Internt referansenummer:B-07.03.2016
Kilde:
OR GOMMOLT TI III
Av: Knut Bjørgaas
TAO VOSS Å STROND’NE
VOSS 1942
UTGJEVE AV VOSS MÅLLAG

Ai so vatt nò’a

Dai spònnù ait nò’a trir fredagskvelde fyre jolæ. Naor folkje vo kvelda jolaftan, stigù dai uppao takje å slepte nò’a ne ljor’n å vonde da uppattù treao gongje. Trèa gongjæ vatt dar slikt brak å knak i adla nøvù, å so kom han dai vòttù gjifta mè å tok i end’n.

Eg hugsa ho Gamla-Gùdvæ fortalde um ai gjenta so aitte Kari. Ho gjore dan sprilo. Ho tente pao Dùkstò dao. Dao kom dar ain stakande in igjønom døræ, han va haltu, å han tok i end’n.

Ho vatt so rædd att’o sende nò’a å bykste ne tao takjæ. Joledagane va kje ho go te vè te kyrkje, fy da va so ilt aot’ne att’an va so haltù. Men nyaorsdagjinn laga ho seg te å for te kjyrkje. Dar fann ho systur si. So sto ho nett å fortalde hinne detta hende, å mendu for denninn kar’n fram-mè dar so dai stoù. Da va nett fy ramse pao Ti’indabuinne. Å dao kjend’o’an so væl. «Datta ska du kje vè sutafudl fy!» sa systùræ.

«Datta è ain joragut netao Gjersta, da.» Dao bessna da nùkkù.

Sian kom ho te Gjersta å tente, å dao vatt ho gjift me’an. Ho Kari sjøll hadde fortalt hinne Gamla¬-Gudvæ da, å hinne va da eg haure da tao, so da ha kje gjengje lengur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *