Internt referansenummer:B-07.03.2016
Kilde:
OR GOMMOLT TI III
Av: Knut Bjørgaas
TAO VOSS Å STROND’NE
VOSS 1942
UTGJEVE AV VOSS MÅLLAG

Ai rao te vetta synskù

Da va ain gammadlu Arve i Hodnvishaga eg va so kjendu mè. Han fortalde meg nùkkù merkjelæ han hadde upplevt ai gong.

Jau, da va ain kveld ette aodaga han fyldist mè ain mann igjønom Vinnsandstune. Dar stogga den mann’ upp å sto å stire. «Ser du datta?» sa’an. — Nai, Arve saog ikkje nùkkù. — Damù sette mann’ hondæ i sio. «Kom her å stikk hòve i armakrikjinn minn, so ska du fao sjao!» sai’an. — Ja, Arve stakk hòve burti armakrikjinn hans å skòdde. Dao saog han to kvite kara so stoù pao kor si le aot dørne utpao hedl’ne! — Dan mann’ va synskù, han. «Ve du vetta synskù, so faor du ga fram unde armæ mino; men vyrù du kje um da, so gakk tebakurs!» sa mann’. — Nai, han Arve hadde seft nok! Han skunda seg å drog hòve tebakurs undao armæ hans attu. Å dao saog’an ingjinn ting, å nùkkù usynlæ hadde han aldre sett oftare, sa’an. Datta va ainaste gongjæ.

Dar måtte vè inkan faigù, dar pao Vinnsand, ette di dar synte seg dauinga dar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *