Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

De som på disse kanter har gått i brodden for Sørlandsbanen er blitt takket og hyllet. Ja, endog med fakkeltog.

Den gang Stortinget besluttet å bygge Jærbanen satt lensmanns Olaus Eskeland fra Hetland i Stortinget. Han var en staut og byrg bonde, en storskjegget Torgny
Lagmann-skikkelse. Han arbeidet og stemte for Jærbanen.

Han pleide reise med båten fra Oslo til Stavanger. Men etter baneavgjørelsen gikk han i land i Egersund for å kjøre over Jæren og lye til det folket sa om banen de skulde få. Han
totte det var gildt han hadde fått vært med å gi Jæren jernbane. Han møtte folk etter vegen. Ingen sa et stavendes ord om banen.

Bort i kveldingen kom han til Varhaug. Der satt noen karer på en gravhaug attmed vegen, røykte og togg og drøste. Eskeland stanste, steg av karjolen og ruslet bort på gravhaugen. Karene kjente tingmannen. De drøste, men ikke en kjeft nevnte den nye banen. Så slo Eskeland utom. —

«Ja, nå ska me få jernbane på Jæren!» sa han.

Det var nå-stilt en stund. Da mælte en i gravhaugflokken:

«Me bryr osse slett inkje om dette togje! Saure tog øyelegge bare fre'en i bygdo.»

Så var det stilt et øyeblikk. En annen gamling tok i:

«Me vilde møgje helle vore frie dittan togje!»

De saug på pipene så røyken sveiv om gravhaugen og de spottet brunt på blåklokker og tirlitunger. Og totte at nå hadde de det gildt. Nå fikk de si sjølve stortingsmannen sin hjertens mening.

Eskeland stod og tagde og så på dem. Han ventet på noe fra den eldste som satt der, før han kjørte. En gamling med herredsstyreansikt og kranseskjegg.

Og det kom:

«Togje drege bara uhéma øve bygdo okka . .»

Bare de ordene kom fra ham.

Dette var oppmuntringen stortingsmannen fikk — og takken for jernbanen. Iallfall av gravhaug-karene.