Internt referansenummer: 30.10.2014 – Mail
Kilde:
Gunnar E. Kristiansen

 

Barnelaget som ble borte

Av

Gunnar E. Kristiansen

 

Blant materialet etter Ramfløy Avholdslag på Kvaløya i Tromsø kommune finnes en kassabok for barnelaget «Framover» som på forsida har datoene 17. mai 1935, og «ny start 18. mai 1981. Dette barnelaget med tilknytning til Det Norske Totalavholdsselskap startet antagelig tidlig på 1930-tallet og holdt da på til ut 1949, men også i perioden 1981-1983. Gjennom regnskapet ser vi også en del av lagets aktiviteter.

Når startet den?

At foreninga må være eldre enn fra 1935 framgår av formuleringen «I kassa fra forrige år» som er den første innføringen som ble gjort med kr. 16,65 på debetsida den 14. april 1935. Av dette kan vi trekke en konklusjon om at foreningen i alle fall hadde eksistert i 1934. Og selv om vi ikke noen konkrete angivelser på årstall kan vi jo anta at foreningen var enda eldre. Den formodningen kan vi innta etter som laget i 1935 gikk til innkjøp av en ny kassabok som den gang kosta kr. 1,80 – hvilket indikerer at lagets forrige kassabok var utskrevet. Når vi dertil tar i betraktning at Ramfløy Avholdslag ble stiftet i 1907 – og at slike avholdslag gjerne fikk stifta et barnelag få år etter oppstarten, er det rimelig å anta at «Framover» kan ha vært stiftet i løpet av desenniet 1910-1920. Noe som forsterkes ved at vi i 1939 får vite at laget har innestående kr. 117,51 på konto i Tromsøysundets Sparebank – selv om overskuddet for årene 1935-1936 og 1937 ikke beløp seg til mer enn kr. 21,80. Likevel blir oppstartsår i nevnte desennium å regne som rene spekulasjoner.

Lotteri

Driftsmidler måtte de ha i barnelaget også. Etter all sannsynlighet benyttet de Ramfløy Avholdslag sitt hus; Slåttnes Forsamlingshus til sine møter og andre arrangementer, og da kassaboka aldri sier noe om husleie eller lignende, kan vi anta at de ikke ble ilagt noen leie for bruken av foreningshuset. I 1936 ble det imidlertid gitt 10 kroner som gave til Ramfløy fra Framover.

Det var likevel behov for et visst monn av penger til å drifte laget, og da var lotteri en fin og grei måte. 14. april 1935 ser vi at det kom inn kr. 1,80 på nummersalg, og 7. desember kom det inn kr. 1,20, mens resultatet den 29. desember ble kr. 4,80 – til sammen sju kroner og åtti øre.

Lotteriene i 1936 innbrakte kr.11,35, mens det i 1937 sank til kr 8,27. 1938 ble det gode resultater på loddsalget idet man fikk inn hele kr. 17,35. Seinere varierer dette mellom et par kroner og opp i ca. fem, før rekordårene 1944 – 1945 da det ble solgt lodder for henholdsvis kr. 40,83 og 47,60.

Julefest-tradisjon

Årets juletrefest i 1935 gikk av stabelen den 29. desember. Da ble det kjøpt inn brød for kr. 4,36 og sukker, kaffe og sjokolade med mere for kr. 19,25, melk for kr. 1,35 i tillegg til at de måtte betale en halvpart av juletreet med kr 1,25. Dessuten kosta julemaska, litt ost og noen servietter hele tre kroner og ti øre; altså kr. 29,31 til sammen. Men dette gikk bra det; for det ble betalt inngangspenger med kr 26,30, samt at ubrukte varer ble solgt for kr 5,21, slik at festen ga et overskudd på kr. 2,20.

Året etter ble litt bedre idet utgiftene da beløp seg til kr. 26,71 mot inntektene på kr. 29,58. Men i 1937 ble det ikke mer enn 50 øre i overskudd. Riktignok tok dette seg opp igjen, for i 1938 ble overskuddet på festen ble kr 8,20, for å stige til kr. 15,17 i 1939 og igjen synke til kr. 8,59 i 1940.

Medlemmer og aktivitet

Det er gode grunner til å anta at de som var med i barnelaget hadde foreldre som var med i Ramfløy Avholdslag. For året 1935 ser vi at tre barn har betalt kontingenten som var 25 øre per år. I 1936 kommer det kontingent fra sju. For 1937 er det bokført seks kontingenter, og det er siste gang vi ser denne posten i kassaboka, før det i 1940 dukker opp kr. 2,80 ført som «Innkommet i nr. og kontingent». Så er det igjen et opphold i noen år, men i 1944 betaler 21 kontingenten sin i februar og tre til i april med til sammen kr.6,-. Dette reduseres så til fem kroner i 1945 og to kroner i 1946 – for så aldri mer å dukke opp igjen.

Av dette og det at det i 1942 og 1943 ikke var noen aktivitet, samt at vi ser at lærer Alnes ble gitt en avskjedsgave den 6. juni 1944, kan vi så slutte at man ikke fikk skikkelig fart i barnelaget mellom 1938 og 1944. Kan hende var det lærer Alnes som fikk opp aktiviteten og tilslutningen, og at da han forlot bygda i 1944, kan det ha skjedd en gradvis hensykning.

Under alle omstendigheter viser kassaboka at fram til 1938 så ble det relativt jamnt arrangert møter i foreningen. Dette endres fra 1939 da det var bare to møter i henholdsvis oktober og november, i tillegg til juletrefesten, som da ble utskutt til 6. januar 1940. I 1940 var det ellers bare ett møte; i mars. Mens føringene viser at det i 1941 kun ble arrangert julefest (4. januar 1942), og at det verken i 1942 eller 1943 var noen aktivitet – selv om laget betalte 1/3 av juletrekostnadene i 1942.

Da Vinterkrigen brøt ut 30. november 1939 har nok dette også engasjert lederne for barnelaget, for vi ser at det ble «Gitt til Finnland Kr. 10,-».

Da laget ble reorganisert i 1981 ser vi at det ble kjøpt inn diverse hobbyartikler, som nok skulle være med på å aktivisere lagets nye medlemmer. Av regnskapsførselen for 1982 kan det se ut som laget hadde 17 medlemmer, idet man kjøpte inn 17 flasker brus til festen som ga en samlet inntekt på kr. 1068,10, slik at balanseposten 1982 ble kr. 484,55.

Økonomi

Lagets økonomi virker å ha vært sunn gjennom hele perioden fra 1935 til 1949, de eneste år det registreres underskudd var i 1945 og 1948, men overskuddet har selvsagt variert; fra 5,45 i 1935 via 6,06 i 1936 og 10,29 i 1937 til 25,55 i 1938 og 4,90 i 1939, 15,84 i 1940 og 11,75 i 1941, 5 kroner i 1943 og Kr. 4,83 i 1944 – før det altså ble et underskudd på kr. 2,33 i 1945 – noe som skyldtes at man betalte 50 kroner til Riksinnskuddet, som ble utbetalt igjen i 1946 – som da gjorde at laget fikk et overskudd på kr. 59,79 – som altså reelt sett var på kr. 9,79. I 1947 ble overskuddet en krone og sytti øre og i 1948 regnskapsførte man et underskudd på 95 øre. Siste år; 1949 ble det bokført et overskudd på kr 20,36, slik at den samlede kassabeholdning da var på kr 257,44.

Hvor dette beløpet havnet sier ikke kassaboka noe om, men vi finner at kassabeholdningen ved inngangen til 1983 var på kr. 484,55 – som mest sannsynlig seinere gikk inn i Ramfløy Avholdslags beholdning.

Så fortsettes det med kr. 1,80 på debetsida og Kr. 1,80 på kredit-sida der teksten er henholdsvis «innkommet i nummer» og «Ny kassa-bok».

Resultatet for 1935 ble ei kassabeholdning på kr. 22,60 etter 6 inntekts- og åtte utgiftsposter.

med alle fall holdt det gående til ut 1949. Kassaboka viser at

Det kan man lese seg til ved at kassabokas første debetpost er på kr. 16,65 med teksten «I kassa fra forrige år», samt at det siste års-regnskapet som ble innført var for 1949.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *