lærerinnene i Tønsberg førte i mange år en kamp på alle plan. En av de ledende i denne sammenheng var fru Elisabeth Strandhaug, som ble ansatt i Tønsberg i 1922 og som i dag fortsatt bor i byen – 90 år gammel.
Til orientering kan nevnes at faste lærere i 1905 hadde en gjennomsnittlig årslønn på kr. 2.400,- mens lærerinner i faste stillinger hadde kr. 1.300.
Bestyreren, Ole Hansen hadde kr. 3.300. 
 
«Spenderbuksene»
Vi unner oss en liten Slottsfjellskolehistorie, fortalt av en av kollegene:
Det vil være kjent at det ved Slottsfjellskolen og andre folkeskoler her i landet i gammel tid ble brukt «spanskrør» som en straffemetode. Det kunne ha mer eller mindre dramatiske former. Vanligst var det, kan hende, med et rapp over fingrene.

Da  lærer Birkeland en gang var i ferd med å utøve skoletukt med slag over fingrene, kom han til å si med forsøk på litt humoristisk snert: «I dag her jeg spenderbuksene på meg, så hvis det er noen som her lyst på litt mer, så bare kom frem»!

Etter dette uteble en av guttene i denne klassen i flere dager. Til slutt måtte man sende vaktmester Bjune til hjemmet for å forhøre seg om hva som hadde hendt med gutten. Bjune møtte gutten da han banket på: «Nå gutt, hvorfor kommer du ikke på skolen?» «Nei», svarte gutter, «jeg kommer ikke på den skolen så lenge Birkeland har de buksene på seg!»
 
Glimt fra klasserommet
«. . . og denne historien skal være helt sann!»
Slik begynner svært mange beretninger som vi ellers setter et aldri så lite spørsmålstegn ved når det gjelder sannhetsgehalten. Slottsfjellet skole har også sine. Ikke alle kan gjengis, da ville det fylle bøker. Men vi her plukket opp noen som vi synes fortjener å bli gjengitt. Underlig nok, eller er det kanskje typisk, at de fleste her tilknytning til kristendomsundervisningen: 

«Jeg ber for deg jeg, frøken»
Temaet hadde vært bønn i 3. klasse, og det ble kommentert livlig rundt om i klassen. Nils rakte handa i været:
«Jeg ber for deg hver dag, jeg frøken».
«Takk skal du ha, Nils, hva er det du ber om da?»
«Jeg ber om at du ska' bli penære når du blir engel!» 

«. . . nå var'n heldig».
Vi husker alle de store plansjene som ble brukt til å illustrere bilder fra Jesu liv. De ble brukt både på søndagsskolen og den ordinære skolen. De var fargesterke og klare i sitt budskap. Det var stillhet i klassen da Jesu himmelfart ble vist, med disiplene nede på berget og Jesus på vei opp til himmelen. Omsider brøt Andreas stillheten:
«Nå var'n heldig at'n rakk å komma med på bildet!» 

«gull og myrra og . . .»
Det var mye i bibelhistorien som kunne virke fremmedartet for en liten norsk gutt eller jente. Kari var i ferd med å fortelle om de tre vismennene som kom til Jesus-barnet med gaver. Alt gikk bra heft til hun kom til hva det var de bragte med seg:
"De hadde med seg gull og myrra og rø . . .?"
"ja, rø . . .?"
"Rø. . . røke-pølse!"

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *