Arkitekt Peter Andreas Blix (1831 – 1901)

Kilde
Oslo Bymuseum
Fra dets samlinger
Hefte IX

---

Mellom de tallrike prospektene i Oslo Bymuseum forekommer også hele serier
som — laget som de er i en tid da fotografering ennå ikke var blitt hver manns
sak — byr oss både interessante og sjeldne glimt av hovedstadens eldre topografi.

Nå har riktignok mesterene for disse serier ofte valgt sine motiver nokså
tilfeldig; bare arkitekt Peter Blix
synes å ha arbeidet etter en mer bestemt plan. Alle de mer enn hundre tegninger og akvareller Bymuseet har fra hans hånd viser nemlig gatepartier, bygninger og bygningsdetaljer som hadde alderens patina alt den gangen de ble tegnet av. Og den dypere ideen med bildene var tydelig nok å klarlegge de typiske trekk ved byens eldre byggeskikk, likegyldig om eksemplene måtte letes fram også i fattigstrøkene og de gamle forstedene. Nettopp ved det har vi imidlertid fått øket vårt kjennskap til enkelte bydeler som ellers knapt en gang interesserte de daværende myndighetene.

Det er heller ikke trolig at Blix selv har vært særlig opptatt av den sosiale siden ved motivene. Derimot blev han fengslet av det alderdommelige og pittoreske ved dem og hans bilder gir i det hele uttrykk for en viss romantisk innstilling. I hvert fall falt det naturlig for ham å live opp sine skisser med figurer iført historiske drakter, og det forteller også sitt at han gjenga flere bygninger slik han mente — ofte temmelig fantasifullt — at de måtte ha sett ut opprinnelig, ikke slik som de virkelig sto.

Blix laget ellers sine bilder etter den ikke ukjente metoden at han først bare risset opp en enkelt blyantskisse, noterte fargene på den og malte så selve akvarellen ved arbeidsbordet hjemme. Av og til førte dette nok til små endringer under arbeidets gang, og i slike tilfelder er selvsagt originaltegningen mest å lite på. En må også være merksam på at Blix gjerne valgte en fargeskala som sannsynligvis var både klarere og mer mettet enn virkelighetens. Men dette er unndratt vår kontroll og på den annen side har det sikkert meget for seg når eldre Oslo-folk påstår at alle farger i byen var både renere og mer intense før maskinalderen satte inn for alvor.

De fleste bildene av Blix i Bymuseet skriver seg fra 1890-årene. Det eldste er likefullt datert 1874 og et enkelt notat tyder på at han gjorde noen studier alt i 1850-årene. Dette tør en hevde lå litt utenfor det vanlige. Tiden var som kjent nokså ensidig opptatt av mellomalderens arkitektur; vår bys bygningstradisjoner lar seg derimot vanskelig føre lenger tilbake enn til Christian IV.

Imidlertid ble Blix uten tvil tilskyndet av den alment voksende interesse for byens historie og eldre topografi, en interesse som kom til orde alt i enkelte artikler av P. A. Munch og riksarkivar Chr. Lange og som slo ut for fullt i Ludvig Daaes og Alf Colletts boken. Vi vet ikke om Blix gjorde seg opp et videre program for sine bilder, men vi vet at han selv arkiverte og ordnet den hovedserie på 83 akvareller som Bymuseet har nå. Denne serie alene vitner om en mer framsynt og allsidig forståelse av våre fortidsminner enn hva ellers var vanlig. Som kulturverner sto da Blix også alltid i forreste rekke, aktiv for å redde minnesmerker av nasjonal og historisk verdi, uforsonlig mot alle som ville rive i uforstand.