Internt referansenummer: 30.11.2014 – BOK
Kilde:
Bjørn og varg i Selbu og Tydal
Utgitt av Selbu og Tydal Historielag
Illustrert av Kolbjørn Lien
I kommisjon hos F. Bruns Bokhandel Forlag
Trondheim 1963

Basketaket mellom Ole Bønsen og bjørnen

Ved lærer Gullikstad

Bildet er kun et illustrasjonsbilde

Omkring året 1700 bodde i Serjantgården i Græsli en mann som hette Ole Bønsen. Han var født i Bønsgarden i Ås. Om ham lever følgende beretning:

En dag skulle Ole på jakt. Da han kom til «Storhogstret» på østsiden av Seteråa, støtte han på en bjørn som hadde sin residens i tykke granåsen der. Han hadde dårlig utrustning, geværet var upå-litelig og ikke beregnet på storvilt, men han sendte dog bamsen et skudd. Kulen traff dårlig, og virkningen ytret seg mer på sinnet enn skinnet hos bamsen. Den for løs på Ole, og en veldig brytekamp begynte. Etter et langvarig slagsmål, hvor de grundig gjennomprylte hverandre, fikk Ole se deler av skjegget sitt med kjøttstykker på ligge på marken. I forbitrelse over dette slegte han bjørnen fra seg, tok trøya og vikla den om hodet sitt og la seg så ned. Bjørnen trodde rimeligvis at Ole var død og begav seg ut på ei myr og kasta opp ei grav, som den falne skulle legges i. Ole la merke til dette og lista seg vekk. Forsiktig kløv han opp i et tre, men trøya lot han ligge. Da bjørnen kom og skulle ta og begrave «liket», fikk den et raserianfall da «liket» var borte. Den kasta geværet, rista trøya, og sprang så tilbake til grava og grov seg selv ned i den grav som var bestemt for motstanderen. Ole kom seg hjem til hustru og barn med sundflenget ansikt og klærne i filler.

En tid etter reiste han til byen (Trondheim) til en flink lege, og han fikk innlagt stykker av hønsekjøtt på de steder hvor kjøtt mangla. Men det sies at disse partier ble gule, og de holdt denne farge så lenge Ole levde.

— Hullet (grava) i Stormyra eksisterer fremdeles.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *