Internt referansenummer: 03.06.2011 – Bok
Kilde: Sagn frå Rogaland
Utvalgt og gjenfortalt av: HANS EYVIND NÆSS
Stabenfeldt Forlag
ISBN 82-532-0335-7
Trykt i Aktietrykkeriet i Stavanger 1978
Klikk her for å lese “Forordet”

Åsa Øgrei og Astrid Dyrnes

I gamle dager bodde det på gården Øgrei i Egersund en kone som het Åsa. På Dyrnes bodde Astrid. Kjerringene var like så store og sterke, som de var iltre og vonde av seg.

Astrid var titt og ofte av sted og fisket i en bukt. Bukten kalles den dag i dag for Astridhullet. Astrid fikk godt med fisk her bare det var regn i luften og blåste sterkt fra vest eller syd. Men dette var vær Åsa ikke tålte — det var så ufyselig å arbeide på åkeren i slikt et vær. Og Åsa kunne ikke tro annet enn at Astrid måtte ha skyld i styggeværet, så hun tok til å kyle den ene store sten større enn den andre over til Dyrnes. Disse stenene kan ses i Astridhullet den dag i dag.

Men når Astrid var i stand til å høre lyden av Øgreifossen, var det hun som ble gram i hu. For da dreide vinden på nord med godt vær, og fisket ble magert. Hun hadde vel Åsa å takke, tenkte Astrid, og tok så til å kyle den ene sten større enn den andre over til Øgrei. Der på tunet ligger ennå en stor rund sten som Astrid i sinne skal ha kasten dit fra Dyrnes.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *